Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collie vs kelpie


tonjek
 Share

Recommended Posts

Noen som kan utdype forskjellene og likhetene mellom bc og kelpie?

Har border collie fra før, og planlegger bc som neste hund også, men kan ikke unngå å bli litt fristet av å prøve kelpie en gang. Men vet veldig lite om dem, og kjenner ingen heller.

Er forøvrig agility som er hovedsporten, mens jeg og nåværende hund driver litt med lydighet og gjeting ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det working kelpie du tenker på så er jo de på størrelse med BC (den tispa jeg kjenner er større enn en vanlig BC tispe) men det kan sikkert variere. Etter det jeg har sett er det mye HD på working kelpien, etter et raskt søk på dogweb. :( 

 

http://www.tanspots.se/

Disse gjør det i alle fall veldig godt innen gjeting i Sverige. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortelle min opplevelse av det, men jeg er på min første kelpie (AK) og han er bare 8 mnder så alt jeg sier blir veldig farget av de individene jeg har vært borti. Litt vanskelig for meg å si noe generelt.

@Anette kan sikkert si litt mer som har hatt begge sammen og tok motsatt valg av meg. Jeg vandret fram og tilbake mellom bc og kelpie og endte på kelpie, Anette endte på bc. 

Jeg skulle ikke ha kelpie jeg skulle ha bc - grunnene til at jeg ikke skulle ha kelpie var at de er kroppsharde (dvs at de skiter i om de går på deg eller veggen eller et tre eller andre hunder eller whatnot...), de var så himla kreative og flinke til å aktivisere seg selv (det opplever jeg fremdeles at de er) og de kan bli mildt autistiske (her synes jeg Pigg er bedre enn de bcene jeg har vært borti og bedre enn en del kelpier).

Beslutningen om å skaffe seg bc ble egentlig tatt for en del år siden når jeg var på Slottshoppet utenfor Uppsala i Sverige og støttet en venninne som startet. Vi satt rundt ringen og det var hauger av bcer og kelpier som satt der, de fleste bcene lå enten å gjeta den i ringen (noe jeg synes er ufint) eller sov. De fleste kelpiene, hoppet på eieren sin, gravde i bakken, lekte med en leke, forsøkte å grave godbiter ut av sekker/lommer/whatnot, hilste på andre (om de kom så langt i båndet sitt) eller varierte mellom disse aktivitetene. Vi satt rundt ringen der i litt over 3 timer - tipper det var ca 10 kelpier rundt ringen (+den venninna mi hadde med seg), ikke en av dem la seg ned å slappet av uten å ha blitt bedt om det ganske kraftig. Jeg ble matt av å se på dem...

Det er @JeanetteH sin feil at det ble kelpie, for jeg ville ha Tallibarn! Nå ble det jo ikke sånn, men da hadde jeg åpnet døra og fant bare flere og flere kelpier jeg falt for :P 

Min opplevelse er at det er bedre mentalitet på kelpien, de er mindre nervøse og flere har nok driv til å jobbe gjennom ting de ev ikke liker. De er glad uansett! Pigg er som en lykkepille, han elsker verden og mener at verden skal elske ham. Kelpien elsker å jobbe med alt alltid, de er ikke smygete som jeg synes en del bcer blir, de har ikke samme tendensen til å eye andre hunder og psyke de ut som noen bcer har. De har mindre pels :P Tja jeg vet ikke hva mer jeg skal si... som sagt en veldig personlig fortelling om hvorfor det ble kelpie på meg og ikke bc. 

Jeg utelukker ikke at det blir en bc i framtiden, utelukker ikke at det blir en kelpie til heller. Men jeg angrer definitivt ikke på at det ble kelpie, på tross av at han nå er så unghundsdryg at man innimellom kunne få kjøpt ham for en Japp...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Turb skrev:

 

@Anette kan sikkert si litt mer som har hatt begge sammen og tok motsatt valg av meg. Jeg vandret fram og tilbake mellom bc og kelpie og endte på kelpie, Anette endte på bc. 

