Gå til innhold
Hundesonen.no

Avreagering..


Mud

Recommended Posts

Loke er altså "skuddredd" som jeg har nevnt tidligere.Jeg har selv aldri opplevd at han har reagert på skudd selv om de har vært ganske nære,men vi har alltid vært i bevegelse når det har smellt.

Det jeg har opplevd at han har reagert strerkt på derimot er fyrverkeri.Han var ikke mye høy i hatten nyttårsaften kan man si..

Men nå smeller det altså enda.Jeg bor på landet og det er fortsatt vinter og mørkt om kvelden ,så i harryland er det selvsagt fortsatt nyttårsaften.

I sted når jeg skulle til å sette Loke ut i båndet så smalt det opp en rakett rett mot oss.Jeg skvatt og bikkja skvatt og vi rygget inn og lukket døren etter oss.Loke gikk 2 ganger rundt seg selv og kikket noen sekunder ut det store vinduet for å forsikre seg om at det ikke kom fler skumlinger for så å legge seg i sengen sin og tygge videre på kraftbeinet sitt :)

Jeg synes ikke det er så ille jeg?Det er heller ikke noe problem å sette han ut i båndet igjenn 10 minutter etter at det har smellt så mye at han har hengt på veranda døren.Da er alt glemt liksom..

Jeg synes han har en veldig fin avreagering,men når mange mener at enhver hund som er redd for raketter og pang har en lavere terskel for redsel så blir jeg usikker..

Jeg ser jo på Loke som en nervesterk hund.

Kan det være at jeg er så vant med hunder som er fulle av nerver og ikke avreagerer overhodet (Pan og gamlegronnisen) at jeg rett og slett ikke ser helt klart?At jeg har for lave forventninger på hva en hund skal tåle fordi vel...jeg er litt dårlig vant?

Tanker og innspill?Verbal juling? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah... Ikke så lett å si om hunden har avreagert skikkelig. På FA ser man først etter en rekke påkjenninger hvorvidt hunden har avreagert eller ei. Stress lagrer seg opp, så en rekke belastninger etter hverandre gir vanligvis en god pekepinne på hundens nervekonstitusjon. Er han blitt testet enda?

Jeg skvatt og bikkja skvatt og vi rygget inn og lukket døren etter oss.

Fyyyy skamme seg! Som eier, så hund. Hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tanker:

Belgeren og min rase er hunder som gjerne reagerer litt før dem tenker. Jeg har opplevd at begge disse rasene er litt "rare" når det gjelder reaksjoner. Dem gjerne skvetter flere meter pga noe også går det 2sek så er dem på vei frem.

Mine tanker er at det er hunder som er kjappere i kroppen enn i hjernen :) Hvis man bare gir dem ett øyeblikk så løser dem det og avreagerer like kjapt som div andre raser. Dem bare MÅ ha noen "primadonna" nøkker først ;)

Feilen mange gjør er jo å forsterke den første reasjonen.... Som egentlig er "bena som løper fra hjernen".

Ja det var vel bare mine tanker om saken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke testet offisielt enda,men oppdretter fyrte av noen skudd for å se om han var brukshund matriale og svaret var et definitivt nei.Han ble solgt til meg med beskjed om at han sannsynligvis kanskje var skuddredd.Men så er det jo det at han har hatt flere eiere og denne testen ble utført etter at han kom tilbake til oppdretter første gang 6mnd gammel.Jeg tenker slik at han kan ha blitt trøstet i en situasjon med høye smell...

Han er jo tryggheten selv ellers ?Eller,han er jo belger så vi møter noen spøkels i hverdagen,men de sjekkes kjapt ut og alt er greit rett etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke testet offisielt enda,men oppdretter fyrte av noen skudd for å se om han var brukshund matriale og svaret var et definitivt nei.Han ble solgt til meg med beskjed om at han sannsynligvis kanskje var skuddredd.Men så er det jo det at han har hatt flere eiere og denne testen ble utført etter at han kom tilbake til oppdretter første gang 6mnd gammel.Jeg tenker slik at han kan ha blitt trøstet i en situasjon med høye smell...

Han er jo tryggheten selv ellers ?Eller,han er jo belger så vi møter noen spøkels i hverdagen,men de sjekkes kjapt ut og alt er greit rett etterpå.

