Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som blir sliten av "ingenting"


Eska
 Share

Recommended Posts

I over en uke nå har Lewis, en flatcoated retriever på 3.5 år, blitt sliten av ingenting. Til å begynne med tenkte jeg det kom til å gå over om han fikk ro noen dager, så vi har tatt det med ro, gått langs asfalten (er en runde her på tre-fire kilometer) og ikke gjort noe tungt fysisk. Han henger bak i båndet på tur, går med munnen åpen og tunga ut selv om det ikke er varmt (rundt 10C), og han er helt utslått når vi kommer hjem selv om vi bare går en kilometer på flatmark. Det virker egentlig ikke som om han vil bli med ut en gang om det er tur og ikke bare ut i hagen, han legger seg ned i dørkarmen og er ikke interessert i at jeg har bånd eller noe annet. Han hadde svak feber på mandag, men har ikke målt ham til feber igjen.

Han er ikke apatisk, han blir med å leke med ball, han orker bare ikke så mye. Han følger med på beitedyr vi går forbi, men den energien han viser slukner når vi er forbi beiteområdet. Snur vi og går hjemover kvikner han også litt til, da går han omtrent i normalt tempo (og så sover han når vi kommer inn selv om vi knapt har vært utenfor døra). 

I tillegg er han blitt så var på lyder. Vanligvis bryr han seg ikke stort om at noen går i etasjen over, at en dør knirker, at noe blir lagt på et bord o.l., men nå kan han plutselig fare opp og begynne å bjeffe for den minste ting. Det skjer ikke hver gang det kommer en lyd, men ofte. I går da søsteren min kom hjem fra jobb begynte han å knurre i det hun kom inn døra (situasjonen var slik at han plutselig bestemte seg for å reagere på lyden av at hun kom inn i gangen, og da han begynte å blåse seg opp og bjeffe ba jeg ham sitte. Han sitter og følger med på døren, og når den åpnes begynner han å knurre. Det gikk fort over, og han har ikke gjort det igjen selv om det er flere som har gått i døren siden da, men han har aldri gjort det før..). Han pleier å bli bjeffete når han er syk.

Det ble tatt blodprøver på mandag, og det eneste unormale var en enslig forhøyet nyreverdi som veterinæren sa ikke betydde noe når det bare var den som var forhøyet (glemte å spørre hvilken), han hadde ikke betennelse og de andre prøvene var fine (uten at jeg vet nøyaktig hva hun sjekket, men det var en sånn standard-sak). Siden han ikke har blitt bedre skulle veterinæren be laboratoriet sjekke stoffskiftet hans. Hos veterinæren var han også mye roligere enn han pleier å være, men det kan ha med at det var et annet og mindre veterinærkontor (fra Bergen til Lofoten er det en viss forskjell).

Jeg har ikke tenkt over at han spiser eller drikker unormalt, men han har kanskje vært en anelse mer desperat etter å få mat den siste tiden. I slutten av mai/begynnelsen av juni haltet han på ene bakbenet ved to anledninger, vi gikk på fin sti og han haltet bare et par skritt før han gikk normalt, har ikke sett det siden.

Jeg håper jo det ikke er noe og at det går over, men om han bare var sliten syns jeg ikke det skulle tatt over ei uke..? Om det ikke går over, noen ideer til hva jeg kan be dyrlegen sjekke?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha sjekka stoffskiftet grundig, inkludert kortisol. Om dette er normalt ville jeg ha bedt om ultralyd av hjertet. Virusinfeksjoner på hjertemuskelen kan te seg slik du beskriver hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Toril skrev:

Borrelia kan du jo be dem sjekke for,uten at jeg er sikker på symptomene.

 

Han ble bitt av flått i begynnelsen av sesongen, men ikke sett siden. Er det noe som kan komme lenge etterpå?

1 time siden, JeanetteH skrev:

Har du sjekket hjerte hans? 

Nei, men om stoffskiftet kommer tilbake normalt skal jeg be om det. Takk for tips.

1 time siden, Stine skrev:

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Det virker jo overkommelig!

1 time siden, enna skrev:

Jeg ville ha sjekka stoffskiftet grundig, inkludert kortisol. Om dette er normalt ville jeg ha bedt om ultralyd av hjertet. Virusinfeksjoner på hjertemuskelen kan te seg slik du beskriver hunden din.

Veterinæren sa at blodprøvene som ble tatt på mandag også kunne brukes til å teste stoffskiftet, selv om det ikke ble gjort originalt. Inkluderer en slik test kortisol, om du vet det? Eller må vi stikke innom og ta flere blodprøver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Arielle skrev:

Hadde desverre akkurat samme oppførsel på min og der var det hjertesvikt. Gikk desverre veldig fort her og medisiner hjalp ikke så han ble avlivet under 1mnd etter at symptomene startet.

Jeg håper virkelig det ikke er noe sånt..!.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Eska said:

Veterinæren sa at blodprøvene som ble tatt på mandag også kunne brukes til å teste stoffskiftet, selv om det ikke ble gjort originalt. Inkluderer en slik test kortisol, om du vet det? Eller må vi stikke innom og ta flere blodprøver?

For å måle om frisetting av kortisol er normal, må man ta to prøver; en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Ev må man supplere med en såkallt dexametsaon-suppresjonstest for p sjekke binyrene - da tar man prøve om morgenen, hunden får deretter injisert dexametason og ny blodprøve tas 4 timer senere.
 

Og sjekk hjertet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertet han er fint!

