Gå til innhold
Hundesonen.no

knurring under børsting, heelp meee.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 8 måneder, Mio. Han er blandingshund, papillon, chihuahua og litt jack russel. Men mest papillon. 
Mamma og pappa har en hund, han er helbroren til Mio, men annet kull og han blir 2 år om noen dager, Theo heter han. 

De har samme foreldre, to forskjellige kull. 

Helt siden vi fikk Theo så knurret han. Når han lekte, koste og var sinna. 
Han er en typisk knurre-hund. Han kan bite, men lager ikke sår, det er mest på gøy. Han er ikke aggressiv, han er bare... Theo. Rar men herlig hund. 
Vi tenkte ikke stort over det, tenkte han bare er litt rar (ang knurringen). Han knurrer ikke fordi han er sint, ikke for å advare, han knurrer bare for knurre. Som sagt, han knurrer når han koser også! 
Så fikk jeg en valp, Mio. Fra dag 1 knurret han. Akkurat som Theo. 
Da jeg og pappa hentet Mio, vi hentet som sagt Theo sommeren før. Så to sommer på rad hentet vi valp i Elverum.
Da vi hentet Mio så fortalte pappa om knurringen til Theo. Vi viste ikke at Mio kom til å bli det samme. Da fikk vi høre at faren til Mio og Theo er slik også! Han også knurrer i hytt og pine, uten at det er aggressivt eller slemt/sint. 

Vi gjorde en feil med Theo, vi erter han og fikk han til å knurre mer, for det var så hysterisk morsomt. 
Så Theo er en knurrehund, uten at det er noe form for aggressivitet i bildet. Fordi VI egget han opp, vi trakk han opp og framprovoserte knurringen på gøy. 
Jeg bestemte meg for å stoppe Mio når han knurret. Når han knurrer så trekker jeg meg ikke unna å ler, slik som vi gjorde med Theo. Jeg ber han om å slutt, og jeg fjerner ikke hånden før han slutter å knurre. Dette gjorde jeg fra dag 1. 
Nå kan han knurre under børsting, for han er så fisefin og liker ikke at vi tukler med pelsen hans. 
Men han gjør det 1 gang så slutter han, for han vet at jeg kommer ikke til å trekke meg unna. Han vet at han ikke får noen reaksjon på knurringen og da stopper han tvert. Ett par ganger kan han bli lei og bite i børsten, men et "fy" fra meg og han slutter med tullet sitt. Det gjør ikke vondt, jeg har børstet han fra dag 1 for å vende han til det. 

Men, det er enda en ting de har tilfelles. Halen. 
Theo blir sinna (liksom sinna, knurrer og "biter") når vi er borti halen hans. Bare vi blåser på halen så går han banans. Mamma elsker å tulle med Theo, være borti halen, han knurrer, hun ler. Heeele tiden. 
Når jeg skriver biter så mener jeg at han biter, men han biter ikke. For du får ikke vondt, du får ingen sår. Han bare leker tøff. Aldri har han laget sår. Blir han skikkelig sinna så gnelder han som en chihuahua. DA kan han bite hvis du ikke slutter, for da er han sinna, da har han fått nok. Det er kun når det kommer til halen, ikke noe annet. 
Mio har også blitt slik under børsting!  

Hva bør jeg gjøre?
Be han om å slutt, stå på mitt og bare fortsett å børste halen? Jeg river ikke, jeg børster ekstremt forsiktig, men halen tåler han bare ikke at jeg er borti. Er det noe spesielt med hunder og halene dems? Hunden til søsteren min er renraset papillon, og han tåler ikke at du er borti halen hans heller. 
Mio biter ikke, han knurrer, tar munnen på hånden min som om at han biter, men jeg kjenner så vidt tennene. Men jeg aksepterer ikke det. Så når han knurrer så sier jeg "NEI!, slutt", og står på mitt, jeg trekker ikke til meg hånden eller børsten. Jeg stopper, holder den der den var, helt til han slutter å da fortsetter jeg å børste. Vi er ferdig når JEG sier vi er ferdig. 
Gjør jeg det riktig? 

Ang knurringen til begge to. 
Det er stor forskjell på deres daglige knurring og aggressiv knurring. 
Vi hører forskjellen med en gang, og vi stopper ekte knurring. Deres "daglige" knurring er det samme som boffing og andre normale lyder. 
Jeg aksepterer boffing og vanlige lyder fra hunden, selv om at jeg bor i blokk. Høy bjeffing, som når han hører hunder som er utenfor, det aksepterer jeg ikke og stopper med en gang. Knurring vil jeg ikke ha noe av, for det er så mange barn rundt Mio. Han møter barn hele tiden, og det å fortelle en 5 åring at hans knurring er bare å ignorere, mens en annen hund's knurring må man passe seg for er ikke enkelt. Har merket at både barn og foreldre blir litt skremt når Mio eller Theo knurrer under kos. Mio slenger seg på bakken, halen går i 40 km/t og han vil bli kost på magen, men han knurrer (kose knurring), da blir folk skremt for de er vandt til at knurring er en advarsel før biting skjer. 
Hos Mio er ingen knurring tillatt. Kun når han leker med katten eller lekene sine. Ikke knurring når jeg er borti halen, ørene eller noe annet, samme om det er lek eller ei. Knurring pga berøring stopper jeg med en gang. 

Det at de knurrer er ikke "slutt, ellers så biter jeg!" eller "Dette liker jeg ikke, slutt med det!" - type knurring. Det er bare.. snakking, koselyder, fantestreker, de er bare slik. Ufattelig vanskelig å forklare. Men det er den type knurring jeg ikke aksepterer. Fordi jeg vil ikke at vår berøring, samme om han vil det selv eller ei, fører til knurring. 
Håper jeg har forklart godt nok! Vil ikke at dere skal misforstå det jeg mener. Nevner raser for å understreke at jeg må børste halen, for han har papillon-pels, lang og fin pels som blir flokete, også halen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke konkrete råd til akkurat denne situasjonen, men hunden min er også ganske sensitiv når det gjelder halen sin. Det verste hun vet er at noen er i nærheten av halen :P Hun har aldri sagt noe, men det er tydelig at hun synes det er ubehagelig og blir usikker. Jeg har passet på å respektere dette. Rører den lite selv, sier ifra til alle at hun ikke liker at folk tar på den og passer på under børsting. Akkurat nå for tiden (hun har vært igjennom en del, ble bl a angrepet av en stor hund) så er jeg ekstra forsiktig under håndtering så får hun postei mens jeg børster halen. Jeg ville jobbet mye med at han skal bli trygg på at andre håndterer halen hans 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.2.2016 at 2:21 PM, Malamuten skrev:

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

Theo, mamma og pappa sin hund blir terget. 
Mio, min hund, blir ikke det. Aldri. Jeg har aldri terget han opp. Jeg har stoppet knurring pga berøring fra dag 1. Theo har aldri blitt satt på plass, for det er søtt og morsomt. Du kan ikke løfte Theo uten at han knurrer. Mio kan jeg løfte opp så mye jeg vil, jeg kan være borti labber og ører uten at han lager en lyd. 

Jeg prøver å trene seriøst, men usikker på hva som er rett.
Jeg kan prøve det med å trene på å ta på halen med godbit. For så å introdusere kammen etterhvert. Takk for tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...