Gå til innhold
Hundesonen.no

Passet en hund som viste seg å ha seperasjonsangst


Myndelove
 Share

Recommended Posts

Håper det er noen kloke hoder som kan gi meg ett godt råd her nå..

for en stund tilbake så sa jeg ja til å passe en hund i 14 dager ( den er  11 mnd gml) uken før den kom så kom min egen valp.

Ble fortalt at denne hunden var vant til å være i bur og trygg på dette når den var alene hjemme.. fortalte de at det var helt supert- at jeg ville benytte meg av muligheten til å la min egen valp få en god hjemme alene trening.. men så viser det seg at denne hunden  har sterk seperasjonsangst- uten bur så åpner han døren - uansett så hyler og skriker han så fort jeg går ut av døren.

Dette har da valpen min selvfølgelig kopiert.. så hva gjør jeg nå? 

Meningen er at jeg skal begynne på jobb igjen nå på mandag- i første omgang 3 timer 3 dager..  

Hvor lang tid bør jeg ta ekstra ferie for å starte treningen på nytt med min egen valp- ( han er 12 uker nå).. er det egentlig håp om å få det til?

Takker så mye for gode råd!

Tone ;-)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som folk mange ganger glemmer, er at en hund som kan være alene hjemme ikke nødvendigvis kan være alene på nye steder. Det er vel slik med denne hunden, som dessuten er en veldig ung hund.

En slik adferd kan lett smitte over på valpen din. Det var kanskje litt lite gjennomtenkt å passe en annen hund samtidig som du selv nettopp har fått valp. Men, men, nå er det allerede gjort. Hvor lang tid det tar før valpen din kan være hjemme alene er ikke lett å vite, men at det er håp at han en gang skal greie, det er helt klart. Det du kan gjøre nå mens du har den andre hunden, er å trene på å gå fra rommet å la de være alene sammen. Bruk gjerne et gitter, slik at de ikke kan følge etter deg. Men ikke la de være alene hjemme. Når den andre hunden er hentet må du begynne å la valpene være alene så lenge som den greier uten å bli urolig. Det kan gå fort, men det kan også ta lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge valpen din i utgangspunktet ikke har separasjonsangst så kan det gå seg til relativt greit det :) Det trenger ikke å være bare det at den har lært av den andre heller, men det at den en stundnå har hatt selskap og nå ikke har selskap lengre. Det reagerte min første hund på etter jeg passet hunden til ei venninne i 3 uker når min var 9 mnd. Min var vant til å være hjemme alene og taklet det fint, når passhunden dro etter 3 uker var det ikke så gøy lengre så da begynte hun å ule hele dagen. Her løste det seg med en liten pause bare, ha henne med i bilen en god stund for å bryte vanen også litt gradvis introduksjon til å være hjemme alene igjen. 

Det er selvsagt umulig å si på forhånd hvor lang tid det vil ta, men det er ikke nødvendigvis noe stort problem så ville ikke tatt sorgene på forskudd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar-)

Helt klart- angrer veldig nå i ettertid på at jeg sa ja til å passe den andre hunden, men jeg sa ja lenge før det var bestemt at jeg skulle ha valp,.. og etterpåklokskap er en utrolig fin ting.. så derfor vil jeg nå forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. De har fortalt meg at  å ja det stemmer- vi har slitt litt med det.. kjipt. 

Får

Men okey.. litt usikker på hvor mye valpen min har kopiert den andre- men i dag når jeg gikk ut med søpla så hørte jeg de begge 2.. forhåpentligvis så var det bare "støttehyl".

Får kjøre litt hjemmekontor første uken og ta det derifra.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...