Jeg har hatt først BC, så to AK, så BC igjen nå. Liker begge rasene godt, begge har negative og positive sider men nå sist var det at det var mer riktig kull for meg på BC enn på AK :) 

Får bli noe mer fornuftig svar senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Papillon skrev:

Er det working kelpie du tenker på så er jo de på størrelse med BC (den tispa jeg kjenner er større enn en vanlig BC tispe) men det kan sikkert variere. Etter det jeg har sett er det mye HD på working kelpien, etter et raskt søk på dogweb. :( 

 

http://www.tanspots.se/

Disse gjør det i alle fall veldig godt innen gjeting i Sverige. :) 

Jeg tar det nesten som en selvfølge at det er snakk om AK i denne tråden, men om ikke så er jo det også en ting å tenke på for TS, for working kelpie og australsk kelpie er virkelig to forskjellige ting. Dette blir noen helt generelle betraktninger:

På en måte er kanskje bc og wk mer like hverandre på den måten at de er litt mer seriøse og "på jobb", men på lykkedelen/det sosiale overfor mennesker er kanskje wk og ak mer like hverandre. Det jeg liker best med wk er avknappen. Det er alfa og omega når man har en rase som trenger å jobbe. 

Det er også ganske store størrelsesvariasjoner innen wk. Jeg ser på ett kull nå hvor tispen er 14 kg, mens jeg har hatt en hann selv som var mer som en bc i størrelse; 57 cm og 28 kg ca. Det er mye som tyder på at gjennomsnittsstørrelsen på wk er på vei oppover, dessverre. 

Hd-statistikken for wk på Dogweb er basert på veldig få hunder, så det er bedre å se på svensk statistikk. Det står ikke kjempebra til der heller, men svenskene er generelt mer opptatt av å registrere helseproblematikk. Dersom man vurderer et konkret wk-kull så er det bedre å se på forekomst av hd for slektningene til foreldrene enn å dømme ut fra hele rasen.

http://www.svenskaworkingkelpieklubben.se/empty_119.html (HD-statistikk 2005-1012)

http://www.svenskaworkingkelpieklubben.se/empty_110.html (HD-statistikk 2013)

Her er alle svenskregistrerte WK: http://vallreg.svak.se/d_search.php?MENUSELECT=5&VR_BREEDLIST=WK#LIST

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Var i utgangspunktet AK, ja, selv om WK også kan være interessant. Dog har jeg hørt at det er mye snusk på dem helsemessig, så er litt skeptisk der.

Angående størrelse så er det jo en ting å ta i betraktning, men jeg har sett mange små bc tisper også, så kan brått bli små i ag de også. Men de er vel spretne nok til å greie seg likevel? Jeg syntes mange av de mindre bc'ene kommer seg smidigere gjennom banen enn min litt store hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stod selv mellom bc, kelpie og malle for tre år siden :-) En av de tingene som gjorde at ak var høyere på lista mi var gjetingen og mykheten jeg ser at mange bcer har. Jeg kan ikke fordra kryping og uønska gjeting!! Nesten samtlige av bc'ene jeg kjenner slår lett over i gjeting av andre hunder, folk, biler o.l. De eier ikke sosiale antenner med andre hunder, gjeting og stirring. De er samtidig smøre myk og dempa med egen eier :-) Jeg opplever ak som mer selvstendig, og hardere (ikke at de er harde heller nødvendigvis). Litt annen type enn bc! 

Min første kelpie er nå 3 år, kan si at jeg fikk et lite sjokk når jeg fikk han i hus. Jeg forventet noe mer bc med tanke på selvstendighet og førerorientert. Han var selvstendig, impulsiv og tøff. Han fikk en tanke og utførte den før jeg fikk sukk for meg. Skal ærlig si at det første året var vanskelig på samarbeidsfronten :-P jeg ville en ting og han ville en annen, det var vanskelig å få kontroll på galskapen og impulsiviteten. Men så løsnet det og da løsnet det skikkelig :-D Nå samarbeider vi så godt og han er virkelig et arbeidsjern!!

Min yngste kelpie er 10 mnd nå, han er en litt annen type enn eldstemann. Men veldig stor arbeidslyst og lett å motivere :-) noe mildere og mykere enn eldstemann.

Jeg selvsagt veldig fornøyd med mine to!! Jeg anbefaler at du drar å møter diverse kelpier.

