Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har en hund som heter Scarlett. Hun er blanding av Chihuahua, Boston Terrier og Yorkshire Terrier. Hun er 3 år, fyller snart 4.

Hver gang et barn på 3-10 års alderen kommer bort til henne og skal klappe henne blir hun drit redd og rygger bakover eller bjeffer. Hun bjeffer ikke mye, men bare sier i fra at hun ikke liker det. Hun var ikke redd for små unger før, men en dag så var hun det. Jeg tror at det er noe som har skjedd, men jeg vet ikke hva.

 

Noen tips som kam hjelpe med å få en hund som ikke er redd for små unger?

Hilsen fra hunde elsker.

Skrevet
7 minutter siden, Hunde elsker skrev:

Hei, jeg har en hund som heter Scarlett. Hun er blanding av Chihuahua, Boston Terrier og Yorkshire Terrier. Hun er 3 år, fyller snart 4.

Hver gang et barn på 3-10 års alderen kommer bort til henne og skal klappe henne blir hun drit redd og rygger bakover eller bjeffer. Hun bjeffer ikke mye, men bare sier i fra at hun ikke liker det. Hun var ikke redd for små unger før, men en dag så var hun det. Jeg tror at det er noe som har skjedd, men jeg vet ikke hva.

 

Noen tips som kam hjelpe med å få en hund som ikke er redd for små unger?

Hilsen fra hunde elsker.

Jeg ville begynt å styrt hilsesituasjonen, først kan jo du snakke litt med barnet som evt oppsøker dere så hunden får se litt på avstand, forklare for barnet at hunden er litt småredd og forklare opplegget om hun vil hilse/hjelpe til. Deretter kan du jo dele ut noen godbiter og få barnet til å sette seg ned på huk å la hunden komme bort selv for å ta godbiten. I starten ville jeg ikke latt noen klappe henne, bare la henne få bli litt trygg rundt barn også evt prøve med å bli klappet etterhvert, da gjerne start på samme måte med godbit osv først og velg gjerne ut barn som er rolige i starten og styr unna de som blir for voldsomme i sin tilnærming (altså ikke at de er "slemme" med hunden, men det virker jo mer voldsomt om det kommer noen som er veldig uforutsigbare og høyt og lavt enn noen som er roligere).

Skrevet

Velkommen til Hundesonen!

Om Scarlett var min, ville jeg så langt det lar seg gjøre forhindre at barn får hilst på henne - så hun slipper å lære gang på gang på at dette er ekkelt, og at hun tjener på å rygge unna.

Jeg vet at det ikke er like lett gjort som sagt - barn vet ikke at de skal spørre om lov før de hilser og klapper på en hund. Men jeg har tatt på meg rollen som "den sure naboen" flere ganger, og fortalt barn at det er IKKE lov til å klappe på hunden uten å spørre først. Og for å demonstrere at det er et reelt spørsmål og ikke bare en formalitet, har jeg byttet på om jeg sier nei eller ja, alt ettersom hva som passer - men jeg har ikke hunder som er redd barn. I Scarlets tilfelle ville jeg latt henne slippe å forholde seg til barn en stund, så hun kanskje kan få ristet dette av seg. Skal hun forholde seg til barn, må det være barn som ikke presser henne - for nå føler hun seg presset.

Har du barn i familien eller omgangskretsen som kan instrueres enda tydeligere? Om du kunne få besøk av barn som ignorerer Scarlet, slik at hun selv kan få tatt kontakt?

Hvis ikke, må du bygge positive forventninger i kontrollerte settinger - at hun får godbiter og kos av barn uten at det føles som tvang og press. Hun kan godt lokkes, men hun skal ikke måtte føle seg jaget.

Barn er ikke lette å instruere, og de er forutsigbare og annerledes i kroppsspråket sitt. Men det er mulig å gjennomføre, om en ikke går tur tvers gjennom en skolegård.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...