Gå til innhold
Hundesonen.no

knurring under børsting, heelp meee.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 8 måneder, Mio. Han er blandingshund, papillon, chihuahua og litt jack russel. Men mest papillon. 
Mamma og pappa har en hund, han er helbroren til Mio, men annet kull og han blir 2 år om noen dager, Theo heter han. 

De har samme foreldre, to forskjellige kull. 

Helt siden vi fikk Theo så knurret han. Når han lekte, koste og var sinna. 
Han er en typisk knurre-hund. Han kan bite, men lager ikke sår, det er mest på gøy. Han er ikke aggressiv, han er bare... Theo. Rar men herlig hund. 
Vi tenkte ikke stort over det, tenkte han bare er litt rar (ang knurringen). Han knurrer ikke fordi han er sint, ikke for å advare, han knurrer bare for knurre. Som sagt, han knurrer når han koser også! 
Så fikk jeg en valp, Mio. Fra dag 1 knurret han. Akkurat som Theo. 
Da jeg og pappa hentet Mio, vi hentet som sagt Theo sommeren før. Så to sommer på rad hentet vi valp i Elverum.
Da vi hentet Mio så fortalte pappa om knurringen til Theo. Vi viste ikke at Mio kom til å bli det samme. Da fikk vi høre at faren til Mio og Theo er slik også! Han også knurrer i hytt og pine, uten at det er aggressivt eller slemt/sint. 

Vi gjorde en feil med Theo, vi erter han og fikk han til å knurre mer, for det var så hysterisk morsomt. 
Så Theo er en knurrehund, uten at det er noe form for aggressivitet i bildet. Fordi VI egget han opp, vi trakk han opp og framprovoserte knurringen på gøy. 
Jeg bestemte meg for å stoppe Mio når han knurret. Når han knurrer så trekker jeg meg ikke unna å ler, slik som vi gjorde med Theo. Jeg ber han om å slutt, og jeg fjerner ikke hånden før han slutter å knurre. Dette gjorde jeg fra dag 1. 
Nå kan han knurre under børsting, for han er så fisefin og liker ikke at vi tukler med pelsen hans. 
Men han gjør det 1 gang så slutter han, for han vet at jeg kommer ikke til å trekke meg unna. Han vet at han ikke får noen reaksjon på knurringen og da stopper han tvert. Ett par ganger kan han bli lei og bite i børsten, men et "fy" fra meg og han slutter med tullet sitt. Det gjør ikke vondt, jeg har børstet han fra dag 1 for å vende han til det. 

Men, det er enda en ting de har tilfelles. Halen. 
Theo blir sinna (liksom sinna, knurrer og "biter") når vi er borti halen hans. Bare vi blåser på halen så går han banans. Mamma elsker å tulle med Theo, være borti halen, han knurrer, hun ler. Heeele tiden. 
Når jeg skriver biter så mener jeg at han biter, men han biter ikke. For du får ikke vondt, du får ingen sår. Han bare leker tøff. Aldri har han laget sår. Blir han skikkelig sinna så gnelder han som en chihuahua. DA kan han bite hvis du ikke slutter, for da er han sinna, da har han fått nok. Det er kun når det kommer til halen, ikke noe annet. 
Mio har også blitt slik under børsting!  

Hva bør jeg gjøre?
Be han om å slutt, stå på mitt og bare fortsett å børste halen? Jeg river ikke, jeg børster ekstremt forsiktig, men halen tåler han bare ikke at jeg er borti. Er det noe spesielt med hunder og halene dems? Hunden til søsteren min er renraset papillon, og han tåler ikke at du er borti halen hans heller. 
Mio biter ikke, han knurrer, tar munnen på hånden min som om at han biter, men jeg kjenner så vidt tennene. Men jeg aksepterer ikke det. Så når han knurrer så sier jeg "NEI!, slutt", og står på mitt, jeg trekker ikke til meg hånden eller børsten. Jeg stopper, holder den der den var, helt til han slutter å da fortsetter jeg å børste. Vi er ferdig når JEG sier vi er ferdig. 
Gjør jeg det riktig? 

Ang knurringen til begge to. 
Det er stor forskjell på deres daglige knurring og aggressiv knurring. 
Vi hører forskjellen med en gang, og vi stopper ekte knurring. Deres "daglige" knurring er det samme som boffing og andre normale lyder. 
Jeg aksepterer boffing og vanlige lyder fra hunden, selv om at jeg bor i blokk. Høy bjeffing, som når han hører hunder som er utenfor, det aksepterer jeg ikke og stopper med en gang. Knurring vil jeg ikke ha noe av, for det er så mange barn rundt Mio. Han møter barn hele tiden, og det å fortelle en 5 åring at hans knurring er bare å ignorere, mens en annen hund's knurring må man passe seg for er ikke enkelt. Har merket at både barn og foreldre blir litt skremt når Mio eller Theo knurrer under kos. Mio slenger seg på bakken, halen går i 40 km/t og han vil bli kost på magen, men han knurrer (kose knurring), da blir folk skremt for de er vandt til at knurring er en advarsel før biting skjer. 
Hos Mio er ingen knurring tillatt. Kun når han leker med katten eller lekene sine. Ikke knurring når jeg er borti halen, ørene eller noe annet, samme om det er lek eller ei. Knurring pga berøring stopper jeg med en gang. 

Det at de knurrer er ikke "slutt, ellers så biter jeg!" eller "Dette liker jeg ikke, slutt med det!" - type knurring. Det er bare.. snakking, koselyder, fantestreker, de er bare slik. Ufattelig vanskelig å forklare. Men det er den type knurring jeg ikke aksepterer. Fordi jeg vil ikke at vår berøring, samme om han vil det selv eller ei, fører til knurring. 
Håper jeg har forklart godt nok! Vil ikke at dere skal misforstå det jeg mener. Nevner raser for å understreke at jeg må børste halen, for han har papillon-pels, lang og fin pels som blir flokete, også halen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke konkrete råd til akkurat denne situasjonen, men hunden min er også ganske sensitiv når det gjelder halen sin. Det verste hun vet er at noen er i nærheten av halen :P Hun har aldri sagt noe, men det er tydelig at hun synes det er ubehagelig og blir usikker. Jeg har passet på å respektere dette. Rører den lite selv, sier ifra til alle at hun ikke liker at folk tar på den og passer på under børsting. Akkurat nå for tiden (hun har vært igjennom en del, ble bl a angrepet av en stor hund) så er jeg ekstra forsiktig under håndtering så får hun postei mens jeg børster halen. Jeg ville jobbet mye med at han skal bli trygg på at andre håndterer halen hans 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.2.2016 at 2:21 PM, Malamuten skrev:

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

Theo, mamma og pappa sin hund blir terget. 
Mio, min hund, blir ikke det. Aldri. Jeg har aldri terget han opp. Jeg har stoppet knurring pga berøring fra dag 1. Theo har aldri blitt satt på plass, for det er søtt og morsomt. Du kan ikke løfte Theo uten at han knurrer. Mio kan jeg løfte opp så mye jeg vil, jeg kan være borti labber og ører uten at han lager en lyd. 

Jeg prøver å trene seriøst, men usikker på hva som er rett.
Jeg kan prøve det med å trene på å ta på halen med godbit. For så å introdusere kammen etterhvert. Takk for tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...