Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp i huset?


Aya

Recommended Posts

Har en BC på 16 mnd. Han er en hund som har vokst opp med mange hunder, og som igrunn trives allerbest når han får være sammen med andre hunder. Han roer seg raskere, stresser mindre og virker som an rett og slett blir en "lykkeligere" hund. Jeg har i tillegg alltid hatt lyst til å ha to hunder (en er for lite, tre er for mye, to er akkurat passe;), og planlegger da og kjøpe en Papillon valp til høsten. Den rasen har jeg valgt av flere grunner, den er en aktiv "miniatyr variant" av en BC, noe som er en fordel i min øyne, den har alltid vært en av mine absolutt favoritt raser, og den er relativt liten. Dessuten er det en rase som kan brukes, og det skal jeg absolutt gjøre- ag, spor, lydighet og freestyle. I tillegg skal Puma trenes fast to ganger i uka alene (redningshundtrening).

Men hva mener dere: er han for ung, to år gammel, når hund nr to kommer i hus? Hvilke ting må jeg tenke på av problemer som kan dukke opp? Noen tips/råd/anbefalinger?

Bare så det er sagt: Jeg kjøper IKKE en ny hund fordi Puma skal bli "lykkelig", det er aktuelt fordi JEG vil ha to hunder. At han trives i selskap med andre hunder er bare et pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre bikkjer i hus - 10 og 7 år og 10 måneder. De eldste er tisper og yngsten er gutt.

Hund nr. 2 kom i hus da førsten var 3 år - og jeg har hørt at det bør være i alle fall 2 års mellomrom. I forhold til din hannhund så ville det nok vært lurt å vente til han var fedig med andre kjønnsmodning?

Ikke gjør samme tabben som meg: jeg lufta og trente bikkjene sammen hele tiden (veldig praktisk vettu), og yngsten fikk aldri anledning til å bli et selvstendig individ og gjøre sine egne erfaringer (hun så bare på eldsten hun). Derfor er hun nokså avhengig av eldstehunden og det kan være slitsomt til tider.

Så det tok jeg lærdom av nå når tredjemann kom i hus: han er på turer alene og vi gjør ting sammen uten at de andre er med oss.

Pass også på at du ikke glemmer den eldste hunden når den nye kommer i hus: det har lett for at du glemmer å fordele oppmerksomheten siden en ny valp krever sitt av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...