Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk/hunder fra avstand


Jeampi

Recommended Posts

Nå har jeg en hund som får det for seg noen ganger at den mannen der bort med mørke klær ser meget skummel ut og dermed må man prøve å skremme ham.

Hun setter i å bjeffe og jeg står der som en grønnsak og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Det jeg har gjort til nå er å overse mens jeg teller saaaaakte til ti, hundre ganger inni meg. For jeg er så utrolig LEI!!

Jeg har også klikker med meg, og jeg prøver å klikke når hun tier stille, men problemet er det at hun holder jo ikke munn før denne personen er laaangt ute av bildet (er så vidt hun ikke trekker pusten mellom bjeffene) og skal jeg da begynne å klikke for at hun er stille når det ikke er noe der?

Hva skal jeg gjøre?

Og si f.eks at vi kommer gående på et fortau da, og noen kommer mot oss. Hun setter i å bjeffe, jeg stanser helt opp og står klar med klikker (KAN jo være at hun bestemmer seg for å trekke pusten en gang!)

hun bjeffer,bjeffer,bjeffer og bjeffer.

Hva skal jeg gjøre i dette tilfellet? skal jeg bare fortsette og gå med stramt bånd forbi denne personen (slik at hun ikke får komme bort)

Har prøvd å la henne hilse også, og gi dem en godbit som hun kan få av dem så hun ser at de er helt ufarlige.

Jeg trenger litt råd og veiledning her! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en sitt og kontakt-kommando som funker?

Pommen "vår" er en smule bjeffete den også, spes når den går sammen med en av de to andre og er litt beskyttet og ikke får all oppmerksomheten fra fører.

Det vi gjorde da, vi ser en situasjon som kommer til å oppstå (eks en hund+fører "borti der"), begynner å kommandere og "småtrene litt", sitt, dekk, følg med, denne vei, andre vei, på plass, følg med, holde fokus, være opptatt, få belønning. Her et sted går jeg utfra du må inn med klikk og jumbobelønning et eller annet sted etterhvert som situasjonen nærmer seg.

Det vi i tillegg gjorde var at vi korrigerte (nei, følg med og kort napp, PS jeg vet, og det bruker ikke du :S) for så å bryte ut i jackpot når hun hørte etter.

I tillegg går vi inn og aktivt "beskytter", går imellom om det kommer en stor hund feks, så hun ikke føler hun øse seg opp for å bli kvitt ting. Tror ikke jeg ville løftet henne opp i en sånn setting med mindre det var en løshund på 70 kg som kom løpendes... Da ville jeg i så fall gjort det før hunden oppfattet situasjonen, altså du løfter henne bare fra hundens side "uten grunn" og går en annen vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp vært på temakveld hos "klikker-mannen" her hos oss. Det handlet om hverdagslydighet. Der snakket han om hvordan man kan venne til hundene å ikke hilse på alle. Kankje den sammen måten passer her...

"Når det kommer noen stopper man opp, får hunden ned i sitt. Klikk og godbit når hunden sitter rolig å ser på menneskene. Helt til de har gåt forbi. Etterhvert gjør man det samme mens man går forbi."

Kanskje dette er en måte å løse det på, at du begynner å klikke tidlig for at hun tier stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg pleier å klikke for kontakt lenge før hun selv ser hunden. Det er bare det at når hun ser den andre hunden (det er myyye mer ille med hunder enn mennesker. De klarer jeg å holde henne i kontakt, men ikke når hun ser andre hunder) så klikker det totalt for henne. Jeg har prøvd å overse, klike for kontakt (som hun da ALDRI kommer med når hun ser andre hunder) ta henne med meg og gå i andre retningen, stå helt i ro til hunden har passert osv osv osv.

Men jeg får henne bare ikke til å slutte. Og når vi møter andre hunder som er snille med henne så SKAL hun sjefe. Samma om det er en tispe på 14 år eller en hannhund på 1 år.

Hvis de viser tegn på å dominere henne så glefser hun eller prøver å få dem til å underkaste seg. Hun gir seg ALDRI. Jeg skjønner ikke hvorfor hun har blitt sånn for vi er ofte på ringtrening,utstillinger,agility trening osv. Så hun blir godt sosialisert.

Men hun hadde et uhell med en rottis blanding for et halvt år siden hvor hun da skulle sjefe over denne også. Det godtok ikke rottisen så den la henne i bakken med gapet.

