Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som angriper katt


SAGA
 Share

Recommended Posts

På 1/3/2016, 1:43:09, SAGA skrev:

Ja, hvis han merker at vi er sinte og oppfører oss truende. "Vanlige" korrigeringer går fint, så lenge det bare brukes stemme. Han elsker å trene triks og lydighet. Men her brukes jo for det meste bare stemmen og kroppsspråket er jo heller ikke truende.
Vi sliter jo generelt med at han gjør utfall mot oss om vi er så uheldig å tråkke på ham eller lugge ham når han gres. Finnes ikke noe klynknog pip her. Her er det fullt angrep med masse lyd. Men han biter ikke, kun utfall. Men ikke noe ålreit.  Skjer heldigvis ikke oftd. Hadde han vært større, hadde jeg ikke tort å ha ham, tror jeg. Drømmer om en kosehund...
 

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Helianthus skrev:

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter :hug:

Jeg har ikke inntrykk av at det er synd på ham. Mulig det høres ut som om vi ikke gjør annet enn å løpe rundt og kjefte på ham, men det er ikke tilfelle.Han får masse positiv oppmerksomhet, tur og lek. Det er ingen små barn som løper rundt og lager uro for ham heller. Det største problemet vi har, er katta og det at han utagerer på oss hvis han føler seg truet eller noe er ubehagelig. Han tør ikke å ta andre katter som sier fra. Da holder han avstand.  

Han er ikke nervøs av seg sånn ellers. Han kan settes igjen overalt uten et kny eller tegn til stress. Bilen, hotellrom etc. Bråker ikke eller ødelegger ting. Han avreagerer fort når det gjelder andre ting. Han har vært med overalt, tatt fly og vært i de fleste settinger. Ikke noe problem. Så han er faktisk ganske miljøsterk sånn sett. Og fordelen med at han ikke er spesielt sosial, er at han ikke bryr seg en døyt om folk vi treffer ute. Går rett forbi.

Jeg har absolutt ønsket bikkja dit pepper`n gror mer enn èn gang. Føler meg så sinnsykt misslykka. Alt jeg drømte om var en liten hund som kunne være med overalt og som vi kunne kose oss med. Jeg føler at vi aldri har fått sjansen til å  få noen kjemi mellom oss, siden han ikke er så sosial av seg. Man får liksom litt mer feeling med bikkja om man kan kose og klappe litt på den. Og klappe litt får vi jo lov til, da, men ikke mye. Hender jeg tar ham på fanget for å kose litt, men det holder liksom bare et par minutter. Han merker sikkert at jeg er skuffa over ham noen ganger:(.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SAGA skrev:

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

En konsultasjon høres veldig fornuftig ut :) Og så må du jo vurdere hvor viktig det er for dere, hunden og katten å finne ut av dette i forhold til kostnader. Det høres jo ut som dere har det ganske slitsomt nå.

Hund i fokus/Nina Haaland er i ganske riktig område for deg. Hun er flink og du trenger ikke å være redd for å få feil type råd. 
https://www.facebook.com/hundifokus/?fref=ts

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kan også anbefale Nina Haaland/Hund i fokus.

Ja, det koster litt, men er det ikke verdt det for å finne ut av denne situasjonen?

Jeg har ikke angret et sekund på at jeg involverte Nina i vår situasjon. Det var verdt hver krone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...