Og nå har han blitt gradvis bedre dag for dag. Torsdagskvelden ville han bli med ut på tur, men han ble sliten. I går hadde han også lyst til å bli med ut, fremdeles sliten i oppoverbakke men ikke alt for ille, og i dag fikk han raptus i stua og mente det var på tide med en ordentlig tur. Har ikke sett ham sliten eller tungpustet i dag, mtp på solsteika vi har hatt. Litt ekkelt å ikke vite hva som skjedde og om han får det igjen, men enn så lenge virker han å komme seg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

De siste dagene har Lewis fått tilbakefall (men han har vel egentlig vært redusert hele sommeren, bare ikke like ekstremt som slutten av juni). Ny veterinærtime, og siden vi har flyttet til Tromsø og har vært på et "dyresykehus" ikke et lite lokalt veterinærkontor, ble det tatt prøver og røntgen på samme dag og vi fikk svarene etter å ha ventet litt. Blodprøvene er fine, ingen betennelse eller utslag på lever/nyre-verdier (hun tok bare standard-prøver). Røntgen derimot viste at det er noe i lungene hans.

Veterinær sa det kunne være arrvev fra lungebetennelsen han hadde for to år siden, men det er vel rart det skulle begynt å plage ham nå i så fall? Ut over det kunne det være "mye forskjellig", så til neste uke blir det CT-scan på oss for før det følte hun ikke hun kunne gi noen svar. Da får vi forhåpentligvis også sjekket ut urinveiene hans, for på toppen av det hele har han fått sin fjerde urinveisinfeksjon i sin korte levetid.

Noen som vet hva som kan sitte i lungene som ikke gir utslag på blodprøver? Allmentilstanden hans varierer, det var vel for to-tre dager siden han ble virkelig slapp, typ ikke ville gå ut om morgenen. I går ville han ikke ha maten sin, men spiste om han fikk egg eller noe rått kjøtt, i dag spiste han 3/4 av kveldsmaten sin nå nettopp, men frokost ville han ikke ha.

Blir noen rolige dager fremover til CT-scannen. Han skulle jo bli frisk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være "Mye rart". Primære lungesykdommer, dvs sykdommer som sitter i selve lungene/lungevevet. Fibrose, som kan være medfødt tilstand som utvikler seg over tid og først får symptomer når det kommet til et visst stadium,  (du har kanskje hørt om en genetisk tilstand hos mennesker som kalles "cystisk fibrose"). Eller det kan være tilstander i hjertet som pga trykkforhold "sprer seg" bak til lungene.
Lungetilstander kan også gi sekundær affeksjon av hjertet, og det hele blir en ond sikel som går stadig raskere. Økt infeksjonstendens kan i så fall tyde på at immunforsvaret er påvirket negativt av tilstanden.
Revmatiske sykdommer kan ramme alle indre organer, som både lunger, hjertet og nyrer. Ikke alle er like lett å avdekke ved utredning.
Hjerteorm regner jeg med at vetrinæren har sjekket han for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.6.2016 at 6:14 PM, Stine skrev:

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Min kortis er slik, går rolig på tur, virker sliten, han har også for lavt stoffskifte.

Jeg ville sjekket stoffskifte, hjertet og lunger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, enna skrev:

Det kan være "Mye rart". Primære lungesykdommer, dvs sykdommer som sitter i selve lungene/lungevevet. Fibrose, som kan være medfødt tilstand som utvikler seg over tid og først får symptomer når det kommet til et visst stadium,  (du har kanskje hørt om en genetisk tilstand hos mennesker som kalles "cystisk fibrose"). Eller det kan være tilstander i hjertet som pga trykkforhold "sprer seg" bak til lungene.
Lungetilstander kan også gi sekundær affeksjon av hjertet, og det hele blir en ond sikel som går stadig raskere. Økt infeksjonstendens kan i så fall tyde på at immunforsvaret er påvirket negativt av tilstanden.
Revmatiske sykdommer kan ramme alle indre organer, som både lunger, hjertet og nyrer. Ikke alle er like lett å avdekke ved utredning.
Hjerteorm regner jeg med at vetrinæren har sjekket han for.

Takk for grundig svar. Ingen av de lungetilstandene virket som noe som hunden kan behandles for/er skaden alt skjedd så går det bare en vei? Hjerteorm har jeg ikke hørt nevnt av noen av veterinærene, men jeg kan ikke skjønne hvor han skulle ha blitt smittet i så fall. Det er vel ikke vanlig i Norge?

6 timer siden, Red Merle skrev:

Min kortis er slik, går rolig på tur, virker sliten, han har også for lavt stoffskifte.

Jeg ville sjekket stoffskifte, hjertet og lunger.

Jeg har kanskje glemt å si det, men stoffskiftet ble testet i sommer, og blodprøvene var fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Forsikringsselskapet mente ct var unødvendig, og rtg-bildet endte opp hos en radiolog som sier at hjertet er forstørret på venstre side mens han ikke kunne se noe på lungene.

Symptomer pr nå:

Lite matlyst, lett sliten, gretten/reaktiv på lyder om han har overanstrengt seg (kommer litt an på dagsformen hva som plutselig er for mye for ham).

Han har ikke vann noe sted i kroppen, og når veterinæren lyttet høres hjertet fremdeles fint ut. Vi skal få tatt ultralyd om litt over ei uke, om spesialisten kunne skvise inn en til (hun er egentlig fullbooket) som kanskje kunne si noe om årsak. Men å lese på google var jo ikke akkurat oppløftende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...