Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig!


Hundeelskeren

Recommended Posts

jeg liker personlig Jack`en best da :)

men du må jo se på hva du er ute etter; jacken trenger mere aktivitet enn tibben, tibbens pels er litt mer stell med, tibben kan være reservert overfor fremmede, men bare til de blir kjent med de. jacken kan ha mye jaktinstinkt (hvor mye varierer veldig fra individ til individ)

(dette er hentet fra norgeshundeportal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei alle der ute :( Det er en stund siden jeg har vært her.... men nå har Mamma endelig sagt JA til å få hund!!!! Men jeg er ikke helt sikker på om jeg skal ha en tibetansk spaniel valp eller en jack russsel da.

Så jeg lurte bare på hva dere synes er best? hihi ;)

Det handler vel ikke om hvilken raser som er "best", men om hvilken som passer best til deg og ditt bruk. :( Tibetansk spaniel og jack russel terrier er jo to ganske forskjellige raser, med forskjellig opprinnelse. Tibben er vel opprinnelig en tempelhund, som skulle gå opp på templene i Tibet og varsle når det kom inntrengere og skremme vekk onde ånder(?) Rett meg gjerne hvis jeg tar feil ;) Mens JRT'en er opprinnelig en jakthund, noe som igjen tilsier at den har en god del mer jaktinstinkt enn tibben. Terriere er også kjent for å være "skarpere" i gemyttet, de har kanskje lettere for å glefse og den slags. De er også veldig aktive og kjappe hunder, som nok krever noe mer enn tibben. Tibben er en mer avslappet og avbalansert rase, som tar livet mer med ro. Den er en selskapshund. Men tibbene er også ganske sære av seg, de er ikke de mest lettlærte og de kan være vanskelig å lydighetstrene. De har ganske lett for å stikke av, og trenger en del trening for å kunne være løse og komme på innkalling. Dette gjelder kanskje også JRT?

Dere må gjerne rette meg hvis jeg har skrevet noe feil altså, jeg bare skriver som jeg har blitt fortalt av oppdrettere og hundeeiere av disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:) Ja jeg er enig med deg.. hehe Jeg tror en rolig avslappet hund passer best, men samtidig har jeg også lyst på en som har litt fart... HAr du papillon? De er vel søte da! Hvordan "gemytt" har den da?

Ja, det beste er kanskje å tenke litt på hva som passer deg best i lengden. Greit at det kan være gøy med en med litt fart i, men er du villig til å ta den ekstra jobben som følger med det resten av dens liv? Eller vil du heller ha en som takler litt mindre trim?

Jeg har papillon ja, og de er vel en av de mest aktive miniatyrhundene. De har også en tendens til å ha litt skarpt gemytt, og de vil gjerne bestemme. De er veldig smarte, og dermed lærer de også unoter like fort som det du gjerne vil lære den. Papillon er kjent som mini-border collie, og det navnet bærer de med rette (i alle fall min som er av agility-linjer). De er aktive både inne og ute, og de vil gjerne finne på sprell. Jeg vil ikke anbefale deg en papillon, hvis det du vil ha er en rolig og avbalansert hund. Da ville jeg heller kjøpt en tibbe, for de kan godt være aktive hunder de og, og de vil gjerne ha lange turer og trening, men de liker også godt og sløve. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...