Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I over en uke nå har Lewis, en flatcoated retriever på 3.5 år, blitt sliten av ingenting. Til å begynne med tenkte jeg det kom til å gå over om han fikk ro noen dager, så vi har tatt det med ro, gått langs asfalten (er en runde her på tre-fire kilometer) og ikke gjort noe tungt fysisk. Han henger bak i båndet på tur, går med munnen åpen og tunga ut selv om det ikke er varmt (rundt 10C), og han er helt utslått når vi kommer hjem selv om vi bare går en kilometer på flatmark. Det virker egentlig ikke som om han vil bli med ut en gang om det er tur og ikke bare ut i hagen, han legger seg ned i dørkarmen og er ikke interessert i at jeg har bånd eller noe annet. Han hadde svak feber på mandag, men har ikke målt ham til feber igjen.

Han er ikke apatisk, han blir med å leke med ball, han orker bare ikke så mye. Han følger med på beitedyr vi går forbi, men den energien han viser slukner når vi er forbi beiteområdet. Snur vi og går hjemover kvikner han også litt til, da går han omtrent i normalt tempo (og så sover han når vi kommer inn selv om vi knapt har vært utenfor døra). 

I tillegg er han blitt så var på lyder. Vanligvis bryr han seg ikke stort om at noen går i etasjen over, at en dør knirker, at noe blir lagt på et bord o.l., men nå kan han plutselig fare opp og begynne å bjeffe for den minste ting. Det skjer ikke hver gang det kommer en lyd, men ofte. I går da søsteren min kom hjem fra jobb begynte han å knurre i det hun kom inn døra (situasjonen var slik at han plutselig bestemte seg for å reagere på lyden av at hun kom inn i gangen, og da han begynte å blåse seg opp og bjeffe ba jeg ham sitte. Han sitter og følger med på døren, og når den åpnes begynner han å knurre. Det gikk fort over, og han har ikke gjort det igjen selv om det er flere som har gått i døren siden da, men han har aldri gjort det før..). Han pleier å bli bjeffete når han er syk.

Det ble tatt blodprøver på mandag, og det eneste unormale var en enslig forhøyet nyreverdi som veterinæren sa ikke betydde noe når det bare var den som var forhøyet (glemte å spørre hvilken), han hadde ikke betennelse og de andre prøvene var fine (uten at jeg vet nøyaktig hva hun sjekket, men det var en sånn standard-sak). Siden han ikke har blitt bedre skulle veterinæren be laboratoriet sjekke stoffskiftet hans. Hos veterinæren var han også mye roligere enn han pleier å være, men det kan ha med at det var et annet og mindre veterinærkontor (fra Bergen til Lofoten er det en viss forskjell).

Jeg har ikke tenkt over at han spiser eller drikker unormalt, men han har kanskje vært en anelse mer desperat etter å få mat den siste tiden. I slutten av mai/begynnelsen av juni haltet han på ene bakbenet ved to anledninger, vi gikk på fin sti og han haltet bare et par skritt før han gikk normalt, har ikke sett det siden.

Jeg håper jo det ikke er noe og at det går over, men om han bare var sliten syns jeg ikke det skulle tatt over ei uke..? Om det ikke går over, noen ideer til hva jeg kan be dyrlegen sjekke?

 

Skrevet

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Skrevet

Jeg ville ha sjekka stoffskiftet grundig, inkludert kortisol. Om dette er normalt ville jeg ha bedt om ultralyd av hjertet. Virusinfeksjoner på hjertemuskelen kan te seg slik du beskriver hunden din.

Skrevet
1 time siden, Toril skrev:

Borrelia kan du jo be dem sjekke for,uten at jeg er sikker på symptomene.

 

Han ble bitt av flått i begynnelsen av sesongen, men ikke sett siden. Er det noe som kan komme lenge etterpå?

1 time siden, JeanetteH skrev:

Har du sjekket hjerte hans? 

Nei, men om stoffskiftet kommer tilbake normalt skal jeg be om det. Takk for tips.

1 time siden, Stine skrev:

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Det virker jo overkommelig!

