Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer om natten/separasjonsangst(?)


Helical
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Helical skrev:

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Det er jo ikke noe problem å ha hundene i sengen, selv om man ikke vil ha dem der senere, problemet kommer jo når man etter mas tar den opp likevell og "belønner" den adferden. For det valpen lærer da er jo at viss jeg gjør sånn så får jeg komme opp. Det vil jo fortsatt være mulig å endre på, men hver erfaring den har fått på at det fungerer å ikke gi seg vil jo føre til at den holder på desto lengre neste gang. 

Mitt forslag, ta en kveld der det ikke er noen hast med å få sove (altså en dag man ikke har noe spesielle planer dagen etter eller at man må opp tidlig e.l.), gå en grei runde med hunden som noe av det siste dere gjør før dere skal legge dere så hunden er litt sliten (og da kanskje gir seg litt raskere), gå å legg dere, ta med en bok eller noe å la det stå til. Kan jo prøve å gjøre dette på dagtid også, om det forstyrrer naboer på kvelden, bare trene på at du/dere er i sengen og han ligger på gulvet, evnt legg dere tidligere enn dere bruker å ta med en bok eller film på pc e.l. for å slå ihjel tiden og å få noe annet å tenke på.. Jeg er ikke så veldig god på å ignorere, så jeg personlig ville nok trent inn "legg deg" så den vet hva det betyr også avbrutt hver gang den begynner å bråke og tulle og bare geleidet den tilbake på plass å bedt den legge seg. Hopper den opp i sengen så er det bare å ta den ned igjen. 

Buret ville jeg ha droppet å ha stengt, ihvertfall til dere evt vet at det er nødvendig.. Spesielt de som driver å kaver og protesterer er kjempeskummelt i slike bur, som dere har sett selv, de kan henge seg fast både med munn, ben osv og det kan føre til store og stygge skader. Det med tygging kan jo bli bedre om dere bare får et litt mer positivt forhold til det og får brutt vanen, så ville bare ha unngått hele problemet til å begynne med. 

Uansett hva dere velger så velg en ting å hold dere til det og gjennomfør når dere begynner,det tar tid å bryte sånn adferd og å bytte mellom metoder vil bare forvirre de. Er det en kveld det bedre å bare ikke prøve enn å prøve også gi seg halvveis. 

Edit: Hvorvidt valpen har separasjonsangst eller ikke er jo vanskelig å si noe om herfra uten å ha sett den i forskjellige situasjoner og hvordan den reagerer. Mange kan reagere voldsomt på noe de ikke vil også uten at det nødvendigvis har noe med angst å gjøre. Men at den ikke liker å ligge i bur ved siden av sengen med folk rett ved tror jeg har lite med separasjonsangst å gjøre ihvertfall. Det har nok mer med at den ikke vil, den vil heller være i sengen med dere. At den sutrer når dere går på badet trenger heller ikke ha noe med separasjonsangst å gjøre, det har flere av mine valper gjort også, og den ene gjør det litt enda i en alder av snart to år, ingen av dem har eller har hatt problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min hund var på samme alder (i fjord sommer) så hadde jeg han i sengen. Han trengte den nærheten til han var 4-5 måneder. Etter det gikk det fint å sove på gulvet, i sin egen seng. Var en stund jeg måtte være streng å ta han ned fra sengen hver gang han gikk opp, men det gav han seg meg etter en måned. Nå legger han seg i sin egen seng,og kommer opp om morgenen for litt kos. 

Ellers så fikk du et veldig fint svar over her :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et klokt og godt svar, Malamuten. Betryggende at man også kan utsette litt også, Snoffe.  I natt sov han i buret sitt hele natten. Etter fire timer med klynking og to vellykkede forsøk i å komme seg opp i sengen. En beinhard natt både for far og valp altså, men vi fortsetter i samme tralten fremover.

Fikk en litt rar reaksjon da jeg sto opp og gikk bort til buret der han lå i dag morges. Kanskje han var trøtt, for han ble liggende i buret. Jeg så for meg at han ville bykse ut i total lykkerus. :) I dag merker jeg at han er litt annerledes. Nesten litt skeptisk til hva jeg skal finne på og fotfølger meg med enda større innsats. Men han er ikke like interessert i å ligge i fanget. De siste to ukene har han vært på fanget omtrent hver gang han har hatt muligheten. På eget initiativ altså, vi har aldri plassert han på fanget. Lurer på hvordan det blir nå i kveld. Ser for meg nye timer med klynking. :bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...