Vilje og evne til å sjekke ut potensielle trusler er jo et vesentlig moment i disse testene. Hvordan er denne hunden i forhold til andre høye, brå lyder? Bilhorn, ungeskrik, skrammel fra kjeler på kjøkkenet osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilje og evne til å sjekke ut potensielle trusler er jo et vesentlig moment i disse testene. Hvordan er denne hunden i forhold til andre høye, brå lyder? Bilhorn, ungeskrik, skrammel fra kjeler på kjøkkenet osv?

Ingen reaksjon overhodet...Han spisset ørene når brannalarmen gikk rett over hodet på han da..Jeg har også hatt han med på jobb ved et par anledninger og der er det tildels mye støy.At ei pakke med fliser seila fra 2 m høyde og landet i betonggulvet et par meter fra han (det bråker!)var visst bare festlig.

Han er den tryggeste og mest selvsikkre hunden jeg har hatt bortsett fra JRT min så jeg får det ikke til å rime helt...

Det er bare høye skarpe smell han ikke liker..

Til sammenligning var Tolleren min redd klirring av vannskåler,møbler som var blitt flyttet,mennesker,hunder,stubber,lys som bevegde seg i mørket,nye lyder,møllers tran reklamen som Leo var med i etc...Men altså ikke høye smell.Han syntes raketter var festlig han!Den forrige gronnisen min var redd det meste inkl høye smell (bla gulv uten tepper)

Så jeg blir litt forvirret når det da altså skal være slik at skuddredde hunder har en lavere terskel for frykt.

Jeg vurderer å teste han offisielt men jeg er ikke sikker på om jeg skal gjøre det før eller etter vi har trent på skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke gikk 2 ganger rundt seg selv og kikket noen sekunder ut det store vinduet for å forsikre seg om at det ikke kom fler skumlinger for så å legge seg i sengen sin og tygge videre på kraftbeinet sitt ;)

Jeg synes ikke det er så ille jeg?

Nei, synes heller i det der var ille i det hele tatt. En skikkelig redd hund vil jo ikke klare å roe seg ned i det hele tatt og bare bli mer og mer stresset. Syns Loke hadde en fin avreagering jeg ;)

At han reagerer med ubehag på f.eks raketter kan jo ha med at bikkjer har mye bedre hørsel enn oss og det blir rett og slett vondt når det hviner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terskelen for skuddfasthet er nok høyere enn som så. En skuddfast hund skal rett etter at skuddet er falt, kunne fås inn i lek. Den skal også kunne gå inn i lek etter å ha overhørt skudd i passiv tilstand.

Nervesterk eller ikke? Tja, det er en definisjon. Din er jo ikke noe mentalt vrak lenge etterpå, slik noen stakkarer er - og det kan du være lykkelig for. Heller ikke flykter han hals over hode i vill panikk, slik jeg har sett hunder jeg har kjent (men gudskjelov ikke eid) stikke av etter et brått smell under en bytur. Han er nok en funksjonell og helt grei hund til hverdags, som du sikkert også vil få til å fungere under brukskonkurranser der skudd inngår - men som kanskje er mer iffy i forhold til en godkjenning. Men det vet jo ingen... før etter en test; hunder som virker sterke nok, kan stryke fordi totalbelastningen blir for stor.

Men kjente en hund som reagerer på skudd med å bjeffe iltert med halen rett til værs - den stryker også på testen, fordi den ikke blir ferdig der og da, man får den ikke til å avbryte dette og velge lek istedet. Denne hunden er også tvert ferdig med dette etter fem minutter og har "glemt" alt. Den strøk... selv om den ikke er "redd" i den forstand, men reagerer med å varsle og arge seg opp istedet. Likevel er den påkjent... Men igjen: Denne fungerer også som f... til hverdags, også rundt om nyttårsaften når det smeller i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terskelen for skuddfasthet er nok høyere enn som så. En skuddfast hund skal rett etter at skuddet er falt, kunne fås inn i lek. Den skal også kunne gå inn i lek etter å ha overhørt skudd i passiv tilstand.

