Gå til innhold
Hundesonen.no

prosessen med å ha hund med til australia


ingerlise
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært med på å sende to hunder til Australia, og det er en skikkelig omfattende prosess. De endrer reglene med jevne mellomrom - det var store endringer mellom han jeg sendte i 2011 og hun som dro i fjor. Så dobbeltsjekk!

Men røft regnet bør en regne seks måneder med forberedelsestid for å reise til Australia med hund som ikke har vært utenlands før, og det er et dyrt karanteneopphold i andre enden.

Slik prosessen var sist:

1) Hunden må være rabiesvaksinert tidligst 90 dager gammel.
2) Blodprøve med godkjente verdier som må taes 180-730 dager før ankomst Australia. Altså må det gå seks måneder fra du tar blodprøva, til du kan dra. Hunden vi sendte i fjor fikk ikke godkjent blodprøve på første forsøk, så da måtte det settes ny vaksine, og ny blodprøve etter en måned, og tilsvarende lang utsettelse på avreise.
3) Hunden har ikke lov til å tilbringe tid i andre land mellom blodprøvetagning for antistoffer til rabies og fram til den kommer til Australia.
4) Tidligst 45 dager før ankomst Australia, skal det tas blodprøve av hunden for å teste mot ehrlichia canis - og minst 21 dager før dette skal hunden ha behandling for utvendig utøy, for eksempel frontline. Blodprøven sendes til Sverige for analyse, og må ha godkjente verdier. Samtidig testes det via blodprøve for brucella canis, leptospirosis og leichmaniosis (og den må på forhånd være vaksinert for dette, hvis det ikke er standard prosedyre i vaksineprogrammet).
5) Australske myndigheter skal ha bekreftelse fra veterinær at hunden er sjekket for utøy for hvert veterinærbesøk, selv om dere er der for helt andre ting.
6) Hunden skal ha to behandlinger mot innvollsorm og andre indre parasitter - siste behandling må taes i løpet av fem dager før ankomst Australia, det må gå minst 14 dager mellom hver behandling, og første behandling kan ikke være eldre enn 45 dager ved ankomst Australia.
7) Innenfor fem dager før ankomst til Australia skal hunden gjennom en klinisk undersøkelse for å bekrefte at den er i stand til å reise, med eget skjema som fylles ut av veterinær.
8) Mattilsynet må bekrefte diverse papirer før du søker om importtillatelse, samt signere papirer på flyplassen ved avreise.
9) Veterinær må fylle ut et hefte på cirka 10-12 sider med signaturer, bekreftelser, blodprøvesvar, datoer og generelt bekrefte alt som er gjort. Dette skal også stå i passet.

Det må søkes om importtillatelse, jeg antar det kan være noe annet om du reiser med hunden selv - men du må søke om å få hunden til landet. Når du har fått tillatelse, kan du søke om preliminær plass på karantenestasjonen - det er ti dager, mer om de oppdager utøy eller andre symptom på hunden når den har ankommet. Med preliminært opphold på plass, kan du sjekke når det går ledig fly, få bekreftet plass, og deretter endelig booke karantenestasjonen. Jeg sendte hund med Trust Cargo, og de trengte også kopi av alle papirer underveis i prosessen, så de vet de ikke sender en hund som kommer i retur fordi noe mangler. Det tok cirka halvannet døgn fra jeg leverte hunden på flyplassen, til den var framme på karantenestasjonen. Men da var det et stopp i Dubai, hvor hunden ble tatt ut av buret og tilbragte natta på karantenestasjonen der, fikk strekke på beina, ble fôret, også videre.

Transport av berner sennenhund og kjøp av flykasse kostet cirka 21.000. Alt av blodprøver, ormekurer, utøybehandlinger, vaksiner, også videre, kom på cirka 6.000. Jeg aner ikke hva karantene i ti dager koster, men det er definert som "bloody expensive". Den første jeg sendte måtte være i karantene i en måned, nå er tiden redusert - men det koster mer nå enn da det var en måned.

Med forbehold om endringer og andre rutiner når du reiser med hunden, men dette er i røffe drag prosessen vi hadde i fjor. Jeg kan finne noen lenker med grundig informasjon og planleggingskalender, om det er aktuelt. Hvis hunden allerede har blodprøve for rabies, og den er gammel nok, så kan hele prosessen gjøres på 45 dager. Hvis ikke må du beregne et halvt år, minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, blomst skrev:

Guud for en prosess!! 

For ikke å snakke om andre veien.. En bekjent adopterte en hund fra shelter mens han studerte i Australia som han tok med seg hjem, mener han sa hele prosessen med å få den til Norge kosta ca 40.000..

Mitt inntrykk gjennom mine australske kontakter, er at det er mye lettere for dem å sende hunder ut av landet enn å få dem inn. Det er åpenbart mye transport av hunder til et land som i praksis ikke har noe naboland å reise til for parring og utveksling av blod. Selv å dra til New Zealand er en prosess for dem. Det er stadig vekk europeiske og amerikanske hunder som har gjestevisitt i Australia, og jeg opplever at det er lettere å sende hunden hjem igjen enn å få den til landet. 

Det er også ulike regler for ulike land, avhengig av rabies-status og lignende. Reisen til den første hunden jeg sendte holdt på å bli sabotert fordi det var funn av rabies på en død polarrev på Svalbard da det nærmet seg avreise, og Australia var usikker på om Norge måtte skifte rabies-status - men de landet på å beholde den trygge statusen vi har, og han kunne reise som planlagt. Ellers ville det vært mye mer fuss av forberedelser og et lengre karanteneopphold. Men reglene ble endret på tre år - han kunne dra da han var nesten fem måneder, mens neste hund måtte være minst ni måneder. Så det er vanskeligere å importere valp for australske oppdrettere nå - og det er vanskelig å finne en oppdretter i Europa/USA som vil ha en valp til den er ni-ti måneder for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, ingerlise skrev:

Takk for svar, prosessen var litt mer omfattende en jeg regnet med. Ikke lett å ville reise rundt i verden  å samtidig ha med hund. 

En annen ting du skal tenke på, er at mange australske importer opplever en lang tilvenningsperiode fordi de kommer til et nytt klima - den første jeg sendte reiste herfra i november, hadde opplevd snø og frost, og kom til en sommer som bare ble varmere og varmere. Så det er en omstillingsperiode for dem, det kan gi uventet røyting som beste konsekvens og apati i varmen som verste konsekvens. Jeg vet mange berneroppdrettere i Australia som legger til rette for sine hunder (de som altså også er født i landet, ikke bare importer) med egne dog-pools, AC, nedkjølte hundegårder og andre tiltak for å hjelpe de gjennom varme somre. 

Hvis jeg skulle reise i Australia for en begrenset periode, tror jeg at jeg ville brukt de 40.000 på en god hundepasser i Norge i stedet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...