1 time siden, enna skrev:

Jeg ville ha sjekka stoffskiftet grundig, inkludert kortisol. Om dette er normalt ville jeg ha bedt om ultralyd av hjertet. Virusinfeksjoner på hjertemuskelen kan te seg slik du beskriver hunden din.

Veterinæren sa at blodprøvene som ble tatt på mandag også kunne brukes til å teste stoffskiftet, selv om det ikke ble gjort originalt. Inkluderer en slik test kortisol, om du vet det? Eller må vi stikke innom og ta flere blodprøver?

Skrevet

Hadde desverre akkurat samme oppførsel på min og der var det hjertesvikt. Gikk desverre veldig fort her og medisiner hjalp ikke så han ble avlivet under 1mnd etter at symptomene startet.

Skrevet
Akkurat nå, Arielle skrev:

Hadde desverre akkurat samme oppførsel på min og der var det hjertesvikt. Gikk desverre veldig fort her og medisiner hjalp ikke så han ble avlivet under 1mnd etter at symptomene startet.

Jeg håper virkelig det ikke er noe sånt..!.

Skrevet
3 hours ago, Eska said:

Veterinæren sa at blodprøvene som ble tatt på mandag også kunne brukes til å teste stoffskiftet, selv om det ikke ble gjort originalt. Inkluderer en slik test kortisol, om du vet det? Eller må vi stikke innom og ta flere blodprøver?

For å måle om frisetting av kortisol er normal, må man ta to prøver; en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Ev må man supplere med en såkallt dexametsaon-suppresjonstest for p sjekke binyrene - da tar man prøve om morgenen, hunden får deretter injisert dexametason og ny blodprøve tas 4 timer senere.
 

Og sjekk hjertet...

Skrevet

Da skal vi til dyrlegen og få sjekket hjertet i morgen tidlig, tror ikke resultatet på stoffskifteprøven er kommet til da (sneglepost), men skal høre om kortisoltest.

Skrevet

Hjertet han er fint!

Og nå har han blitt gradvis bedre dag for dag. Torsdagskvelden ville han bli med ut på tur, men han ble sliten. I går hadde han også lyst til å bli med ut, fremdeles sliten i oppoverbakke men ikke alt for ille, og i dag fikk han raptus i stua og mente det var på tide med en ordentlig tur. Har ikke sett ham sliten eller tungpustet i dag, mtp på solsteika vi har hatt. Litt ekkelt å ikke vite hva som skjedde og om han får det igjen, men enn så lenge virker han å komme seg.

  • Like 7
  • 1 month later...
Skrevet

De siste dagene har Lewis fått tilbakefall (men han har vel egentlig vært redusert hele sommeren, bare ikke like ekstremt som slutten av juni). Ny veterinærtime, og siden vi har flyttet til Tromsø og har vært på et "dyresykehus" ikke et lite lokalt veterinærkontor, ble det tatt prøver og røntgen på samme dag og vi fikk svarene etter å ha ventet litt. Blodprøvene er fine, ingen betennelse eller utslag på lever/nyre-verdier (hun tok bare standard-prøver). Røntgen derimot viste at det er noe i lungene hans.

Veterinær sa det kunne være arrvev fra lungebetennelsen han hadde for to år siden, men det er vel rart det skulle begynt å plage ham nå i så fall? Ut over det kunne det være "mye forskjellig", så til neste uke blir det CT-scan på oss for før det følte hun ikke hun kunne gi noen svar. Da får vi forhåpentligvis også sjekket ut urinveiene hans, for på toppen av det hele har han fått sin fjerde urinveisinfeksjon i sin korte levetid.

Noen som vet hva som kan sitte i lungene som ikke gir utslag på blodprøver? Allmentilstanden hans varierer, det var vel for to-tre dager siden han ble virkelig slapp, typ ikke ville gå ut om morgenen. I går ville han ikke ha maten sin, men spiste om han fikk egg eller noe rått kjøtt, i dag spiste han 3/4 av kveldsmaten sin nå nettopp, men frokost ville han ikke ha.