Det klarer ikke Loke..og ved gjentatte smell så øker avreageringstiden drastisk...han må liksom rekke å avreagere første gangen før neste smell kommer.Men det jeg funderer på er om det er en lært frykt eller ikke.Han var mye verre på lyden av klikkeren og det er jo nå en betinget forsterker.Jeg har stor tro på at Loke kan trenes til å bli skuddfast før en eventuell test,men samtidig så tenker jeg at det er litt juks...Jeg innser at jeg vet veldig lite om dette her.Men det er fryktelig intressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er "juks".... tja, det kan du jo på en måte si. Jeg hadde jo ikke villet bruke en skuddberørt hund i avl, ikke på en rase som kan være nokså utsatt for denne problematikken. Og så er det jo det at oppdretter eventuelt kan "skryte" på seg bedre hunder enn reelt, bruke søsken uten tanke for dette etc. Men det er det eneste.... så lenge man ikke "lurer seg selv" :-)

Interessant - javisst!!! Også i at reaksjonsmåten kan endre seg med modenhet og alder også! Jeg har sett godt voksne hunder - seks-sju år gamle - gå funksjonsanalyse uoffisielt, for å vise, og det er uhyre interessant å se hva de kan lære seg å roe seg/hva erfaringer har lært dem, måter å reagere på - selv om man ser de blir påkjent.

Kanskje Lokefar hadde en noe lav terskel, og så ble skremt? Gode, solide og skuddfaste hunder tåler jo skudd selv om de ikke har NOEN erfaring med det. Andre blir helt greie dersom de får vennet seg til det gradvis og i en alder hvor de tåler det - da har de litt lav terskel, innbiller jeg meg; akkurat som de kan få seg en dårlig erfaring og så gå over sin noe lave terskel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..jeg har endel å tygge på her.Det er så utrolig vanskelig når jeg ikke vet med sikkerhet hva slags erfaringer han har gjort seg hos første eier.(eller hos noen av de foregående eierene/midlertidige hjemmene for den saks skyld,jeg har jo etterhvert skjønt at det er mye som ikke har blitt sagt..)

Men det er ingen tvil om at første eier hadde litt liten erfaring med en slik type hund og jeg mistenker som sagt at den første fryktreaksjonen kan ha blitt forsterket,

Oppdretter vil at han skal testes igjenn før h*n tar en avgjørelse på det med videre avl på både han og søsken.Jeg har en oppdretter som satser mest på bruks og er nøye på sånt, så jeg føler meg trygg på at oppdretter tar de rette avgjørelsene i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om å bruke hunden din i avl, påligger det deg straks et helt annet ansvar... i mine øyne: Et mye sterkere moralsk ansvar, og DA bør du ikke trene vekk den redselen og berørtheten du ser i hverdagen. Hvis du klarer det da; skuddene kommer på slutten av testen, så hunder på vippen blir gjerne "avslørt" her heldigvis.

Vet ikke hva KRAVET er, men skuddberørte hunder av raser som sliter med dette bør i mine øyne holdes utenfor. Som eier hadde jeg sagt nei... selv om oppdretter klarer å rasjonalisere det til "tidlige opplevelser" og "dum første eier".

For å si det slik: En GOD hund i så måte får ingen fryktreaksjon å forsterke...

For noe av det tristeste jeg ser, er hunder som er skuddredde som må takle for eksempel bylivet - med byggeplasser, motorsykler, helikoptre, fly og jagerfly, laserstråler i luften til festbruk, og festfyrverkeri og kanonsalutter mer enn bare på nyttårsaften. Bor du på landet, skånes hunden mer. Men tenk på potensielle nye eiere av avkommet.

Så der mener jeg DU kan si noe sjøl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det jeg som har det siste ordet og jeg er uansett overbevist om at oppdretter ikke ville bruke han hvis han er skuddberørt etter oppdretters oppfatning.Men uansett:det er en belger og uten å kunne påberope meg å være en ekspert på rasen så er det fort gjort for selv en stødig belger å skvette litt før de får tenkt seg om..for så å hente seg inn igjenn selvfølgelig.Og det er denne første reaksjonen her jeg mener kan ha blitt forsterket ved at han har blitt trøstet og dullet mye med.En ting har jeg lært av de belgerene jeg har hatt i livet mitt:du forteller ikke en belger at ting er litt farlig, da blir det nemlig livsfarlig.

