Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig!


Hundeelskeren

Recommended Posts

jeg liker personlig Jack`en best da :)

men du må jo se på hva du er ute etter; jacken trenger mere aktivitet enn tibben, tibbens pels er litt mer stell med, tibben kan være reservert overfor fremmede, men bare til de blir kjent med de. jacken kan ha mye jaktinstinkt (hvor mye varierer veldig fra individ til individ)

(dette er hentet fra norgeshundeportal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei alle der ute :( Det er en stund siden jeg har vært her.... men nå har Mamma endelig sagt JA til å få hund!!!! Men jeg er ikke helt sikker på om jeg skal ha en tibetansk spaniel valp eller en jack russsel da.

Så jeg lurte bare på hva dere synes er best? hihi ;)

Det handler vel ikke om hvilken raser som er "best", men om hvilken som passer best til deg og ditt bruk. :( Tibetansk spaniel og jack russel terrier er jo to ganske forskjellige raser, med forskjellig opprinnelse. Tibben er vel opprinnelig en tempelhund, som skulle gå opp på templene i Tibet og varsle når det kom inntrengere og skremme vekk onde ånder(?) Rett meg gjerne hvis jeg tar feil ;) Mens JRT'en er opprinnelig en jakthund, noe som igjen tilsier at den har en god del mer jaktinstinkt enn tibben. Terriere er også kjent for å være "skarpere" i gemyttet, de har kanskje lettere for å glefse og den slags. De er også veldig aktive og kjappe hunder, som nok krever noe mer enn tibben. Tibben er en mer avslappet og avbalansert rase, som tar livet mer med ro. Den er en selskapshund. Men tibbene er også ganske sære av seg, de er ikke de mest lettlærte og de kan være vanskelig å lydighetstrene. De har ganske lett for å stikke av, og trenger en del trening for å kunne være løse og komme på innkalling. Dette gjelder kanskje også JRT?

Dere må gjerne rette meg hvis jeg har skrevet noe feil altså, jeg bare skriver som jeg har blitt fortalt av oppdrettere og hundeeiere av disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:) Ja jeg er enig med deg.. hehe Jeg tror en rolig avslappet hund passer best, men samtidig har jeg også lyst på en som har litt fart... HAr du papillon? De er vel søte da! Hvordan "gemytt" har den da?

Ja, det beste er kanskje å tenke litt på hva som passer deg best i lengden. Greit at det kan være gøy med en med litt fart i, men er du villig til å ta den ekstra jobben som følger med det resten av dens liv? Eller vil du heller ha en som takler litt mindre trim?

Jeg har papillon ja, og de er vel en av de mest aktive miniatyrhundene. De har også en tendens til å ha litt skarpt gemytt, og de vil gjerne bestemme. De er veldig smarte, og dermed lærer de også unoter like fort som det du gjerne vil lære den. Papillon er kjent som mini-border collie, og det navnet bærer de med rette (i alle fall min som er av agility-linjer). De er aktive både inne og ute, og de vil gjerne finne på sprell. Jeg vil ikke anbefale deg en papillon, hvis det du vil ha er en rolig og avbalansert hund. Da ville jeg heller kjøpt en tibbe, for de kan godt være aktive hunder de og, og de vil gjerne ha lange turer og trening, men de liker også godt og sløve. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...