Gjemmer og gjemmer, men glemmer

[Lizbeth]

Juva er en gjemmer. Hun gjemmer grisehaler, griseører - nesten alt hun får. Og det er ikke fordi hun får for mye, eller er spesielt mett.

Hun er en rar hund. De andre ville ha kastet seg over det med stor iver, men ikke hun. Vi klipper griseørene ( med hekksaksen) i fire, men allikevel gjemmer hun.

Vi deler grisehalen i to og da kan hun til nød spise en halvpart. Får hun andre halvparten så gjemmes den.

Vi finner haler og ører i alle stoler og sofaer, og det eneste hun ikke gjemmer er tørrfisk. Heldigvis..

Er alle hunder sånn, eller er det en schnauzergreie - den andre schnauzeren vår var også sånn?

Akkurat nå streves det med å få dyttet et kvart griseøre mellom sofaputene.

[house of Gjerde]

heisann.

Kiza, vår 5 mnd gamle jrt tispe, var slik. hun begynte veldig tidlig med det. har hørt teorier om at hunden blir "besatt" av å kontrollere det (godbiten/leken) og at det ikke er sunt for hunden å holde på slik. det går ganske mye energi med til å drive å gjemme, tenke ut gjemmesteder, sjekke om det fremdeles er der, grave over det o.l.

har videre hørt at hunder som har et behov for å kontrollere omgivelsene, men ikke helt klarer (av naturlige årsaker) det kan få slike "besettelser". og når jeg sier kontrollere så mener jeg hunder som har lett for å bli dominante, og bli sjefen i huset. men det er ikke lett for hunder å kontrollere menneskers omgivelser, så da får kontrolleringsbehovet utløp i form av kontroll av en ressurs. eller noe annet, som feks elektriske ting (bjeffing når telefonen ringer, på oppvaskmaskinen, på mikrobølgeovnen....)

når vi fikk høre om denne teorien, så lot vi henne ikke holde på med denne leken/besettelsen sin mer. når hun begynte å gjemme så tok vi ifra henne godbiten, og nå er det 1 mnd siden hun sist forsøkte å gjemme

[Ludde]

Dvergen min gjemmer også! Spesiellt hvis det er noe supergodt! Som feks griseøre. Hun løper gjerne rundt med det og piper, fordi hun ikke finner noe gjemmested som er bra nok. Noen ganger må jeg hjelpe henne å finne et godt gjemmested, slik at det blir ro i heimen. Men hvis hun får det får for seg at nå skal det spises, så kan det godt ligge midt på gulvet i tyggepausene.

Kan jo hende at de tror at ørene er årgangsvare, og blir bedre med tiden. Ikke vet jeg, men det er en litt snål greie

[Beyond]

Hos oss ligger tyggebein spredt rundt omkring, men de gode (illeluktende) går ned på høykant. Det er liksom om å gjøre å spise så ikke "brodern" får det Da jeg hadde bare en hund og han var i tannfellingsalderen og øm i munnen pleide jeg å finne små samlinger av tørrfor som han hadde gjemt i hjørner, under stoler o.l. til senere bruk. (Veldig matglad hund) Han hadde vel skjønt at maten ble fjernet etter en tid.

Hunden som har bodd i hagen nå før oss (schæfer) har nok vært en gjemmer, for yngstemann har gravd opp mye rart fra hagen her, leker, margben, andre ben, leverposteibokser, verktøy, hansker osv B)

[Lizbeth]

heisann.

Kiza, vår 5 mnd gamle jrt tispe, var slik. hun begynte veldig tidlig med det. har hørt teorier om at hunden blir "besatt" av å kontrollere det (godbiten/leken) og at det ikke er sunt for hunden å holde på slik. det går ganske mye energi med til å drive å gjemme, tenke ut gjemmesteder, sjekke om det fremdeles er der, grave over det o.l.

har videre hørt at hunder som har et behov for å kontrollere omgivelsene, men ikke helt klarer (av naturlige årsaker) det kan få slike "besettelser". og når jeg sier kontrollere så mener jeg hunder som har lett for å bli dominante, og bli sjefen i huset. men det er ikke lett for hunder å kontrollere menneskers omgivelser, så da får kontrolleringsbehovet utløp i form av kontroll av en ressurs. eller noe annet, som feks elektriske ting (bjeffing når telefonen ringer, på oppvaskmaskinen, på mikrobølgeovnen....)

når vi fikk høre om denne teorien, så lot vi henne ikke holde på med denne leken/besettelsen sin mer. når hun begynte å gjemme så tok vi ifra henne godbiten, og nå er det 1 mnd siden hun sist forsøkte å gjemme

Den terorien tror jeg ikke noe på. Den andre schnauzeren vår, som også hadde denne snåle greien, var det minst dominate på denne jord. Hun var regelrett "for snill" mot alt og alle.

Vi hjelper hunden, hvis hun piper og ikke finner gjemmeplass, ved at vi ber om å få den. Og det får vi.

[house of Gjerde]

hm, du trenger ikke tro på den teorien, vet ikke om jeg selv gjør det helt. jeg bare sa en teori jeg har hørt...men saken er at de bruker mye energi på å gjøre dette, og jo mer hunden gjør atferden desto mer framtrer atferden. det trengs det vel ingen teori for å forstå, bare læringslovene. hvis du vil at hunden din skal bruke masse energi på å fly rundt me godbiten i munnen å lete etter gjemmeplasser, så må du jo bare la han gjøre det.

[Lizbeth]

hm, du trenger ikke tro på den teorien, vet ikke om jeg selv gjør det helt. jeg bare sa en teori jeg har hørt...men saken er at de bruker mye energi på å gjøre dette, og jo mer hunden gjør atferden desto mer framtrer atferden. det trengs det vel ingen teori for å forstå, bare læringslovene. hvis du vil at hunden din skal bruke masse energi på å fly rundt me godbiten i munnen å lete etter gjemmeplasser, så må du jo bare la han gjøre det.

Sitat fra mitt forrige innlegg: Vi hjelper hunden, hvis hun piper og ikke finner gjemmeplass, ved at vi ber om å få den. Og det får vi.

[M.J]

Lisa er også sånn, hun hadde en hel haug med leker før, men nå er nesten alt borte fordi hun har gjemt eller gravd de ned. De eneste lekene hun har nå er et pinnsvin(babyen hennes) og en tauball.

For et par måneder siden drev Vesla og gravde bak i hagen og plutselig fant hun et bein. Noe som mildt sagt var veldig ekkelt(fordi vi har griser begravd der) og fikk tatt med meg hunden inn, heldigvis viste det seg å være tyggebeinet til Lisa :blush:

[lebello]

Min Lana driver også på og gjemmer ting! Og piper hvis hun ikke finner et bra sted selv Syns det er søtt jeg, får virkelig se hvor smart hun er! Og dagen etter husker hun godt hvor hun har gjemt ting, og finner et nytt gjemmested