Gå til innhold
Hundesonen.no

"Mørkredd"


Kristiin
 Share

Recommended Posts

Okey, jeg mener ganske bestemt at hunden min er mørkredd, og det synes jeg ikke er noe trivelig for hennes del ,i og med at vi har en mørk tid i vente. 

I fjor vinter ble ble hun skremt opp og jagd av fremmede hunder, som kom busende ut fra "ingenting" 3 ganger. Hun ble så redd at hun stengte ut alt og bare løp. Før dette var ikke mørket noe problem, men henger enda i et år etter nå. 

Feks. Om sommeren slipper jeg henne ut i hagen på sommeren, hun rusler ut og tisser. Når det er mørk ut, står hun å bjeffer til mørket. 

På tur, går det greit nok om vi rører oss og ingen kommer plutselig på. Blir vi stillestående blir hun veldig engstelig.. Klenger, stirrer rundt seg, halen går ned, klar til å flykte, særlig om noen andre hunder "tror de ser noe". 

Om vi kan møte på noen tørr jeg ikke ha hennes løs, hun kan bli så redd at hun flykter som en hodeløs kylling. 

Går det ann å trene dette bedre? Hvordan? Tips? Synes det er så kjedelig for henne å være engstelig for mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par som har vært "mørkeredde". Det har gått over. Ene dachsen min var tydelig ukomfortabel ute alene i mørket fram til kanskje to års alder. Så gikk det over. Hygenen hadde null søk i mørket som valp/unghund. Etter en del drev som gikk over fra dag til kveld, så kom hun over det, og er komfortabel uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Er det Briard blandingen? (Mulig jeg husker feil person her nå)

Men de har vel hatt noe greier med mørkesyn. Eller husker jeg feil nå. @Siri 

Briard har hatt en sykdom som kalles nattblindhet, men det er en recessiv sykdom som aldri har vært påvist i Norge heldigvis :). Jeg antar dog at dette gjelder pyrren?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker samme om staffen her, han har ikke hatt noen kjipe episoder, og han har ikke vært "nok mørkredd" til at jeg ennå tenker veldig på det, men mistenker. Han virker redd fra tid til annen, og det skjer kun i mørket.

Tenker jo umiddelbart at eksponering er viktig, holde seg rolig selv, trene litt i mørket (trening på øvelser gir jo mestring og selvtillit)....

Ellers lurer jeg på å sjekke synet til min. Dessverre så har det blitt sånn at jeg selv ser dårligere i mørket, og jeg føler meg jo mer utrygg da, selv om jeg egentlig ikke føler meg så veldig utrygg. Kanskje min opplever det samme, eller kanskje han bare føler at jeg er dårligere til syns....? Min er passert 5 år, ikke opplevd det særlig med han tidligere. Men, han har vært vant til å gå med sin "bror" i 3 år, så kanskje det har noe med saken å gjøre...

Poenget er vel at årsakene kan være mange, men jeg er absolutt enig i at det ikke er særlig å se hunden sin være redd. Håper det kommer flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er bare 1,5 år - og dermed bare halvåret de gangene hun ble skremt. 

Jeg også tenker at det er veldig fint for å få gode opplevelser i mørket, der vi går med andre hunder som ikke enser mørket. Problemet er vell størst når vi stopper opp, pause/tenne bål/griller. Hun bryr seg ikke like mye når vi er med andre hunder, og beveger oss, så lenge ingen av de andre "gjør noe ut av seg". På den forutsetning at vi ikke møter andre dyr/mennesker, eller noe tusler uti skogen :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også ekstra skeptisk i mørket. Skygger, bevegelser, mennesker, hunder osv. Han er jo fryktaggressiv ovenfor andre hunder i utgangspunktet, og mistenker han føler han har mindre kontroll over omgivelsene når det er mørkt, og dermed blir mer redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noe godt råd, kan kun skrive ut i fra hva jeg selv hadde tenkt - jeg tror ikke jeg ville hengt meg så opp i det om hunden er 1,5 år, de gjør og får for seg så mye rart i den alderen. Så da er det kanskje bedre å bare late som ingenting....? Mine hadde i alle fall en del episoden jeg tilla spøkelsesalder på den tiden ;) Uansett, lykke til :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...