Valp eller omplasseringshund

[Renate Karlsen]

Hei

 

Eg har vært veldig bestemt egentlig på å skaffe meg en valp (8 uker gammel fra oppdretter), men eg har i senere tidspunkt vurdert om eg heller skal ta sjansen på en omplasseringshund, som f.eks. fra FANT eller FOD. Det skal da være en ung hund, helst ikke over 1 år for da er det fremdeles mulig å få de tilbake på helt rett kjør.

 

Men eg vil gjerne høre med dere hva dere mener?  Men vil gjerne hjelpe en hund som ikke har hatt det så bra.  Hva bør eg tenke på i anskaffelse av en omplasseringshund i motsetning til valp og motsatt. Både positive og negative ting

[simira]

Det er fordeler og ulemper med begge deler. Når det gjelder å hjelpe en hund som ikke har hatt det så bra, så er dette ofte hunder som er krevende, mye mer krevende enn valp, og du bør ha erfaring med hundetrening og gjerne problemadferd fra før. Når det er sagt så er det omplasseringshunder som har hatt det bra og fungerer helt utmerket, som jeg (etter mange år med problemhund) heller ville valgt. Fordelen med de er at du (forhåpentligvis, ikke nødvendigvis) slipper en del av grunnarbeidet med hustrening, båndtrening, alenetrening osv. Ulempen er at de har sine (u)vaner og rutiner og preging som du overhodet ikke har kontroll over, og som kan ta tid å forme, mye mer enn hos en valp som du får ved 8 ukers alder. Men du vet også kanskje litt mer om hvilke utfordringer du får.

Fordelen med en valp er jo nettopp det, du kan prege den og i stor grad forme den til din egen fra tidlig alder av, på godt og vondt. Selv synes jeg jobben med grunntreningen, hustreningen og bare modningen og alle fasene fra valp til voksen er mest slitsomt, og er ganske sikker på at det blir omplasseringshund neste gang. Men da får du nettopp en hund som du vet hva har gjennomgått i sin første levetid, og du har også muligheten til å velge en valp som med potensiale som passer deg.

[QUEST]

Hvorvidt du skal gå for valp eller omplasseringshund, avhenger av mange ting. Hvordan er din egen hund mot andre? Hvilken rase/mix tenker du på? Hvilken erfaring/ kunnskap har du ? 

Selv har jeg nesten bare omplasseringshunder , den yngste var bare 4 måneder da jeg overtok den( jeg var  eier nr.4...) og den eldste var 8 år. Nå har jeg jo hatt hund i mange år og stoler endel på magefølelsen , når jeg treffer en hund men like lite som du vet hva du får når du kjøper valp, overraskelser kan komme med voksne hunder også. 

Det er viktig t forrige eier/ omplasseringsted er ærlige når det kommer til hundens væremåte og årsaken til omplassering. Dog skal det sies at det i MANGE tilfeller ikke er hundene det er noe galt med men eierne. 

Størrelsen på hunden er ikke uten betydning( for min del, i alle fall) . En hund på 3 kilo med ett sterkt ressursforsvar, hadde ikke avskrekket meg men en hund på 50 kilo med samme ressursforsvar, hadde jeg nok styrt unna. Ikke fordi jeg tror det kunne vært en håpløs oppgave  men av sikkerhetsmessige grunner. 

[Orca]

Å ta en omplasseringshund kan gå kjempefint eller ikke kjempefint. Feks om du tar imot en snill og grei hund som kanskje har fått for lite oppmerksomhet/stimuli hos forrige eier osv. Men velger du å overta en med problemer må du være innstilt på dette. Er det første gang du skal ha hund, ville jeg styrt unna en med bagasje, og heller tatt en som omplasseres av enklere grunner som feks tidsmangel osv. 

 

En ting du må passe veldig på ved valg av omplasseringshund, er om det er mulig for separasjonsangst. Flere av FOD-hundene har sep-angst. Kamuflert i annonsene som "ikke så glad i å være alene" "trenger tilvenning til å være alene" "liker seg best sammen med eieren sin" osv. Ingen hunder LIKER å være alene - så når dette står, er jeg ganske sikker på at dette er en fin måte å si at hunden har separasjonsansgt på, og dette kan fort være årsaken til at hunden omplasseres. For uerfarne kan dette kanskje høres ut som et uskyldig problem som kun trengs litt tilvennning på, men ekte separasjonsangst krever månedsvis med trening, hvor hunden i tidsperioden aldri kan forlates alene lenger enn den er klar for. Med andre ord er ikke dette noe man kan satse på ordner seg i løpet av en ferie. Og om man så skaffer dagpass/hundebarnehage, er det utrolig vanskelig å få hverdagen til å gå opp når man på frititden skal trene hunden til å være alene. Sjansen for tilbakefall er der alltid, og da må man starte fra scratch. 

Om du feks ikke går på jobb eller skole, og har pass de gangene du må ut på noe, kan det gå fint, for da kan en ta den tiden det trenger, suksessraten ved sep.angsttrening er visstnok stor så lenge amn klarer gjennomføre treningen så gradvis som det trengs. Men om du har jobb eller skole ville jeg dessverre styrt unna, uansett hvor fantastisk hunden er ellers.

Det er ikke meningen å svartmale hunder med separasjonsangst, men jeg vil bare advare dersom du er uerfaren. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut men dessverre kan sep.angst sitte langt inne og det tar lang tid å trene på.Og med andre gjøremål i hverdagen er det vanskelig.

Hilsen eier av hund med separasjonsangst