Gå til innhold
Hundesonen.no

prosessen med å ha hund med til australia


ingerlise
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært med på å sende to hunder til Australia, og det er en skikkelig omfattende prosess. De endrer reglene med jevne mellomrom - det var store endringer mellom han jeg sendte i 2011 og hun som dro i fjor. Så dobbeltsjekk!

Men røft regnet bør en regne seks måneder med forberedelsestid for å reise til Australia med hund som ikke har vært utenlands før, og det er et dyrt karanteneopphold i andre enden.

Slik prosessen var sist:

1) Hunden må være rabiesvaksinert tidligst 90 dager gammel.
2) Blodprøve med godkjente verdier som må taes 180-730 dager før ankomst Australia. Altså må det gå seks måneder fra du tar blodprøva, til du kan dra. Hunden vi sendte i fjor fikk ikke godkjent blodprøve på første forsøk, så da måtte det settes ny vaksine, og ny blodprøve etter en måned, og tilsvarende lang utsettelse på avreise.
3) Hunden har ikke lov til å tilbringe tid i andre land mellom blodprøvetagning for antistoffer til rabies og fram til den kommer til Australia.
4) Tidligst 45 dager før ankomst Australia, skal det tas blodprøve av hunden for å teste mot ehrlichia canis - og minst 21 dager før dette skal hunden ha behandling for utvendig utøy, for eksempel frontline. Blodprøven sendes til Sverige for analyse, og må ha godkjente verdier. Samtidig testes det via blodprøve for brucella canis, leptospirosis og leichmaniosis (og den må på forhånd være vaksinert for dette, hvis det ikke er standard prosedyre i vaksineprogrammet).
5) Australske myndigheter skal ha bekreftelse fra veterinær at hunden er sjekket for utøy for hvert veterinærbesøk, selv om dere er der for helt andre ting.
6) Hunden skal ha to behandlinger mot innvollsorm og andre indre parasitter - siste behandling må taes i løpet av fem dager før ankomst Australia, det må gå minst 14 dager mellom hver behandling, og første behandling kan ikke være eldre enn 45 dager ved ankomst Australia.
7) Innenfor fem dager før ankomst til Australia skal hunden gjennom en klinisk undersøkelse for å bekrefte at den er i stand til å reise, med eget skjema som fylles ut av veterinær.
8) Mattilsynet må bekrefte diverse papirer før du søker om importtillatelse, samt signere papirer på flyplassen ved avreise.
9) Veterinær må fylle ut et hefte på cirka 10-12 sider med signaturer, bekreftelser, blodprøvesvar, datoer og generelt bekrefte alt som er gjort. Dette skal også stå i passet.

Det må søkes om importtillatelse, jeg antar det kan være noe annet om du reiser med hunden selv - men du må søke om å få hunden til landet. Når du har fått tillatelse, kan du søke om preliminær plass på karantenestasjonen - det er ti dager, mer om de oppdager utøy eller andre symptom på hunden når den har ankommet. Med preliminært opphold på plass, kan du sjekke når det går ledig fly, få bekreftet plass, og deretter endelig booke karantenestasjonen. Jeg sendte hund med Trust Cargo, og de trengte også kopi av alle papirer underveis i prosessen, så de vet de ikke sender en hund som kommer i retur fordi noe mangler. Det tok cirka halvannet døgn fra jeg leverte hunden på flyplassen, til den var framme på karantenestasjonen. Men da var det et stopp i Dubai, hvor hunden ble tatt ut av buret og tilbragte natta på karantenestasjonen der, fikk strekke på beina, ble fôret, også videre.

Transport av berner sennenhund og kjøp av flykasse kostet cirka 21.000. Alt av blodprøver, ormekurer, utøybehandlinger, vaksiner, også videre, kom på cirka 6.000. Jeg aner ikke hva karantene i ti dager koster, men det er definert som "bloody expensive". Den første jeg sendte måtte være i karantene i en måned, nå er tiden redusert - men det koster mer nå enn da det var en måned.

Med forbehold om endringer og andre rutiner når du reiser med hunden, men dette er i røffe drag prosessen vi hadde i fjor. Jeg kan finne noen lenker med grundig informasjon og planleggingskalender, om det er aktuelt. Hvis hunden allerede har blodprøve for rabies, og den er gammel nok, så kan hele prosessen gjøres på 45 dager. Hvis ikke må du beregne et halvt år, minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, blomst skrev:

Guud for en prosess!! 

For ikke å snakke om andre veien.. En bekjent adopterte en hund fra shelter mens han studerte i Australia som han tok med seg hjem, mener han sa hele prosessen med å få den til Norge kosta ca 40.000..

Mitt inntrykk gjennom mine australske kontakter, er at det er mye lettere for dem å sende hunder ut av landet enn å få dem inn. Det er åpenbart mye transport av hunder til et land som i praksis ikke har noe naboland å reise til for parring og utveksling av blod. Selv å dra til New Zealand er en prosess for dem. Det er stadig vekk europeiske og amerikanske hunder som har gjestevisitt i Australia, og jeg opplever at det er lettere å sende hunden hjem igjen enn å få den til landet. 

Det er også ulike regler for ulike land, avhengig av rabies-status og lignende. Reisen til den første hunden jeg sendte holdt på å bli sabotert fordi det var funn av rabies på en død polarrev på Svalbard da det nærmet seg avreise, og Australia var usikker på om Norge måtte skifte rabies-status - men de landet på å beholde den trygge statusen vi har, og han kunne reise som planlagt. Ellers ville det vært mye mer fuss av forberedelser og et lengre karanteneopphold. Men reglene ble endret på tre år - han kunne dra da han var nesten fem måneder, mens neste hund måtte være minst ni måneder. Så det er vanskeligere å importere valp for australske oppdrettere nå - og det er vanskelig å finne en oppdretter i Europa/USA som vil ha en valp til den er ni-ti måneder for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, ingerlise skrev:

Takk for svar, prosessen var litt mer omfattende en jeg regnet med. Ikke lett å ville reise rundt i verden  å samtidig ha med hund. 

En annen ting du skal tenke på, er at mange australske importer opplever en lang tilvenningsperiode fordi de kommer til et nytt klima - den første jeg sendte reiste herfra i november, hadde opplevd snø og frost, og kom til en sommer som bare ble varmere og varmere. Så det er en omstillingsperiode for dem, det kan gi uventet røyting som beste konsekvens og apati i varmen som verste konsekvens. Jeg vet mange berneroppdrettere i Australia som legger til rette for sine hunder (de som altså også er født i landet, ikke bare importer) med egne dog-pools, AC, nedkjølte hundegårder og andre tiltak for å hjelpe de gjennom varme somre. 

Hvis jeg skulle reise i Australia for en begrenset periode, tror jeg at jeg ville brukt de 40.000 på en god hundepasser i Norge i stedet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...