Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I over en uke nå har Lewis, en flatcoated retriever på 3.5 år, blitt sliten av ingenting. Til å begynne med tenkte jeg det kom til å gå over om han fikk ro noen dager, så vi har tatt det med ro, gått langs asfalten (er en runde her på tre-fire kilometer) og ikke gjort noe tungt fysisk. Han henger bak i båndet på tur, går med munnen åpen og tunga ut selv om det ikke er varmt (rundt 10C), og han er helt utslått når vi kommer hjem selv om vi bare går en kilometer på flatmark. Det virker egentlig ikke som om han vil bli med ut en gang om det er tur og ikke bare ut i hagen, han legger seg ned i dørkarmen og er ikke interessert i at jeg har bånd eller noe annet. Han hadde svak feber på mandag, men har ikke målt ham til feber igjen.

Han er ikke apatisk, han blir med å leke med ball, han orker bare ikke så mye. Han følger med på beitedyr vi går forbi, men den energien han viser slukner når vi er forbi beiteområdet. Snur vi og går hjemover kvikner han også litt til, da går han omtrent i normalt tempo (og så sover han når vi kommer inn selv om vi knapt har vært utenfor døra). 

I tillegg er han blitt så var på lyder. Vanligvis bryr han seg ikke stort om at noen går i etasjen over, at en dør knirker, at noe blir lagt på et bord o.l., men nå kan han plutselig fare opp og begynne å bjeffe for den minste ting. Det skjer ikke hver gang det kommer en lyd, men ofte. I går da søsteren min kom hjem fra jobb begynte han å knurre i det hun kom inn døra (situasjonen var slik at han plutselig bestemte seg for å reagere på lyden av at hun kom inn i gangen, og da han begynte å blåse seg opp og bjeffe ba jeg ham sitte. Han sitter og følger med på døren, og når den åpnes begynner han å knurre. Det gikk fort over, og han har ikke gjort det igjen selv om det er flere som har gått i døren siden da, men han har aldri gjort det før..). Han pleier å bli bjeffete når han er syk.

Det ble tatt blodprøver på mandag, og det eneste unormale var en enslig forhøyet nyreverdi som veterinæren sa ikke betydde noe når det bare var den som var forhøyet (glemte å spørre hvilken), han hadde ikke betennelse og de andre prøvene var fine (uten at jeg vet nøyaktig hva hun sjekket, men det var en sånn standard-sak). Siden han ikke har blitt bedre skulle veterinæren be laboratoriet sjekke stoffskiftet hans. Hos veterinæren var han også mye roligere enn han pleier å være, men det kan ha med at det var et annet og mindre veterinærkontor (fra Bergen til Lofoten er det en viss forskjell).

Jeg har ikke tenkt over at han spiser eller drikker unormalt, men han har kanskje vært en anelse mer desperat etter å få mat den siste tiden. I slutten av mai/begynnelsen av juni haltet han på ene bakbenet ved to anledninger, vi gikk på fin sti og han haltet bare et par skritt før han gikk normalt, har ikke sett det siden.

Jeg håper jo det ikke er noe og at det går over, men om han bare var sliten syns jeg ikke det skulle tatt over ei uke..? Om det ikke går over, noen ideer til hva jeg kan be dyrlegen sjekke?

 

Skrevet

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Skrevet

Jeg ville ha sjekka stoffskiftet grundig, inkludert kortisol. Om dette er normalt ville jeg ha bedt om ultralyd av hjertet. Virusinfeksjoner på hjertemuskelen kan te seg slik du beskriver hunden din.

Skrevet
1 time siden, Toril skrev:

Borrelia kan du jo be dem sjekke for,uten at jeg er sikker på symptomene.

 

Han ble bitt av flått i begynnelsen av sesongen, men ikke sett siden. Er det noe som kan komme lenge etterpå?

1 time siden, JeanetteH skrev:

Har du sjekket hjerte hans? 

Nei, men om stoffskiftet kommer tilbake normalt skal jeg be om det. Takk for tips.

1 time siden, Stine skrev:

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Det virker jo overkommelig!

