Gå til innhold
Hundesonen.no

Farskapstest?


FrkNN

Recommended Posts

Skrevet

Dette er selvfølgelig en heeelt hypotetisk situasjon ;):

Du har en voksen hund som ikke er helt rasetypisk hverken i utseende og temperament, og du lurer litt (men ikke så veldig) på om den er renraset. Du har stamtavle på hunden. Det spiller ingen praktisk rolle for deg om den er 100% ren fordi du ikke driver med utstilling eller oppdrett, du har kjøpt hunden som familiehund og ikke gitt full pris. Veterinæren din, som har flere hunder av samme rase som pasienter, er også enig i at den ikke er spesielt rasetypisk. Du har nevnt for oppdretter at du syns hunden er lite rasetypisk og oppdretter reagerte med et skuldertrekk, og tar ikke noe initiativ til å finne ut noe mer om situasjonen. Du har et helt ok forhold til oppdretter. Eieren av faren til hunden er villig til å stille hunden sin til rådighet for en farskapstest. Du har råd til å betale for testen hvis du bestemmer deg for å ta den. Du har ikke så lyst til å blande oppdretter inn i saken før du eventuelt vet at hunden har en annen far enn på stamtavlen. (Men syns at oppdretter bør betale for testen hvis hunden har en annen far.) Etterhvert viser det seg at hunden din kan ha noen helseproblemer som er arvelig betinget.

Hva ville du gjort?

Ville du tatt en farskapstest for å få tilfredsstilt din egen nysgjerrighet?

Ville du involvert oppdretteren i saken, før resultatet kom?

Dersom oppdretter ikke var interessert i å få en test, ville du likevel tatt en test av hensyn til kullsøsken og andre beslektede hunder, for rasens skyld?

Hvis du hadde vært oppdretteren, ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Hvis du hadde vært eieren av stamtavle-faren (som er far til mange kull), ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Skrevet

Dette er selvfølgelig en heeelt hypotetisk situasjon :P:

Du har en voksen hund som ikke er helt rasetypisk hverken i utseende og temperament, og du lurer litt (men ikke så veldig) på om den er renraset. Du har stamtavle på hunden. Det spiller ingen praktisk rolle for deg om den er 100% ren fordi du ikke driver med utstilling eller oppdrett, du har kjøpt hunden som familiehund og ikke gitt full pris. Veterinæren din, som har flere hunder av samme rase som pasienter, er også enig i at den ikke er spesielt rasetypisk. Du har nevnt for oppdretter at du syns hunden er lite rasetypisk og oppdretter reagerte med et skuldertrekk, og tar ikke noe initiativ til å finne ut noe mer om situasjonen. Du har et helt ok forhold til oppdretter. Eieren av faren til hunden er villig til å stille hunden sin til rådighet for en farskapstest. Du har råd til å betale for testen hvis du bestemmer deg for å ta den. Du har ikke så lyst til å blande oppdretter inn i saken før du eventuelt vet at hunden har en annen far enn på stamtavlen. (Men syns at oppdretter bør betale for testen hvis hunden har en annen far.) Etterhvert viser det seg at hunden din kan ha noen helseproblemer som er arvelig betinget.

Hva ville du gjort?

Ville du tatt en farskapstest for å få tilfredsstilt din egen nysgjerrighet?

Ville du involvert oppdretteren i saken, før resultatet kom?

Dersom oppdretter ikke var interessert i å få en test, ville du likevel tatt en test av hensyn til kullsøsken og andre beslektede hunder, for rasens skyld?

Hvis du hadde vært oppdretteren, ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Hvis du hadde vært eieren av stamtavle-faren (som er far til mange kull), ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Hva slags rase er det snakk om? Og hvor lite rasetypisk er den?

Nei, jeg tror ikke jeg hadde tatt en test om min nysgjerrighet var eneste grunn nei. Om Tinka hadde vært halvt collie hadde det interesert meg utrolig lite. Nå vet jeg at hun ikke er det da, til tross for sin størrelse. Men hvis... så hadde det ikke brydd meg så mye at jeg hadde giddi å tatt en test.

