Gå til innhold
Hundesonen.no

Passet en hund som viste seg å ha seperasjonsangst


Myndelove
 Share

Recommended Posts

Håper det er noen kloke hoder som kan gi meg ett godt råd her nå..

for en stund tilbake så sa jeg ja til å passe en hund i 14 dager ( den er  11 mnd gml) uken før den kom så kom min egen valp.

Ble fortalt at denne hunden var vant til å være i bur og trygg på dette når den var alene hjemme.. fortalte de at det var helt supert- at jeg ville benytte meg av muligheten til å la min egen valp få en god hjemme alene trening.. men så viser det seg at denne hunden  har sterk seperasjonsangst- uten bur så åpner han døren - uansett så hyler og skriker han så fort jeg går ut av døren.

Dette har da valpen min selvfølgelig kopiert.. så hva gjør jeg nå? 

Meningen er at jeg skal begynne på jobb igjen nå på mandag- i første omgang 3 timer 3 dager..  

Hvor lang tid bør jeg ta ekstra ferie for å starte treningen på nytt med min egen valp- ( han er 12 uker nå).. er det egentlig håp om å få det til?

Takker så mye for gode råd!

Tone ;-)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som folk mange ganger glemmer, er at en hund som kan være alene hjemme ikke nødvendigvis kan være alene på nye steder. Det er vel slik med denne hunden, som dessuten er en veldig ung hund.

En slik adferd kan lett smitte over på valpen din. Det var kanskje litt lite gjennomtenkt å passe en annen hund samtidig som du selv nettopp har fått valp. Men, men, nå er det allerede gjort. Hvor lang tid det tar før valpen din kan være hjemme alene er ikke lett å vite, men at det er håp at han en gang skal greie, det er helt klart. Det du kan gjøre nå mens du har den andre hunden, er å trene på å gå fra rommet å la de være alene sammen. Bruk gjerne et gitter, slik at de ikke kan følge etter deg. Men ikke la de være alene hjemme. Når den andre hunden er hentet må du begynne å la valpene være alene så lenge som den greier uten å bli urolig. Det kan gå fort, men det kan også ta lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge valpen din i utgangspunktet ikke har separasjonsangst så kan det gå seg til relativt greit det :) Det trenger ikke å være bare det at den har lært av den andre heller, men det at den en stundnå har hatt selskap og nå ikke har selskap lengre. Det reagerte min første hund på etter jeg passet hunden til ei venninne i 3 uker når min var 9 mnd. Min var vant til å være hjemme alene og taklet det fint, når passhunden dro etter 3 uker var det ikke så gøy lengre så da begynte hun å ule hele dagen. Her løste det seg med en liten pause bare, ha henne med i bilen en god stund for å bryte vanen også litt gradvis introduksjon til å være hjemme alene igjen. 

Det er selvsagt umulig å si på forhånd hvor lang tid det vil ta, men det er ikke nødvendigvis noe stort problem så ville ikke tatt sorgene på forskudd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar-)

Helt klart- angrer veldig nå i ettertid på at jeg sa ja til å passe den andre hunden, men jeg sa ja lenge før det var bestemt at jeg skulle ha valp,.. og etterpåklokskap er en utrolig fin ting.. så derfor vil jeg nå forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. De har fortalt meg at  å ja det stemmer- vi har slitt litt med det.. kjipt. 

Får

Men okey.. litt usikker på hvor mye valpen min har kopiert den andre- men i dag når jeg gikk ut med søpla så hørte jeg de begge 2.. forhåpentligvis så var det bare "støttehyl".

Får kjøre litt hjemmekontor første uken og ta det derifra.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...