1 time siden, enna skrev:

Jeg ville ha sjekka stoffskiftet grundig, inkludert kortisol. Om dette er normalt ville jeg ha bedt om ultralyd av hjertet. Virusinfeksjoner på hjertemuskelen kan te seg slik du beskriver hunden din.

Veterinæren sa at blodprøvene som ble tatt på mandag også kunne brukes til å teste stoffskiftet, selv om det ikke ble gjort originalt. Inkluderer en slik test kortisol, om du vet det? Eller må vi stikke innom og ta flere blodprøver?

Skrevet

Hadde desverre akkurat samme oppførsel på min og der var det hjertesvikt. Gikk desverre veldig fort her og medisiner hjalp ikke så han ble avlivet under 1mnd etter at symptomene startet.

Skrevet
Akkurat nå, Arielle skrev:

Hadde desverre akkurat samme oppførsel på min og der var det hjertesvikt. Gikk desverre veldig fort her og medisiner hjalp ikke så han ble avlivet under 1mnd etter at symptomene startet.

Jeg håper virkelig det ikke er noe sånt..!.

Skrevet
3 hours ago, Eska said:

Veterinæren sa at blodprøvene som ble tatt på mandag også kunne brukes til å teste stoffskiftet, selv om det ikke ble gjort originalt. Inkluderer en slik test kortisol, om du vet det? Eller må vi stikke innom og ta flere blodprøver?

For å måle om frisetting av kortisol er normal, må man ta to prøver; en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Ev må man supplere med en såkallt dexametsaon-suppresjonstest for p sjekke binyrene - da tar man prøve om morgenen, hunden får deretter injisert dexametason og ny blodprøve tas 4 timer senere.
 

Og sjekk hjertet...

Skrevet

Da skal vi til dyrlegen og få sjekket hjertet i morgen tidlig, tror ikke resultatet på stoffskifteprøven er kommet til da (sneglepost), men skal høre om kortisoltest.

Skrevet

Hjertet han er fint!

Og nå har han blitt gradvis bedre dag for dag. Torsdagskvelden ville han bli med ut på tur, men han ble sliten. I går hadde han også lyst til å bli med ut, fremdeles sliten i oppoverbakke men ikke alt for ille, og i dag fikk han raptus i stua og mente det var på tide med en ordentlig tur. Har ikke sett ham sliten eller tungpustet i dag, mtp på solsteika vi har hatt. Litt ekkelt å ikke vite hva som skjedde og om han får det igjen, men enn så lenge virker han å komme seg.

  • Like 7
  • 1 month later...
Skrevet

De siste dagene har Lewis fått tilbakefall (men han har vel egentlig vært redusert hele sommeren, bare ikke like ekstremt som slutten av juni). Ny veterinærtime, og siden vi har flyttet til Tromsø og har vært på et "dyresykehus" ikke et lite lokalt veterinærkontor, ble det tatt prøver og røntgen på samme dag og vi fikk svarene etter å ha ventet litt. Blodprøvene er fine, ingen betennelse eller utslag på lever/nyre-verdier (hun tok bare standard-prøver). Røntgen derimot viste at det er noe i lungene hans.

Veterinær sa det kunne være arrvev fra lungebetennelsen han hadde for to år siden, men det er vel rart det skulle begynt å plage ham nå i så fall? Ut over det kunne det være "mye forskjellig", så til neste uke blir det CT-scan på oss for før det følte hun ikke hun kunne gi noen svar. Da får vi forhåpentligvis også sjekket ut urinveiene hans, for på toppen av det hele har han fått sin fjerde urinveisinfeksjon i sin korte levetid.

Noen som vet hva som kan sitte i lungene som ikke gir utslag på blodprøver? Allmentilstanden hans varierer, det var vel for to-tre dager siden han ble virkelig slapp, typ ikke ville gå ut om morgenen. I går ville han ikke ha maten sin, men spiste om han fikk egg eller noe rått kjøtt, i dag spiste han 3/4 av kveldsmaten sin nå nettopp, men frokost ville han ikke ha.