Det kan hende det blir bc i fremtiden her, foreløpig er jeg veldig fornøyd med ak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8. februar 2016 at 0:17 AM, Kristiin skrev:

Har ikke så mye å tillegge, men kelpier kan fort bli små storhunder i ag. :)

 

Tisper kan det ja, hannhund standarden er 46-51 og de aller fleste AK ligger i øvre sjikte av standarden så hannhund er rimelig safe. 

Har selv en tispe på ca 46,5 og en hannhund på ca 49,5 cm og ingen av de har problemer med hinderhøyden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8. februar 2016 at 0:17 AM, Kristiin skrev: Har ikke så mye å tillegge, men kelpier kan fort bli små storhunder i ag. [emoji4]

 

Tisper kan det ja, hannhund standarden er 46-51 og de aller fleste AK ligger i øvre sjikte av standarden så hannhund er rimelig safe. 

Har selv en tispe på ca 46,5 og en hannhund på ca 49,5 cm og ingen av de har problemer med hinderhøyden [emoji4]

Er tispe som evt ville vært aktuelt her. Men godt å høre de ikke har noen problemer med høyden uansett. [emoji1]

Vi har forøvrig litt variasjon i raser på klubben, og whippetene takler høyden bedre enn mange av de større hundene, så ikke alltid høyden på hunden der går på. [emoji1] Selv om belastning kanskje blir en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes strengt tatt ikke kelpier og bc-er er så like jeg. Jeg flirer litt av @Turb s beskrivelse av ringoppførsel ovenfor.. det der er nok litt av kelpien - de er veldige livate arbeidsjern og alle tilløp til underholdning mottas med takk.. Når det er sagt, det er absolutt en avknapp på dem (hvordan skulle man ellers holdt ut..) men det er en av/på knapp, de er liksom 100 % av eller 100 % på. Kelpiene her er vant til at vi jobber en del hjemme, mellom 07:00-15:00 ha vi ikke hund, merker dem ikke. Men det øyeblikket jeg begynner med avloggingssekvensen fra jobb-pcen så er det 2 stk som er fryktelig klare for action altså (de kjenner igjen tastetrykkene for avlogging!). Når vi er på jobb i byen og de er alene hjemme, er de også helt stille, ødelegger ingenting, gjør aldri noe galt, har hele huset til rådighet, men når man kommer hjem da så er det veldig "Nå har vi vært stille snille små bisker hele dagen, nå er det VÅR tur! Kom igjen kjerring!"

Mitt inntrykk er at kelpien er mer selvstendig enn BC, og ikke hevet over "kreativ tenking" når den jobber, den kan fint legge til litt ekstra i øvelsene før du får sukk for deg. Sånn "du sa det ikke, men jeg er sikker på at du egentlig mente jeg skulle gjøre dette, det blir jo så mye bedre - for så flink er jeg". 

Ellers er det litt variasjon fra kelpie til kelpie. Som @Shlush forteller ovenfor om sine 2 kelpie-gutter, er mine kelpier også ganske ulike. Strider, hannen min, er blitt en svært alvorlig herremann med årene, selv lek er et veldig seriøst foretakende. Han elsker alle oppgaver, intenst opptatt av å få jobbe enten det er å bære kløv,gå spor, lydighet, gå på plass mens jeg rydder kjøkken  - whatever. Han blir helt høytidelig når han får jobbe (helt til å spise opp med andre ord..). Det er en del gjete-rester i Strider. Beste belønningen på jord er å få gjete tennisball, og i de siste årene er gjetingen blitt mer og mer fremtredende i han (i sommer hentet han faktisk en elgku til oss, førte den 5 m fra der vi stod.. ellers går det i gjeting av skogsfugl, og en gang forsøkte han å gjete en musevåk som satt på en hare).  Shy aka Party Prinsessen, er annerledes, Hun har nada gjeting i seg, synes ikke lydighet er så moro, men alt som har fart og tempo er derimot midt i blinken (hun hadde simpelthen elsket agility.. men siden hun har en skjev ryggvirvel går det ut med høye kneløft), og intet her i livet er alvorlig...

Jeg tror jeg ville anbefale deg sterkt å få truffet litt kelpier og omgåes med dem. De har en intensitet over seg som ikke alle trives med, og det er best å finne ut av i forkant!

Men kelpie altså, de er bare :wub:

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...