Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håper det er noen kloke hoder som kan gi meg ett godt råd her nå..

for en stund tilbake så sa jeg ja til å passe en hund i 14 dager ( den er  11 mnd gml) uken før den kom så kom min egen valp.

Ble fortalt at denne hunden var vant til å være i bur og trygg på dette når den var alene hjemme.. fortalte de at det var helt supert- at jeg ville benytte meg av muligheten til å la min egen valp få en god hjemme alene trening.. men så viser det seg at denne hunden  har sterk seperasjonsangst- uten bur så åpner han døren - uansett så hyler og skriker han så fort jeg går ut av døren.

Dette har da valpen min selvfølgelig kopiert.. så hva gjør jeg nå? 

Meningen er at jeg skal begynne på jobb igjen nå på mandag- i første omgang 3 timer 3 dager..  

Hvor lang tid bør jeg ta ekstra ferie for å starte treningen på nytt med min egen valp- ( han er 12 uker nå).. er det egentlig håp om å få det til?

Takker så mye for gode råd!

Tone ;-)

 

 

Skrevet

Det som folk mange ganger glemmer, er at en hund som kan være alene hjemme ikke nødvendigvis kan være alene på nye steder. Det er vel slik med denne hunden, som dessuten er en veldig ung hund.

En slik adferd kan lett smitte over på valpen din. Det var kanskje litt lite gjennomtenkt å passe en annen hund samtidig som du selv nettopp har fått valp. Men, men, nå er det allerede gjort. Hvor lang tid det tar før valpen din kan være hjemme alene er ikke lett å vite, men at det er håp at han en gang skal greie, det er helt klart. Det du kan gjøre nå mens du har den andre hunden, er å trene på å gå fra rommet å la de være alene sammen. Bruk gjerne et gitter, slik at de ikke kan følge etter deg. Men ikke la de være alene hjemme. Når den andre hunden er hentet må du begynne å la valpene være alene så lenge som den greier uten å bli urolig. Det kan gå fort, men det kan også ta lang tid.

Skrevet

Så lenge valpen din i utgangspunktet ikke har separasjonsangst så kan det gå seg til relativt greit det :) Det trenger ikke å være bare det at den har lært av den andre heller, men det at den en stundnå har hatt selskap og nå ikke har selskap lengre. Det reagerte min første hund på etter jeg passet hunden til ei venninne i 3 uker når min var 9 mnd. Min var vant til å være hjemme alene og taklet det fint, når passhunden dro etter 3 uker var det ikke så gøy lengre så da begynte hun å ule hele dagen. Her løste det seg med en liten pause bare, ha henne med i bilen en god stund for å bryte vanen også litt gradvis introduksjon til å være hjemme alene igjen. 

Det er selvsagt umulig å si på forhånd hvor lang tid det vil ta, men det er ikke nødvendigvis noe stort problem så ville ikke tatt sorgene på forskudd :) 

Skrevet

Takk for svar-)

Helt klart- angrer veldig nå i ettertid på at jeg sa ja til å passe den andre hunden, men jeg sa ja lenge før det var bestemt at jeg skulle ha valp,.. og etterpåklokskap er en utrolig fin ting.. så derfor vil jeg nå forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. De har fortalt meg at  å ja det stemmer- vi har slitt litt med det.. kjipt. 

Får

Men okey.. litt usikker på hvor mye valpen min har kopiert den andre- men i dag når jeg gikk ut med søpla så hørte jeg de begge 2.. forhåpentligvis så var det bare "støttehyl".

Får kjøre litt hjemmekontor første uken og ta det derifra.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...