Blir noen rolige dager fremover til CT-scannen. Han skulle jo bli frisk :(

Skrevet

Det kan være "Mye rart". Primære lungesykdommer, dvs sykdommer som sitter i selve lungene/lungevevet. Fibrose, som kan være medfødt tilstand som utvikler seg over tid og først får symptomer når det kommet til et visst stadium,  (du har kanskje hørt om en genetisk tilstand hos mennesker som kalles "cystisk fibrose"). Eller det kan være tilstander i hjertet som pga trykkforhold "sprer seg" bak til lungene.
Lungetilstander kan også gi sekundær affeksjon av hjertet, og det hele blir en ond sikel som går stadig raskere. Økt infeksjonstendens kan i så fall tyde på at immunforsvaret er påvirket negativt av tilstanden.
Revmatiske sykdommer kan ramme alle indre organer, som både lunger, hjertet og nyrer. Ikke alle er like lett å avdekke ved utredning.
Hjerteorm regner jeg med at vetrinæren har sjekket han for.

Skrevet
På 29.6.2016 at 6:14 PM, Stine skrev:

Det er godt mulig det er stoffskifte. Sånn var hunden min som har lavt stoffskifte, fikses enkelt med en pille om dagen :)

Min kortis er slik, går rolig på tur, virker sliten, han har også for lavt stoffskifte.

Jeg ville sjekket stoffskifte, hjertet og lunger.

Skrevet
6 timer siden, enna skrev:

Det kan være "Mye rart". Primære lungesykdommer, dvs sykdommer som sitter i selve lungene/lungevevet. Fibrose, som kan være medfødt tilstand som utvikler seg over tid og først får symptomer når det kommet til et visst stadium,  (du har kanskje hørt om en genetisk tilstand hos mennesker som kalles "cystisk fibrose"). Eller det kan være tilstander i hjertet som pga trykkforhold "sprer seg" bak til lungene.
Lungetilstander kan også gi sekundær affeksjon av hjertet, og det hele blir en ond sikel som går stadig raskere. Økt infeksjonstendens kan i så fall tyde på at immunforsvaret er påvirket negativt av tilstanden.
Revmatiske sykdommer kan ramme alle indre organer, som både lunger, hjertet og nyrer. Ikke alle er like lett å avdekke ved utredning.
Hjerteorm regner jeg med at vetrinæren har sjekket han for.

Takk for grundig svar. Ingen av de lungetilstandene virket som noe som hunden kan behandles for/er skaden alt skjedd så går det bare en vei? Hjerteorm har jeg ikke hørt nevnt av noen av veterinærene, men jeg kan ikke skjønne hvor han skulle ha blitt smittet i så fall. Det er vel ikke vanlig i Norge?

6 timer siden, Red Merle skrev:

Min kortis er slik, går rolig på tur, virker sliten, han har også for lavt stoffskifte.

Jeg ville sjekket stoffskifte, hjertet og lunger.

Jeg har kanskje glemt å si det, men stoffskiftet ble testet i sommer, og blodprøvene var fine.

Guest Belgerpia
Skrevet

Få sjekket milten. Det der høres ut som hvordan Noah var rett før han ble skikkelig dårlig.  Ta ultralyd av milt og sjekk om han har cyster.

Skrevet
1 time siden, Anooni skrev:

Ønsker dere lykke til, jeg. Og krysser fingrer og tær for at det ikke er noe alvorlig :hug:Masse lykke til! 

Takk!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Forsikringsselskapet mente ct var unødvendig, og rtg-bildet endte opp hos en radiolog som sier at hjertet er forstørret på venstre side mens han ikke kunne se noe på lungene.

Symptomer pr nå:

Lite matlyst, lett sliten, gretten/reaktiv på lyder om han har overanstrengt seg (kommer litt an på dagsformen hva som plutselig er for mye for ham).

Han har ikke vann noe sted i kroppen, og når veterinæren lyttet høres hjertet fremdeles fint ut. Vi skal få tatt ultralyd om litt over ei uke, om spesialisten kunne skvise inn en til (hun er egentlig fullbooket) som kanskje kunne si noe om årsak. Men å lese på google var jo ikke akkurat oppløftende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...