Blir noen rolige dager fremover til CT-scannen. Han skulle jo bli frisk :(

Skrevet

Det kan være "Mye rart". Primære lungesykdommer, dvs sykdommer som sitter i selve lungene/lungevevet. Fibrose, som kan være medfødt tilstand som utvikler seg over tid og først får symptomer når det kommet til et visst stadium,  (du har kanskje hørt om en genetisk tilstand hos mennesker som kalles "cystisk fibrose"). Eller det kan være tilstander i hjertet som pga trykkforhold "sprer seg" bak til lungene.
Lungetilstander kan også gi sekundær affeksjon av hjertet, og det hele blir en ond sikel som går stadig raskere. Økt infeksjonstendens kan i så fall tyde på at immunforsvaret er påvirket negativt av tilstanden.
Revmatiske sykdommer kan ramme alle indre organer, som både lunger, hjertet og nyrer. Ikke alle er like lett å avdekke ved utredning.
Hjerteorm regner jeg med at vetrinæren har sjekket han for.

Skrevet
På 29.6.2016 at 6:14 PM, Stine skrev:

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Min kortis er slik, går rolig på tur, virker sliten, han har også for lavt stoffskifte.

Jeg ville sjekket stoffskifte, hjertet og lunger.

Skrevet
6 timer siden, enna skrev:

Det kan være "Mye rart". Primære lungesykdommer, dvs sykdommer som sitter i selve lungene/lungevevet. Fibrose, som kan være medfødt tilstand som utvikler seg over tid og først får symptomer når det kommet til et visst stadium,  (du har kanskje hørt om en genetisk tilstand hos mennesker som kalles "cystisk fibrose"). Eller det kan være tilstander i hjertet som pga trykkforhold "sprer seg" bak til lungene.
Lungetilstander kan også gi sekundær affeksjon av hjertet, og det hele blir en ond sikel som går stadig raskere. Økt infeksjonstendens kan i så fall tyde på at immunforsvaret er påvirket negativt av tilstanden.
Revmatiske sykdommer kan ramme alle indre organer, som både lunger, hjertet og nyrer. Ikke alle er like lett å avdekke ved utredning.
Hjerteorm regner jeg med at vetrinæren har sjekket han for.

Takk for grundig svar. Ingen av de lungetilstandene virket som noe som hunden kan behandles for/er skaden alt skjedd så går det bare en vei? Hjerteorm har jeg ikke hørt nevnt av noen av veterinærene, men jeg kan ikke skjønne hvor han skulle ha blitt smittet i så fall. Det er vel ikke vanlig i Norge?

6 timer siden, Red Merle skrev:

Min kortis er slik, går rolig på tur, virker sliten, han har også for lavt stoffskifte.

Jeg ville sjekket stoffskifte, hjertet og lunger.

Jeg har kanskje glemt å si det, men stoffskiftet ble testet i sommer, og blodprøvene var fine.

Guest Belgerpia
Skrevet

Få sjekket milten. Det der høres ut som hvordan Noah var rett før han ble skikkelig dårlig.  Ta ultralyd av milt og sjekk om han har cyster.

Skrevet
1 time siden, Anooni skrev:

Ønsker dere lykke til, jeg. Og krysser fingrer og tær for at det ikke er noe alvorlig :hug:Masse lykke til! 

Takk!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Forsikringsselskapet mente ct var unødvendig, og rtg-bildet endte opp hos en radiolog som sier at hjertet er forstørret på venstre side mens han ikke kunne se noe på lungene.

Symptomer pr nå:

Lite matlyst, lett sliten, gretten/reaktiv på lyder om han har overanstrengt seg (kommer litt an på dagsformen hva som plutselig er for mye for ham).

Han har ikke vann noe sted i kroppen, og når veterinæren lyttet høres hjertet fremdeles fint ut. Vi skal få tatt ultralyd om litt over ei uke, om spesialisten kunne skvise inn en til (hun er egentlig fullbooket) som kanskje kunne si noe om årsak. Men å lese på google var jo ikke akkurat oppløftende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...