Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okey, jeg mener ganske bestemt at hunden min er mørkredd, og det synes jeg ikke er noe trivelig for hennes del ,i og med at vi har en mørk tid i vente. 

I fjor vinter ble ble hun skremt opp og jagd av fremmede hunder, som kom busende ut fra "ingenting" 3 ganger. Hun ble så redd at hun stengte ut alt og bare løp. Før dette var ikke mørket noe problem, men henger enda i et år etter nå. 

Feks. Om sommeren slipper jeg henne ut i hagen på sommeren, hun rusler ut og tisser. Når det er mørk ut, står hun å bjeffer til mørket. 

På tur, går det greit nok om vi rører oss og ingen kommer plutselig på. Blir vi stillestående blir hun veldig engstelig.. Klenger, stirrer rundt seg, halen går ned, klar til å flykte, særlig om noen andre hunder "tror de ser noe". 

Om vi kan møte på noen tørr jeg ikke ha hennes løs, hun kan bli så redd at hun flykter som en hodeløs kylling. 

Går det ann å trene dette bedre? Hvordan? Tips? Synes det er så kjedelig for henne å være engstelig for mørket.

Skrevet

Jeg har et par som har vært "mørkeredde". Det har gått over. Ene dachsen min var tydelig ukomfortabel ute alene i mørket fram til kanskje to års alder. Så gikk det over. Hygenen hadde null søk i mørket som valp/unghund. Etter en del drev som gikk over fra dag til kveld, så kom hun over det, og er komfortabel uansett.

Skrevet

Er det Briard blandingen? (Mulig jeg husker feil person her nå)

Men de har vel hatt noe greier med mørkesyn. Eller husker jeg feil nå. @Siri 

Skrevet
1 time siden, JeanetteH skrev:

Er det Briard blandingen? (Mulig jeg husker feil person her nå)

Men de har vel hatt noe greier med mørkesyn. Eller husker jeg feil nå. @Siri 

Briard har hatt en sykdom som kalles nattblindhet, men det er en recessiv sykdom som aldri har vært påvist i Norge heldigvis :). Jeg antar dog at dette gjelder pyrren?  

Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Briard har hatt en sykdom som kalles nattblindhet, men det er en recessiv sykdom som aldri har vært påvist i Norge heldigvis :). Jeg antar dog at dette gjelder pyrren?  

pyrren ja. :)

  • Like 1
Skrevet

Mistenker samme om staffen her, han har ikke hatt noen kjipe episoder, og han har ikke vært "nok mørkredd" til at jeg ennå tenker veldig på det, men mistenker. Han virker redd fra tid til annen, og det skjer kun i mørket.

Tenker jo umiddelbart at eksponering er viktig, holde seg rolig selv, trene litt i mørket (trening på øvelser gir jo mestring og selvtillit)....

Ellers lurer jeg på å sjekke synet til min. Dessverre så har det blitt sånn at jeg selv ser dårligere i mørket, og jeg føler meg jo mer utrygg da, selv om jeg egentlig ikke føler meg så veldig utrygg. Kanskje min opplever det samme, eller kanskje han bare føler at jeg er dårligere til syns....? Min er passert 5 år, ikke opplevd det særlig med han tidligere. Men, han har vært vant til å gå med sin "bror" i 3 år, så kanskje det har noe med saken å gjøre...

Poenget er vel at årsakene kan være mange, men jeg er absolutt enig i at det ikke er særlig å se hunden sin være redd. Håper det kommer flere tips :)

Skrevet

Min er bare 1,5 år - og dermed bare halvåret de gangene hun ble skremt. 

Jeg også tenker at det er veldig fint for å få gode opplevelser i mørket, der vi går med andre hunder som ikke enser mørket. Problemet er vell størst når vi stopper opp, pause/tenne bål/griller. Hun bryr seg ikke like mye når vi er med andre hunder, og beveger oss, så lenge ingen av de andre "gjør noe ut av seg". På den forutsetning at vi ikke møter andre dyr/mennesker, eller noe tusler uti skogen :P

 

Skrevet

Min er også ekstra skeptisk i mørket. Skygger, bevegelser, mennesker, hunder osv. Han er jo fryktaggressiv ovenfor andre hunder i utgangspunktet, og mistenker han føler han har mindre kontroll over omgivelsene når det er mørkt, og dermed blir mer redd.

Skrevet

Vet ikke om det er noe godt råd, kan kun skrive ut i fra hva jeg selv hadde tenkt - jeg tror ikke jeg ville hengt meg så opp i det om hunden er 1,5 år, de gjør og får for seg så mye rart i den alderen. Så da er det kanskje bedre å bare late som ingenting....? Mine hadde i alle fall en del episoden jeg tilla spøkelsesalder på den tiden ;) Uansett, lykke til :) 

 

Skrevet

Kan hende det er en periode, men jeg selv tror ikke det :P Er bare når det det er mørkt, "normal hund" i lyset :lol:

Og jeg er ganske sikker på at det henger igjen av dårlige opplevelser av hva som har kommet ut av mørket. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...