Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og aktivtet + hundene går ikke overens


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, sniffsniff skrev:

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Sitat

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sniffsniff skrev:

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7. oktober 2016 at 8:44 AM, Sprettballen skrev:

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Det virker som at det begynner å gå seg til litt her også. Valpen har blitt flinkere til å holde litt avstand til gamla, og gamla har skjønt at valpen ikke er ute etter å ta henne hver gang hun nærmer seg. :D 

 

På 7. oktober 2016 at 10:45 AM, Caroline skrev:

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Prøver å variere med turer, lek ute, litt trening osv. Men jeg kan nok bli enda flinkere til å ta henne med på nye steder! Også er det nok lurt som du sier å venne de til at noen dager skjer det mye, og andre dager er rolige. 

Men hun slapper lite av inne, med mindre hun sover. Hun rusler rundt, stjeler ting, prøver å leke med de andre hundene, osv. Jeg leker ikke med henne inne, men hun har gnagebein og tyggeleker som hun får holde på med. Er dette noe som går seg til når hun blir eldre tror dere, at hun kan kose seg og slappe av litt mer?

Jeg har prøvd å gi henne mer mosjon siden sist, men det ser ikke ut som at det gjør så stor forskjell. I går var vi ute i over en time, i tillegg til at hun lekte og herjet med en annen valp. Hun var tydelig sliten, men når vi kom inn ville hun likevel ikke slå seg til ro. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...