Men så er det å i ettertid kunne skille mellom hva som er rasetypisk varhet og hva som er et reèllt problem...

Og det er ikke lett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om din hund, men jeg biter meg merke i følgende utsagn:

Men uansett:det er en belger og uten å kunne påberope meg å være en ekspert på rasen så er det fort gjort for selv en stødig belger å skvette litt før de får tenkt seg om..for så å hente seg inn igjenn selvfølgelig

Det er med sånne utsagn - man unnskylder en uønsket adferd med at det er jo en belger, eller en schäfer, eller en bordercollie eller hva som helst - jeg synes en del raseentusiaster stikker hodet i sanden og kanskje ikke VIL se at slik adferd ikke er så bra, og at man kanskje burde gjøre noe med avlen for å redusere forekomsten av en type adferd (som for de fleste ikke er ønskelig). Øhhhh... dette ble kanskje litt vagt, men for å si det sånn: Mange unnskylder paranoid adferd hos en belger med at jo - den er jo en belger. Men er det ønskelig at de har slik adferd ? Burde man stikke fingeren i jorda og tenke at SÅNN skal faktisk ikke en hund være, uansett rase ? Jeg bare lurer jeg da... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om din hund, men jeg biter meg merke i følgende utsagn:

Det er med sånne utsagn - man unnskylder en uønsket adferd med at det er jo en belger, eller en schäfer, eller en bordercollie eller hva som helst - jeg synes en del raseentusiaster stikker hodet i sanden og kanskje ikke VIL se at slik adferd ikke er så bra, og at man kanskje burde gjøre noe med avlen for å redusere forekomsten av en type adferd (som for de fleste ikke er ønskelig). Øhhhh... dette ble kanskje litt vagt, men for å si det sånn: Mange unnskylder paranoid adferd hos en belger med at jo - den er jo en belger. Men er det ønskelig at de har slik adferd ? Burde man stikke fingeren i jorda og tenke at SÅNN skal faktisk ikke en hund være, uansett rase ? Jeg bare lurer jeg da... :-)

Hva mener du? Er det liksom ikke ønskelig med skvetne og paranoide hunder?? :D:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om din hund, men jeg biter meg merke i følgende utsagn:

Det er med sånne utsagn - man unnskylder en uønsket adferd med at det er jo en belger, eller en schäfer, eller en bordercollie eller hva som helst - jeg synes en del raseentusiaster stikker hodet i sanden og kanskje ikke VIL se at slik adferd ikke er så bra, og at man kanskje burde gjøre noe med avlen for å redusere forekomsten av en type adferd (som for de fleste ikke er ønskelig). Øhhhh... dette ble kanskje litt vagt, men for å si det sånn: Mange unnskylder paranoid adferd hos en belger med at jo - den er jo en belger. Men er det ønskelig at de har slik adferd ? Burde man stikke fingeren i jorda og tenke at SÅNN skal faktisk ikke en hund være, uansett rase ? Jeg bare lurer jeg da... :-)

Vel jeg synes ikke en hund som skvetter første gang han hører et høyt pang er så innmari paranoid jeg da,jeg skvetter himmelhøyt selv jeg :lol: Jeg heller mot den oppfatningen at hunder som aldri reagerer i noen situasjoner stort sett er litt kjedelige sånn ellers og.Det er selve avreageringen etter smellet/annen eventuell "fare" jeg er opptatt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du? Er det liksom ikke ønskelig med skvetne og paranoide hunder??

Ehhhh... det finnes jo NOEN med en litt underlig form for ønsker, men... hhahahahhaa *kremt*

Men for å være litt mer seriøs: Dersom JEG som oppdretter av en rase som generelt ligger høyt på statistikken over hunder som utvikler skuddredsel, skulle velge avlshund, ville jeg neppe turt å ta sjansen på å bruke en hund som har utviklet skuddredsel, uavhengig av hvorfor.

Man kan jo også snu litt på flisa: tenk på alle de hundene rundt omkring som har uvettige eiere, men som likevel IKKE utvikler skuddredsel ? Jeg vil anta at disse hundene har en langt høyere terskel for å utvikle redsel for høye lyder, enn en som "lar seg lære" å bli redd skudd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...