Jeg synes du burde informere oppdretter om valget ditt uansett resultat. Tar du feil, så klarer du sikkert å innrømme det å.

Om faren er far tim mange så ødelegger nok ikke ett utypisk individ hans rykte. Så om jeg var hanhundeier så måtte det jo blitt for din skyld tror jeg.

Om jeg var oppdretter ville jeg vært interessert dersom det forelå tvil om hvem faren var. Hadde jeg vært sikker på at ingen andre enn den bestemte hannen hadde vært bortpå tispa hadde jeg nok ikke sett vitsen.

Men det er vanskelig å svare når jeg ikke har peil på hva du legger i "ikke rasetypisk"

Skrevet

Hva ville du gjort?

Jeg hadde nok gjort det.

Ville du tatt en farskapstest for å få tilfredsstilt din egen nysgjerrighet?

Jepp.. Jeg er nysgjerrig:p

Ville du involvert oppdretteren i saken, før resultatet kom?

Tja... Jeg ville nevnte det, men ikke noe mer.

Dersom oppdretter ikke var interessert i å få en test, ville du likevel tatt en test av hensyn til kullsøsken og andre beslektede hunder, for rasens skyld?

Ja det ville jeg, slik at jeg kunne vite evtuelle sykdommer osv

Hvis du hadde vært oppdretteren, ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Ja, det hadde jeg absolutt.

Hvis du hadde vært eieren av stamtavle-faren (som er far til mange kull), ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Jepp.

Skrevet

Hei,

Et interessant "hypotetisk" spørsmål!

Først og fremst trodde jeg ikke det var mulig å kunne undersøke dette bare med far og "barn" - trodde mor også måtte involveres - men mulig jeg har feil her.

Jeg ville først og fremst latt noen som har skikkelig greie på rasen (gjerne også linjene) for å få en virkelig seriøs "second opinion" - dvs en veterinær har ikke sååå greie på raser, alltid..

Jeg (som driver med utst. og avl) hadde selvsagt ikke vært det minste i tvil. Jeg hadde sendt en skriftlig klage til NKK, de betaler for blodtesting av hele kullet og foreldrene. Hvis det viser seg at Jeg hadde rett (dvs at det er oppgitt feil far) må oppdretter betale hele greia, og kullet blir avregistrert.

Man vil selvsagt da bli veldig uvenn med oppdretteren - men på en annen side så har man jo blitt lurt, så..

MEN hvis jeg ikke var spes. interessert i verken å bli uvenn med oppdretteren, eller om hunden var renraset eller ikke - så hadde jeg latt problematikken ligge. Det er selvsagt synd hvis noen av søsknene går videre i avl, og sånn rasemessig BURDE man jo i alle fall moralsk være forpliktet til å si ifra hvis det er noe feil. Mulig noen av dem også har feil far - men har blitt så lik mor at man ikke mistenker noen blanding.

Håper på en måte at du tar feil - for det er jo så synd når slikt skjer (uforskyldt eller ikke av oppdretteren). Men det er jo ingen av oss som liker å føle oss lurt heller - dvs. å betale full pris for en raseren hund med stamtavle, også viser det seg at det var bare tull. Til tross for at det kanskje ikke har sååå mye å si i det daglige livet.

Ønsker deg lykke til med hva du enn bestemmer deg for!

Susanne

Skrevet

Leste gjennom innelgget mitt og det mangler noe vesentlig...

Dersom du hadde planer om å betale for testen ville jeg jo ikke som oppdretter satt meg på bakbeina. Selvom jeg visste at jeg hadde mitt på det rene, så hadde jeg jo synes det var helt OK at du tok den, selvom jeg ikke var interessert, altså fordi jeg allerede var bombesikker på resultatet. Uff rotete, men håper dere skjønner.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...