Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som angriper katt


SAGA
 Share

Recommended Posts

På 1/3/2016, 1:43:09, SAGA skrev:

Ja, hvis han merker at vi er sinte og oppfører oss truende. "Vanlige" korrigeringer går fint, så lenge det bare brukes stemme. Han elsker å trene triks og lydighet. Men her brukes jo for det meste bare stemmen og kroppsspråket er jo heller ikke truende.
Vi sliter jo generelt med at han gjør utfall mot oss om vi er så uheldig å tråkke på ham eller lugge ham når han gres. Finnes ikke noe klynknog pip her. Her er det fullt angrep med masse lyd. Men han biter ikke, kun utfall. Men ikke noe ålreit.  Skjer heldigvis ikke oftd. Hadde han vært større, hadde jeg ikke tort å ha ham, tror jeg. Drømmer om en kosehund...
 

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Helianthus skrev:

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter :hug:

Jeg har ikke inntrykk av at det er synd på ham. Mulig det høres ut som om vi ikke gjør annet enn å løpe rundt og kjefte på ham, men det er ikke tilfelle.Han får masse positiv oppmerksomhet, tur og lek. Det er ingen små barn som løper rundt og lager uro for ham heller. Det største problemet vi har, er katta og det at han utagerer på oss hvis han føler seg truet eller noe er ubehagelig. Han tør ikke å ta andre katter som sier fra. Da holder han avstand.  

Han er ikke nervøs av seg sånn ellers. Han kan settes igjen overalt uten et kny eller tegn til stress. Bilen, hotellrom etc. Bråker ikke eller ødelegger ting. Han avreagerer fort når det gjelder andre ting. Han har vært med overalt, tatt fly og vært i de fleste settinger. Ikke noe problem. Så han er faktisk ganske miljøsterk sånn sett. Og fordelen med at han ikke er spesielt sosial, er at han ikke bryr seg en døyt om folk vi treffer ute. Går rett forbi.

Jeg har absolutt ønsket bikkja dit pepper`n gror mer enn èn gang. Føler meg så sinnsykt misslykka. Alt jeg drømte om var en liten hund som kunne være med overalt og som vi kunne kose oss med. Jeg føler at vi aldri har fått sjansen til å  få noen kjemi mellom oss, siden han ikke er så sosial av seg. Man får liksom litt mer feeling med bikkja om man kan kose og klappe litt på den. Og klappe litt får vi jo lov til, da, men ikke mye. Hender jeg tar ham på fanget for å kose litt, men det holder liksom bare et par minutter. Han merker sikkert at jeg er skuffa over ham noen ganger:(.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SAGA skrev:

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

En konsultasjon høres veldig fornuftig ut :) Og så må du jo vurdere hvor viktig det er for dere, hunden og katten å finne ut av dette i forhold til kostnader. Det høres jo ut som dere har det ganske slitsomt nå.

Hund i fokus/Nina Haaland er i ganske riktig område for deg. Hun er flink og du trenger ikke å være redd for å få feil type råd. 
https://www.facebook.com/hundifokus/?fref=ts

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kan også anbefale Nina Haaland/Hund i fokus.

Ja, det koster litt, men er det ikke verdt det for å finne ut av denne situasjonen?

Jeg har ikke angret et sekund på at jeg involverte Nina i vår situasjon. Det var verdt hver krone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...