Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjemmer og gjemmer, men glemmer


Lizbeth

Recommended Posts

Skrevet

Juva er en gjemmer. Hun gjemmer grisehaler, griseører - nesten alt hun får. Og det er ikke fordi hun får for mye, eller er spesielt mett.

Hun er en rar hund. De andre ville ha kastet seg over det med stor iver, men ikke hun. Vi klipper griseørene ( med hekksaksen) i fire, men allikevel gjemmer hun.

Vi deler grisehalen i to og da kan hun til nød spise en halvpart. Får hun andre halvparten så gjemmes den.

Vi finner haler og ører i alle stoler og sofaer, og det eneste hun ikke gjemmer er tørrfisk. Heldigvis..

Er alle hunder sånn, eller er det en schnauzergreie - den andre schnauzeren vår var også sånn?

Akkurat nå streves det med å få dyttet et kvart griseøre mellom sofaputene.

Skrevet

heisann.

Kiza, vår 5 mnd gamle jrt tispe, var slik. hun begynte veldig tidlig med det. har hørt teorier om at hunden blir "besatt" av å kontrollere det (godbiten/leken) og at det ikke er sunt for hunden å holde på slik. det går ganske mye energi med til å drive å gjemme, tenke ut gjemmesteder, sjekke om det fremdeles er der, grave over det o.l.

har videre hørt at hunder som har et behov for å kontrollere omgivelsene, men ikke helt klarer (av naturlige årsaker) det kan få slike "besettelser". og når jeg sier kontrollere så mener jeg hunder som har lett for å bli dominante, og bli sjefen i huset. men det er ikke lett for hunder å kontrollere menneskers omgivelser, så da får kontrolleringsbehovet utløp i form av kontroll av en ressurs. eller noe annet, som feks elektriske ting (bjeffing når telefonen ringer, på oppvaskmaskinen, på mikrobølgeovnen....)

når vi fikk høre om denne teorien, så lot vi henne ikke holde på med denne leken/besettelsen sin mer. når hun begynte å gjemme så tok vi ifra henne godbiten, og nå er det 1 mnd siden hun sist forsøkte å gjemme :D

Skrevet

Dvergen min gjemmer også! Spesiellt hvis det er noe supergodt! Som feks griseøre. Hun løper gjerne rundt med det og piper, fordi hun ikke finner noe gjemmested som er bra nok. Noen ganger må jeg hjelpe henne å finne et godt gjemmested, slik at det blir ro i heimen. Men hvis hun får det får for seg at nå skal det spises, så kan det godt ligge midt på gulvet i tyggepausene.

Kan jo hende at de tror at ørene er årgangsvare, og blir bedre med tiden. Ikke vet jeg, men det er en litt snål greie :D

Skrevet

Hos oss ligger tyggebein spredt rundt omkring, men de gode (illeluktende) går ned på høykant. Det er liksom om å gjøre å spise så ikke "brodern" får det :rolleyes: Da jeg hadde bare en hund og han var i tannfellingsalderen og øm i munnen pleide jeg å finne små samlinger av tørrfor som han hadde gjemt i hjørner, under stoler o.l. til senere bruk. (Veldig matglad hund) :D Han hadde vel skjønt at maten ble fjernet etter en tid. ;)

Hunden som har bodd i hagen nå før oss (schæfer) har nok vært en gjemmer, for yngstemann har gravd opp mye rart fra hagen her, leker, margben, andre ben, leverposteibokser, verktøy, hansker osv B)

Skrevet

heisann.

Kiza, vår 5 mnd gamle jrt tispe, var slik. hun begynte veldig tidlig med det. har hørt teorier om at hunden blir "besatt" av å kontrollere det (godbiten/leken) og at det ikke er sunt for hunden å holde på slik. det går ganske mye energi med til å drive å gjemme, tenke ut gjemmesteder, sjekke om det fremdeles er der, grave over det o.l.

har videre hørt at hunder som har et behov for å kontrollere omgivelsene, men ikke helt klarer (av naturlige årsaker) det kan få slike "besettelser". og når jeg sier kontrollere så mener jeg hunder som har lett for å bli dominante, og bli sjefen i huset. men det er ikke lett for hunder å kontrollere menneskers omgivelser, så da får kontrolleringsbehovet utløp i form av kontroll av en ressurs. eller noe annet, som feks elektriske ting (bjeffing når telefonen ringer, på oppvaskmaskinen, på mikrobølgeovnen....)

når vi fikk høre om denne teorien, så lot vi henne ikke holde på med denne leken/besettelsen sin mer. når hun begynte å gjemme så tok vi ifra henne godbiten, og nå er det 1 mnd siden hun sist forsøkte å gjemme :D

Den terorien tror jeg ikke noe på. Den andre schnauzeren vår, som også hadde denne snåle greien, var det minst dominate på denne jord. Hun var regelrett "for snill" mot alt og alle.

Vi hjelper hunden, hvis hun piper og ikke finner gjemmeplass, ved at vi ber om å få den. Og det får vi.

Skrevet

hm, du trenger ikke tro på den teorien, vet ikke om jeg selv gjør det helt. jeg bare sa en teori jeg har hørt...men saken er at de bruker mye energi på å gjøre dette, og jo mer hunden gjør atferden desto mer framtrer atferden. det trengs det vel ingen teori for å forstå, bare læringslovene. hvis du vil at hunden din skal bruke masse energi på å fly rundt me godbiten i munnen å lete etter gjemmeplasser, så må du jo bare la han gjøre det.

Skrevet

hm, du trenger ikke tro på den teorien, vet ikke om jeg selv gjør det helt. jeg bare sa en teori jeg har hørt...men saken er at de bruker mye energi på å gjøre dette, og jo mer hunden gjør atferden desto mer framtrer atferden. det trengs det vel ingen teori for å forstå, bare læringslovene. hvis du vil at hunden din skal bruke masse energi på å fly rundt me godbiten i munnen å lete etter gjemmeplasser, så må du jo bare la han gjøre det.

Sitat fra mitt forrige innlegg: :DVi hjelper hunden, hvis hun piper og ikke finner gjemmeplass, ved at vi ber om å få den. Og det får vi.

Skrevet

Lisa er også sånn, hun hadde en hel haug med leker før, men nå er nesten alt borte fordi hun har gjemt eller gravd de ned. De eneste lekene hun har nå er et pinnsvin(babyen hennes) og en tauball.

For et par måneder siden drev Vesla og gravde bak i hagen og plutselig fant hun et bein. Noe som mildt sagt var veldig ekkelt(fordi vi har griser begravd der) og fikk tatt med meg hunden inn, heldigvis viste det seg å være tyggebeinet til Lisa :blush:

Skrevet

Min Lana driver også på og gjemmer ting! Og piper hvis hun ikke finner et bra sted selv :blink: Syns det er søtt jeg, får virkelig se hvor smart hun er! Og dagen etter husker hun godt hvor hun har gjemt ting, og finner et nytt gjemmested :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...