Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en 1 år gammel gjeterhund som i utgangspunktet er en veldig fin hund. Han er snill med alt som kryper og går og i utgangspunktet veldig lærevillig. De siste mnd er det allikevel et problem som har eskalert og blitt verre, og jeg vet ikke helt hvordan vi kan håndtere det. Når vi går på tur går han enten løs (i skog og mark) eller i sele og bånd (langs veier, i sentrum ol). Når han går løs er han veldig var på hvor vi er, og han stopper opp og venter på oss/kommer på innkalling. Alt i alt er kontakten mellom hund og eier veldig grei når han går løs. Når han går i bånd derimot er historien en helt annen. Han drar og virket ekstremt oppjaget. For hver bil som passerer er jeg nødt til å stå helt i ro og med helt stramt bånd, for ellers hadde hunden hoppet ut foran bilen og det kunne blitt fatalt. Jeg har forsøkt å late som ingenting, og å gå videre i det bilen passerer men dette tør jeg ikke lengre. Hunden blir så oppjaget og vill når det kommer bil, at jeg frykter at han kan velte meg overende i forsøket på å ta bilen. Det er helt nyttesløst å prøve å få han til å sitte/dekke, da jeg ikke oppnår kontakt med han i det hele tatt. Jeg, godbiter og leker er helt totalt uinteressant når biler passerer. Jeg merker at intensiteten og iveren til å dra er blitt noe redusert etter at jeg har forsøkt å trene det bort. Det jeg har gjort er å stå helt i ro, evt. dra han litt forsiktig tilbake mot meg om han drar. Da kan han gjerne gå fint de neste fem metrene, men så er det på'an igjen. Før var det helt forferdelig, han dro med en styrke på 200% hele turen, og nå er den gjerne falt til 150-100% i tillegg til at han for veldig korte perioder går fint, om noen skjønte den. 

Jeg har en mistanke om at han i utgangspunktet ikke går fint i bånd, men dette er noe vi jobber med. Men i tillegg til dette, tror jeg at han blir superstressa/oppgiret når vi går langs trafikkerte veier, nettopp fordi han er en gjeterhund og han føler et behov for å gjete bilene? Dette, i kombinasjon med at han i utgangspunktet drar, gjør turene nesten uutholdelige. I tillegg er han jo bare ett år, og det er mye hormoner som flakser rundt i kroppen hans, og dette tror jeg vanskeliggjør kontakten med ham på tur? Han enser meg nesten ikke på tur, og jeg begynner å bli mektig lei. Når vi er innomhus uten alle forstyrrelsene som finnes ute, har vi en veldig fin kontakt og dette er noe vi har trent på siden han var valp, blant annet gjennom at han får godbiter når han ser på meg ol. En sjelden gang i blant oppsøker han meg på tur, og går fot med meg (da vet han at det vanker godbiter). Så, tidvis har vi kontakt også på tur, men det er alltid på hundens premisser...

Så, essensen i dette rotete innlegget er egentlig:
- jeg merker at selve intensiteten i dragingen er blitt redusert gjennom måten jeg har "trener" det bort på, skal jeg bare fortsette med denne metoden?
- hvordan kan vi forsøke å dempe instinktet til å gjete bilene? Noen lure triks og tips?
- hvordan kan vi trene på kontakt med hunden ute? 


Håper noen har noen gode forslag eller erfaringer de vil dele. Jeg begynner å bli veldig, veldig sliten av dette, og jeg blir så frustrert og rådvill på tur, noe jeg tror hunden merker også.. Så jeg bør vel gå litt i meg selv også, og forsøke å være mer tålmodig men det er sannelig ikke enkelt!

Skrevet

Jeg syns det virker bra det du allerede gjør. Hunden er "tenåring" så han vil være vanskeligere å få kontakt med i en periode, og gjeterhunder er aktivitetskrevende og vil finne seg oppgaver om de ikke føler de har nok å gjøre, så litt mental trening er nok lurt.

Dette gratis epostkurset er veldig bra, både for kontakttrening og båndtrening:
https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

Kan du finne et jorde eller gangsti eller noe der dere kan se biler på avstand, og trene på en avstand som er stor nok til at han ikke reagerer? Grunnen til at du ikke får kontakt er nok at bilene er for nær. Jeg ville unngått å gå på veier der bilene er så nær mens han reagerer sånn.

Dette er også en veldig god metode:
http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...