Gå til innhold
Hundesonen.no

prosessen med å ha hund med til australia


ingerlise
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært med på å sende to hunder til Australia, og det er en skikkelig omfattende prosess. De endrer reglene med jevne mellomrom - det var store endringer mellom han jeg sendte i 2011 og hun som dro i fjor. Så dobbeltsjekk!

Men røft regnet bør en regne seks måneder med forberedelsestid for å reise til Australia med hund som ikke har vært utenlands før, og det er et dyrt karanteneopphold i andre enden.

Slik prosessen var sist:

1) Hunden må være rabiesvaksinert tidligst 90 dager gammel.
2) Blodprøve med godkjente verdier som må taes 180-730 dager før ankomst Australia. Altså må det gå seks måneder fra du tar blodprøva, til du kan dra. Hunden vi sendte i fjor fikk ikke godkjent blodprøve på første forsøk, så da måtte det settes ny vaksine, og ny blodprøve etter en måned, og tilsvarende lang utsettelse på avreise.
3) Hunden har ikke lov til å tilbringe tid i andre land mellom blodprøvetagning for antistoffer til rabies og fram til den kommer til Australia.
4) Tidligst 45 dager før ankomst Australia, skal det tas blodprøve av hunden for å teste mot ehrlichia canis - og minst 21 dager før dette skal hunden ha behandling for utvendig utøy, for eksempel frontline. Blodprøven sendes til Sverige for analyse, og må ha godkjente verdier. Samtidig testes det via blodprøve for brucella canis, leptospirosis og leichmaniosis (og den må på forhånd være vaksinert for dette, hvis det ikke er standard prosedyre i vaksineprogrammet).
5) Australske myndigheter skal ha bekreftelse fra veterinær at hunden er sjekket for utøy for hvert veterinærbesøk, selv om dere er der for helt andre ting.
6) Hunden skal ha to behandlinger mot innvollsorm og andre indre parasitter - siste behandling må taes i løpet av fem dager før ankomst Australia, det må gå minst 14 dager mellom hver behandling, og første behandling kan ikke være eldre enn 45 dager ved ankomst Australia.
7) Innenfor fem dager før ankomst til Australia skal hunden gjennom en klinisk undersøkelse for å bekrefte at den er i stand til å reise, med eget skjema som fylles ut av veterinær.
8) Mattilsynet må bekrefte diverse papirer før du søker om importtillatelse, samt signere papirer på flyplassen ved avreise.
9) Veterinær må fylle ut et hefte på cirka 10-12 sider med signaturer, bekreftelser, blodprøvesvar, datoer og generelt bekrefte alt som er gjort. Dette skal også stå i passet.

Det må søkes om importtillatelse, jeg antar det kan være noe annet om du reiser med hunden selv - men du må søke om å få hunden til landet. Når du har fått tillatelse, kan du søke om preliminær plass på karantenestasjonen - det er ti dager, mer om de oppdager utøy eller andre symptom på hunden når den har ankommet. Med preliminært opphold på plass, kan du sjekke når det går ledig fly, få bekreftet plass, og deretter endelig booke karantenestasjonen. Jeg sendte hund med Trust Cargo, og de trengte også kopi av alle papirer underveis i prosessen, så de vet de ikke sender en hund som kommer i retur fordi noe mangler. Det tok cirka halvannet døgn fra jeg leverte hunden på flyplassen, til den var framme på karantenestasjonen. Men da var det et stopp i Dubai, hvor hunden ble tatt ut av buret og tilbragte natta på karantenestasjonen der, fikk strekke på beina, ble fôret, også videre.

Transport av berner sennenhund og kjøp av flykasse kostet cirka 21.000. Alt av blodprøver, ormekurer, utøybehandlinger, vaksiner, også videre, kom på cirka 6.000. Jeg aner ikke hva karantene i ti dager koster, men det er definert som "bloody expensive". Den første jeg sendte måtte være i karantene i en måned, nå er tiden redusert - men det koster mer nå enn da det var en måned.

Med forbehold om endringer og andre rutiner når du reiser med hunden, men dette er i røffe drag prosessen vi hadde i fjor. Jeg kan finne noen lenker med grundig informasjon og planleggingskalender, om det er aktuelt. Hvis hunden allerede har blodprøve for rabies, og den er gammel nok, så kan hele prosessen gjøres på 45 dager. Hvis ikke må du beregne et halvt år, minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, blomst skrev:

Guud for en prosess!! 

For ikke å snakke om andre veien.. En bekjent adopterte en hund fra shelter mens han studerte i Australia som han tok med seg hjem, mener han sa hele prosessen med å få den til Norge kosta ca 40.000..

Mitt inntrykk gjennom mine australske kontakter, er at det er mye lettere for dem å sende hunder ut av landet enn å få dem inn. Det er åpenbart mye transport av hunder til et land som i praksis ikke har noe naboland å reise til for parring og utveksling av blod. Selv å dra til New Zealand er en prosess for dem. Det er stadig vekk europeiske og amerikanske hunder som har gjestevisitt i Australia, og jeg opplever at det er lettere å sende hunden hjem igjen enn å få den til landet. 

Det er også ulike regler for ulike land, avhengig av rabies-status og lignende. Reisen til den første hunden jeg sendte holdt på å bli sabotert fordi det var funn av rabies på en død polarrev på Svalbard da det nærmet seg avreise, og Australia var usikker på om Norge måtte skifte rabies-status - men de landet på å beholde den trygge statusen vi har, og han kunne reise som planlagt. Ellers ville det vært mye mer fuss av forberedelser og et lengre karanteneopphold. Men reglene ble endret på tre år - han kunne dra da han var nesten fem måneder, mens neste hund måtte være minst ni måneder. Så det er vanskeligere å importere valp for australske oppdrettere nå - og det er vanskelig å finne en oppdretter i Europa/USA som vil ha en valp til den er ni-ti måneder for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, ingerlise skrev:

Takk for svar, prosessen var litt mer omfattende en jeg regnet med. Ikke lett å ville reise rundt i verden  å samtidig ha med hund. 

En annen ting du skal tenke på, er at mange australske importer opplever en lang tilvenningsperiode fordi de kommer til et nytt klima - den første jeg sendte reiste herfra i november, hadde opplevd snø og frost, og kom til en sommer som bare ble varmere og varmere. Så det er en omstillingsperiode for dem, det kan gi uventet røyting som beste konsekvens og apati i varmen som verste konsekvens. Jeg vet mange berneroppdrettere i Australia som legger til rette for sine hunder (de som altså også er født i landet, ikke bare importer) med egne dog-pools, AC, nedkjølte hundegårder og andre tiltak for å hjelpe de gjennom varme somre. 

Hvis jeg skulle reise i Australia for en begrenset periode, tror jeg at jeg ville brukt de 40.000 på en god hundepasser i Norge i stedet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...