Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i sofaen


Matea
 Share

Recommended Posts

Valpen her koser seg gjerne i sofaen sammen med oss, men kommer seg ikke opp selv enda. Jeg løfter henne opp og hun hopper ned selv. Jeg ser etterhvert at det blir mye mas rundt dette og blir en smule irritert når jeg løfter opp for hundrede gang. Og valpen blir frustrert hvis jeg overser henne og blir sittende og bjeffe til jeg enten løfter opp eller avleder henne med noe annet. Jeg angrer nesten på at jeg lot sofaen være en friplass for valpen. Jeg kan vel umulig være den eneste med et slikt problem? Hvordan gjør dere? Løfter opp? Innimellom og overser de andre gangene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problem? Jeg skjønner ikke helt hva problemet er? Du har en liten valp som ikke klarer å komme seg opp i sofaen på egenhånd, ja da må du bare hjelpe til da :) Når den blir større så klarer den sikkert å hoppe opp selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Problem? Jeg skjønner ikke helt hva problemet er? Du har en liten valp som ikke klarer å komme seg opp i sofaen på egenhånd, ja da må du bare hjelpe til da :) Når den blir større så klarer den sikkert å hoppe opp selv.

Skjønner jo at jeg må hjelpe til og det gjør jeg. I høyeste grad. Men når valpen hopper ned like fort og vil løftes opp for hundrede gang synes jeg det blir mye (unødig) mas rundt dette, og derfor spurte jeg etter råd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Matea skrev:

Skjønner jo at jeg må hjelpe til og det gjør jeg. I høyeste grad. Men når valpen hopper ned like fort og vil løftes opp for hundrede gang synes jeg det blir mye (unødig) mas rundt dette, og derfor spurte jeg etter råd. :)

Missa det jeg, da hadde jeg ikke giddi å løfta den opp hver gang nei. Og spesielt ikke hvis den sutrer, da vil den mest sannsynlig lære seg til at når jeg sutrer så får jeg vilja mi, og det er ikke sjarmerende :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg generelt for ro inne så når hunden blir for masete så ber jeg de heller om å gå å legge seg. Problem løst. Her i huset får hunder generelt sett være i sofaen, men noen ganger passer det ikke sånn å da får de beskjed om å gå ned/ gå en annen plass å l gre seg. De lærer seg det også ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min er voksen og klarer ikke hoppe opp i sofaen selv.

Jeg dytter han i rumpa når han vil opp, og hvis han ikke får bestemt seg for hvor han vil være, så ignorerer jeg han når jeg går lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...