Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjemmer og gjemmer, men glemmer


Lizbeth

Recommended Posts

Skrevet

Juva er en gjemmer. Hun gjemmer grisehaler, griseører - nesten alt hun får. Og det er ikke fordi hun får for mye, eller er spesielt mett.

Hun er en rar hund. De andre ville ha kastet seg over det med stor iver, men ikke hun. Vi klipper griseørene ( med hekksaksen) i fire, men allikevel gjemmer hun.

Vi deler grisehalen i to og da kan hun til nød spise en halvpart. Får hun andre halvparten så gjemmes den.

Vi finner haler og ører i alle stoler og sofaer, og det eneste hun ikke gjemmer er tørrfisk. Heldigvis..

Er alle hunder sånn, eller er det en schnauzergreie - den andre schnauzeren vår var også sånn?

Akkurat nå streves det med å få dyttet et kvart griseøre mellom sofaputene.

Skrevet

heisann.

Kiza, vår 5 mnd gamle jrt tispe, var slik. hun begynte veldig tidlig med det. har hørt teorier om at hunden blir "besatt" av å kontrollere det (godbiten/leken) og at det ikke er sunt for hunden å holde på slik. det går ganske mye energi med til å drive å gjemme, tenke ut gjemmesteder, sjekke om det fremdeles er der, grave over det o.l.

har videre hørt at hunder som har et behov for å kontrollere omgivelsene, men ikke helt klarer (av naturlige årsaker) det kan få slike "besettelser". og når jeg sier kontrollere så mener jeg hunder som har lett for å bli dominante, og bli sjefen i huset. men det er ikke lett for hunder å kontrollere menneskers omgivelser, så da får kontrolleringsbehovet utløp i form av kontroll av en ressurs. eller noe annet, som feks elektriske ting (bjeffing når telefonen ringer, på oppvaskmaskinen, på mikrobølgeovnen....)

når vi fikk høre om denne teorien, så lot vi henne ikke holde på med denne leken/besettelsen sin mer. når hun begynte å gjemme så tok vi ifra henne godbiten, og nå er det 1 mnd siden hun sist forsøkte å gjemme :D

Skrevet

Dvergen min gjemmer også! Spesiellt hvis det er noe supergodt! Som feks griseøre. Hun løper gjerne rundt med det og piper, fordi hun ikke finner noe gjemmested som er bra nok. Noen ganger må jeg hjelpe henne å finne et godt gjemmested, slik at det blir ro i heimen. Men hvis hun får det får for seg at nå skal det spises, så kan det godt ligge midt på gulvet i tyggepausene.

Kan jo hende at de tror at ørene er årgangsvare, og blir bedre med tiden. Ikke vet jeg, men det er en litt snål greie :D

Skrevet

Hos oss ligger tyggebein spredt rundt omkring, men de gode (illeluktende) går ned på høykant. Det er liksom om å gjøre å spise så ikke "brodern" får det :rolleyes: Da jeg hadde bare en hund og han var i tannfellingsalderen og øm i munnen pleide jeg å finne små samlinger av tørrfor som han hadde gjemt i hjørner, under stoler o.l. til senere bruk. (Veldig matglad hund) :D Han hadde vel skjønt at maten ble fjernet etter en tid. ;)

Hunden som har bodd i hagen nå før oss (schæfer) har nok vært en gjemmer, for yngstemann har gravd opp mye rart fra hagen her, leker, margben, andre ben, leverposteibokser, verktøy, hansker osv B)

Skrevet

heisann.

Kiza, vår 5 mnd gamle jrt tispe, var slik. hun begynte veldig tidlig med det. har hørt teorier om at hunden blir "besatt" av å kontrollere det (godbiten/leken) og at det ikke er sunt for hunden å holde på slik. det går ganske mye energi med til å drive å gjemme, tenke ut gjemmesteder, sjekke om det fremdeles er der, grave over det o.l.

har videre hørt at hunder som har et behov for å kontrollere omgivelsene, men ikke helt klarer (av naturlige årsaker) det kan få slike "besettelser". og når jeg sier kontrollere så mener jeg hunder som har lett for å bli dominante, og bli sjefen i huset. men det er ikke lett for hunder å kontrollere menneskers omgivelser, så da får kontrolleringsbehovet utløp i form av kontroll av en ressurs. eller noe annet, som feks elektriske ting (bjeffing når telefonen ringer, på oppvaskmaskinen, på mikrobølgeovnen....)

når vi fikk høre om denne teorien, så lot vi henne ikke holde på med denne leken/besettelsen sin mer. når hun begynte å gjemme så tok vi ifra henne godbiten, og nå er det 1 mnd siden hun sist forsøkte å gjemme :D

Den terorien tror jeg ikke noe på. Den andre schnauzeren vår, som også hadde denne snåle greien, var det minst dominate på denne jord. Hun var regelrett "for snill" mot alt og alle.

Vi hjelper hunden, hvis hun piper og ikke finner gjemmeplass, ved at vi ber om å få den. Og det får vi.

Skrevet

hm, du trenger ikke tro på den teorien, vet ikke om jeg selv gjør det helt. jeg bare sa en teori jeg har hørt...men saken er at de bruker mye energi på å gjøre dette, og jo mer hunden gjør atferden desto mer framtrer atferden. det trengs det vel ingen teori for å forstå, bare læringslovene. hvis du vil at hunden din skal bruke masse energi på å fly rundt me godbiten i munnen å lete etter gjemmeplasser, så må du jo bare la han gjøre det.

Skrevet

hm, du trenger ikke tro på den teorien, vet ikke om jeg selv gjør det helt. jeg bare sa en teori jeg har hørt...men saken er at de bruker mye energi på å gjøre dette, og jo mer hunden gjør atferden desto mer framtrer atferden. det trengs det vel ingen teori for å forstå, bare læringslovene. hvis du vil at hunden din skal bruke masse energi på å fly rundt me godbiten i munnen å lete etter gjemmeplasser, så må du jo bare la han gjøre det.

Sitat fra mitt forrige innlegg: :DVi hjelper hunden, hvis hun piper og ikke finner gjemmeplass, ved at vi ber om å få den. Og det får vi.

Skrevet

Lisa er også sånn, hun hadde en hel haug med leker før, men nå er nesten alt borte fordi hun har gjemt eller gravd de ned. De eneste lekene hun har nå er et pinnsvin(babyen hennes) og en tauball.

For et par måneder siden drev Vesla og gravde bak i hagen og plutselig fant hun et bein. Noe som mildt sagt var veldig ekkelt(fordi vi har griser begravd der) og fikk tatt med meg hunden inn, heldigvis viste det seg å være tyggebeinet til Lisa :blush:

Skrevet

Min Lana driver også på og gjemmer ting! Og piper hvis hun ikke finner et bra sted selv :blink: Syns det er søtt jeg, får virkelig se hvor smart hun er! Og dagen etter husker hun godt hvor hun har gjemt ting, og finner et nytt gjemmested :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...