Gå til innhold
Hundesonen.no

Et lite rop om hjelp for hundene i de Asiatiske land


Taz
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på om jeg skulle lage egen post for dette, eller bruke den andre tråden; den om hundemishandling i Spania.
Ettersom hundemishandling i slakterhusene i Asiatiske land er nevnt og diskutert i den tråden.
Dette fortjener mer oppmerksomhet enn en kommentar i en bortglemt tråd! Og siden facebook er et media, så ligger denne tråden; i mine øyne, på korrekt plass.

Så da vil jeg vil gjøre dere oppmerksom på en mann ved navn Marc Ching. Han reiser ned til de forskjellige Asiatiske landene for å dokumentere tilstanden på slaktehusene der, for å dokumentere hvordan hunder blir behandlet. Han redder de hundene han kan, noen har så store skader at de må avlives; andre overlever. Noen dør på vei til veterinæren.
Han fremstår som en "meatbuyer", og kjøper med seg de hundene han får lov til, samtidig som han dokumenterer så mye som han kan. 

Han er en ****** modig mann! Han risikerer livet sitt for dette, for å skape "awareness", for å få til en forandring. 
" In my four trips to Asia, I have almost died three times. I have been beaten. Robbed. Shot at. Held at machete blade. But the worst of it all, is that literally I died inside. "
(Han er på sin femte tur nå)
Her er en liten quote fra Cambodia, hvor han er nå, hvor han håpte han ikke ville miste livet.
" There is no law out here. Only chaos and arrest. The people I hired to help keep me safe - abandoned me out of fear for their own lives. Now it is just me and my guide, headed into the jungle. Headed to stare inhumanity in its eyes. "

Så derfor vil jeg gjerne gjøre hundesonen oppmerksom på denne mannen, vi er tross alt en gjeng hundeelskere alle sammen, og å se hvor forferdelig denne slakterindustrien dere nede er; det gjør vondt langt inn i hjerterota. 
They hang them, beat them with metal sticks, beat them till you would think they cannot beat them anymore, then boil them alive as their screams rip apart your heart.
-  They set fire to them, they cut them open, they chop off their feet, they hang them.
-  They use a defurer, while the dogs are still alive.
Today I rescued 21 dogs. Four of them had no legs. Two I saved shackled and chained the moment fire was set to them. Six died as we brought them from darkness into light. Five had their chests cut opened, died in the van on the way to emergency.
Torturen skal foregå lengst mulig, helst over flere dager.

Målet hans er: 
- I documented. And when I left with the dogs I came to liberate, my mind took solace in the fact that soon I will have the pieces I need to finish my media campaign.
Awareness is what matters most. Only through awareness, can we ever hope to change the evil we see in the world. 
Because in saving a hundred dogs or just one, if I cannot get the government to enacts laws, there will always be dogs that are tortured. Dogs that lie there crucified into walls.

Marc Ching er founder av  The Animal Hope & Wellness Foundation , og det er via denne organisasjonen han reiser ned for å hjelpe hunder, og dokumentere!

Dere måtte nå lese dette lange innlegget fordi man ikke kommer noen vei med uvitenhet, og jeg virkelig ville gjøre NOE! (utover å donere). Skape oppmerksomhet! 
Man føler seg så hjelpeløs. :no:
Så gå inn på siden hans, eller siden til Hope and Wellness. Les igjennom; se på bilder, og del videre! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delt siden til Hope and Wellness. 

Jeg har ikke problemer med at folk spiser hund egentlig, det jeg har problemer med, er hvorfor de må pine de mest mulig før de slakter de. Jeg skjønner ikke hvorfor? Hva får de ut av det? Kjøtt fullt av adrenalin kan da umulig være noe godt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme synspunktet har jeg. Ingen problem at folk bruker hund som mat, men da kan de ihvertfall behandle de bra, og slakte de på en human måte. I Asia gjør de ingen av delene, i tillegg til at de også stjeler kjæledyra til folk. :no:

Det er ihvertfall 3 grunner jeg vet om, angående hvorfor de torturerer de. 
1. De mener kjøttet smaker bedre jo lenger man klarer å torturere hunden. 
2. De mener at styrken til hunden går inn i kjøttet når man torturerer hunden, og dette blir overført til personen som spiser det etterpå. 
3. Det er sånn de alltid har gjort det. 

" I watched them cut the feet off of screaming mouths. I watched them nail gun dogs into walls crucifying them like they did Jesus. In Vietnam, I watched a six year old boy burn a dog alive without an ounce of compassion in his heart. "

 Where I am from, dogs are stolen everyday from families. Marc watched as they hung me by a noose. As they beat me with metal sticks where I screamed out in a tongue that could not ask for mercy. Before they were about to cut off my feet, Marc negotiated my release.
12688070_10208468621694301_8362986630265
Bildet og tekst stjålet fra siden til Marc Ching.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

NKK altså! :wub:
Det er flere og flere som har blitt bevisst på alt det fantastiske denne mannen gjør, og nå har til og med NKK støttet han!

http://web2.nkk.no/no/nyheter/Støtter+kampen+mot+torturen.b7C_wlHUWe.ips

Yulin er i gang, og det er heldigvis mer fokus på denne grusomme festivalen enn noensinne!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...