Hun fikk absolutt ingen fysiske skader, men jeg er redd for at hun ble mentalt redd for store svarte hunder i ettertid, og dermed utagerer ekstra når hun ser dem.

Lyse store hunder er ikke på langt nær så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til mange gode råd her så vil jeg utfra egen erfaring anbefale deg å ha mye mer avstand i møter. Ikke alltid så lett men se etter en stikkvei el.l. som du kan gå ut på mens den andre hunden passerer. For hvis det du gjør nå ikke hjelper så må du senke kriteriene noe og jeg tror det er avstanden det står på her...

Jeg har mange ganger gått ut i skauen, ut i dyp snø o.l. når vi møter andre for å få god nok avstand til å få kontakt med hunden. Og for oss har det funka veldig bra. Jeg gikk ut i gata når ungene lekte som værst - stod på god avstand og belønnet for å holde kjeft og ha fokus på meg. Nærmet oss sakte men sikkert. Gikk ut når jeg visste alle skoleunga kom hjem. Når vi nå møter andre på tur så tar hun kontakt med meg og får selvfølgelig en skikkelig belønning for det. Med hunder jobber vi fremdeles med i møtesettinger men når jeg ser framgangen vi har hatt med mennesker, folk på ski, sykler, rollerblades o.l. så vet jeg at jeg vil få betalt for jobbinga etter hvert. Men når vi møter andre hunder så får jeg henne nå ned i sitt og så sitter hun der til de andre har passert - hvis ikke det er bestevennen vi møter da.. Da får de hilse og leke litt.

Og så skjer jo de litt overraskende møter hvor du er helt uforberedt og alt skjærer seg.. Da later jeg som ingenting og går videre. He-he.. noen ganger blir hunden min også litt gal når noen har en snål hatt eller bærer noe stort og rart med seg - spesielt i mørket.

Men det med andre hundemøter dere sliter litt med vet jeg alt for lite om.. Skikkelig liten sta jente dette :) Jeg ville vel bare unngått andre hundemøter framover. Ikke utsette hverken deg eller hund for dette. Vent å se om det hjelper å være borte fra andre hunder en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en hund som får det for seg noen ganger at den mannen der bort med mørke klær ser meget skummel ut og dermed må man prøve å skremme ham.

Hun setter i å bjeffe og jeg står der som en grønnsak og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Det jeg har gjort til nå er å overse mens jeg teller saaaaakte til ti, hundre ganger inni meg. For jeg er så utrolig LEI!!

Jeg har også klikker med meg, og jeg prøver å klikke når hun tier stille, men problemet er det at hun holder jo ikke munn før denne personen er laaangt ute av bildet (er så vidt hun ikke trekker pusten mellom bjeffene) og skal jeg da begynne å klikke for at hun er stille når det ikke er noe der?

Hva skal jeg gjøre?

Og si f.eks at vi kommer gående på et fortau da, og noen kommer mot oss. Hun setter i å bjeffe, jeg stanser helt opp og står klar med klikker (KAN jo være at hun bestemmer seg for å trekke pusten en gang!)

hun bjeffer,bjeffer,bjeffer og bjeffer.

Hva skal jeg gjøre i dette tilfellet? skal jeg bare fortsette og gå med stramt bånd forbi denne personen (slik at hun ikke får komme bort)

Har prøvd å la henne hilse også, og gi dem en godbit som hun kan få av dem så hun ser at de er helt ufarlige.

Jeg trenger litt råd og veiledning her! :)

Det viktigste du kan gjøre i et slikt tilfelle er å opptre kult og overlegent og ikke gi hunden noen som helst oppmersomhet. Du tar over kontrollen ved å på et tidlig tidpunkt, snu deg og forlate stedet med raske bestemte skritt. Selv om du har hunden i bånd, så bare gå, gå og gå raskt og målbevisst vekk fra situasjonen. Hvordan hunden takler at båndet blir stramt fordi du tverrsnur og går, finner den ut av på egen hånd. Når situasjonen er over og alt faller tilbake til gode gamle folder kan dere fortsette. Husk dette er en uforutsett situasjon og det er meget viktig å ta hunden raskt og bestemt ut av den. Ellers er jo dette en situasjon du må trene på, så avtale gjerne med noen som kan være markør og bruk gammel tilnærming med rett kriterie, belønning frekvens og timing
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...