Gå til innhold
Hundesonen.no

knurring under børsting, heelp meee.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 8 måneder, Mio. Han er blandingshund, papillon, chihuahua og litt jack russel. Men mest papillon. 
Mamma og pappa har en hund, han er helbroren til Mio, men annet kull og han blir 2 år om noen dager, Theo heter han. 

De har samme foreldre, to forskjellige kull. 

Helt siden vi fikk Theo så knurret han. Når han lekte, koste og var sinna. 
Han er en typisk knurre-hund. Han kan bite, men lager ikke sår, det er mest på gøy. Han er ikke aggressiv, han er bare... Theo. Rar men herlig hund. 
Vi tenkte ikke stort over det, tenkte han bare er litt rar (ang knurringen). Han knurrer ikke fordi han er sint, ikke for å advare, han knurrer bare for knurre. Som sagt, han knurrer når han koser også! 
Så fikk jeg en valp, Mio. Fra dag 1 knurret han. Akkurat som Theo. 
Da jeg og pappa hentet Mio, vi hentet som sagt Theo sommeren før. Så to sommer på rad hentet vi valp i Elverum.
Da vi hentet Mio så fortalte pappa om knurringen til Theo. Vi viste ikke at Mio kom til å bli det samme. Da fikk vi høre at faren til Mio og Theo er slik også! Han også knurrer i hytt og pine, uten at det er aggressivt eller slemt/sint. 

Vi gjorde en feil med Theo, vi erter han og fikk han til å knurre mer, for det var så hysterisk morsomt. 
Så Theo er en knurrehund, uten at det er noe form for aggressivitet i bildet. Fordi VI egget han opp, vi trakk han opp og framprovoserte knurringen på gøy. 
Jeg bestemte meg for å stoppe Mio når han knurret. Når han knurrer så trekker jeg meg ikke unna å ler, slik som vi gjorde med Theo. Jeg ber han om å slutt, og jeg fjerner ikke hånden før han slutter å knurre. Dette gjorde jeg fra dag 1. 
Nå kan han knurre under børsting, for han er så fisefin og liker ikke at vi tukler med pelsen hans. 
Men han gjør det 1 gang så slutter han, for han vet at jeg kommer ikke til å trekke meg unna. Han vet at han ikke får noen reaksjon på knurringen og da stopper han tvert. Ett par ganger kan han bli lei og bite i børsten, men et "fy" fra meg og han slutter med tullet sitt. Det gjør ikke vondt, jeg har børstet han fra dag 1 for å vende han til det. 

Men, det er enda en ting de har tilfelles. Halen. 
Theo blir sinna (liksom sinna, knurrer og "biter") når vi er borti halen hans. Bare vi blåser på halen så går han banans. Mamma elsker å tulle med Theo, være borti halen, han knurrer, hun ler. Heeele tiden. 
Når jeg skriver biter så mener jeg at han biter, men han biter ikke. For du får ikke vondt, du får ingen sår. Han bare leker tøff. Aldri har han laget sår. Blir han skikkelig sinna så gnelder han som en chihuahua. DA kan han bite hvis du ikke slutter, for da er han sinna, da har han fått nok. Det er kun når det kommer til halen, ikke noe annet. 
Mio har også blitt slik under børsting!  

Hva bør jeg gjøre?
Be han om å slutt, stå på mitt og bare fortsett å børste halen? Jeg river ikke, jeg børster ekstremt forsiktig, men halen tåler han bare ikke at jeg er borti. Er det noe spesielt med hunder og halene dems? Hunden til søsteren min er renraset papillon, og han tåler ikke at du er borti halen hans heller. 
Mio biter ikke, han knurrer, tar munnen på hånden min som om at han biter, men jeg kjenner så vidt tennene. Men jeg aksepterer ikke det. Så når han knurrer så sier jeg "NEI!, slutt", og står på mitt, jeg trekker ikke til meg hånden eller børsten. Jeg stopper, holder den der den var, helt til han slutter å da fortsetter jeg å børste. Vi er ferdig når JEG sier vi er ferdig. 
Gjør jeg det riktig? 

Ang knurringen til begge to. 
Det er stor forskjell på deres daglige knurring og aggressiv knurring. 
Vi hører forskjellen med en gang, og vi stopper ekte knurring. Deres "daglige" knurring er det samme som boffing og andre normale lyder. 
Jeg aksepterer boffing og vanlige lyder fra hunden, selv om at jeg bor i blokk. Høy bjeffing, som når han hører hunder som er utenfor, det aksepterer jeg ikke og stopper med en gang. Knurring vil jeg ikke ha noe av, for det er så mange barn rundt Mio. Han møter barn hele tiden, og det å fortelle en 5 åring at hans knurring er bare å ignorere, mens en annen hund's knurring må man passe seg for er ikke enkelt. Har merket at både barn og foreldre blir litt skremt når Mio eller Theo knurrer under kos. Mio slenger seg på bakken, halen går i 40 km/t og han vil bli kost på magen, men han knurrer (kose knurring), da blir folk skremt for de er vandt til at knurring er en advarsel før biting skjer. 
Hos Mio er ingen knurring tillatt. Kun når han leker med katten eller lekene sine. Ikke knurring når jeg er borti halen, ørene eller noe annet, samme om det er lek eller ei. Knurring pga berøring stopper jeg med en gang. 

Det at de knurrer er ikke "slutt, ellers så biter jeg!" eller "Dette liker jeg ikke, slutt med det!" - type knurring. Det er bare.. snakking, koselyder, fantestreker, de er bare slik. Ufattelig vanskelig å forklare. Men det er den type knurring jeg ikke aksepterer. Fordi jeg vil ikke at vår berøring, samme om han vil det selv eller ei, fører til knurring. 
Håper jeg har forklart godt nok! Vil ikke at dere skal misforstå det jeg mener. Nevner raser for å understreke at jeg må børste halen, for han har papillon-pels, lang og fin pels som blir flokete, også halen. 

Skrevet

 

Kanskje denne videoen kan gi noen idèer.

(Hvordan får jeg postet bare en link og ikke hele videoen?)

Skrevet

Har ikke konkrete råd til akkurat denne situasjonen, men hunden min er også ganske sensitiv når det gjelder halen sin. Det verste hun vet er at noen er i nærheten av halen :P Hun har aldri sagt noe, men det er tydelig at hun synes det er ubehagelig og blir usikker. Jeg har passet på å respektere dette. Rører den lite selv, sier ifra til alle at hun ikke liker at folk tar på den og passer på under børsting. Akkurat nå for tiden (hun har vært igjennom en del, ble bl a angrepet av en stor hund) så er jeg ekstra forsiktig under håndtering så får hun postei mens jeg børster halen. Jeg ville jobbet mye med at han skal bli trygg på at andre håndterer halen hans 

Skrevet

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

  • Like 1
Skrevet
På 9.2.2016 at 2:21 PM, Malamuten skrev:

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

Theo, mamma og pappa sin hund blir terget. 
Mio, min hund, blir ikke det. Aldri. Jeg har aldri terget han opp. Jeg har stoppet knurring pga berøring fra dag 1. Theo har aldri blitt satt på plass, for det er søtt og morsomt. Du kan ikke løfte Theo uten at han knurrer. Mio kan jeg løfte opp så mye jeg vil, jeg kan være borti labber og ører uten at han lager en lyd. 

Jeg prøver å trene seriøst, men usikker på hva som er rett.
Jeg kan prøve det med å trene på å ta på halen med godbit. For så å introdusere kammen etterhvert. Takk for tips :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...