Gå til innhold
Hundesonen.no

UVI, antibiotika og et alternativ.


KristinR
 Share

Recommended Posts

I lys av tråden(e) om antibiotikaresistens tenkte jeg kanskje noen ville være interessert i å lese om Karma. Hun er en valp født hos meg i fjor i mars. Hun bor hos datteren min. Hun har vært mye plaget med UVI i sitt første leveår. Med en gang en antibiotikakur var over kom infeksjonen tilbake. 

Jeg limer inn ehele artikkelen min som er publisert i et par hundemagasiner (rasemagasin og hundeklubb). 
Hvis noen har flere spørsmål om melbær er de velkommen til å ta kontakt. 

 

Melbær gjorde fortvilelse om til en solskinnshistorie

 

Melbær, uva ursi, bearberry. Kjært barn har mange navn. Valper, og da særlig tispevalper, kan av og til slite med urinveisinfeksjoner. Jeg vil fortelle dere om noe som hjalp en av mine tispevalper til å bli kvitt UVI.

Karma fikk sin første urinveisinfeksjon allerede 9 uker gammel. Som normalt er ble hun satt på antibiotika. Problemet var at når hun var ferdig med kuren kom UVI-en tilbake. Det ble forsøkt med ulike typer antibiotikum. Men hver gang kom UVI-en tilbake når kuren var over.

Gode råd var dyre, for Karma fikk feber og hadde blod i urinen mellom hver kur. Flere andre produkter ble prøvd; C-vitamin, tranebær og spesialfôr for urinveiene. Ingen ting av dette hjalp. Da hun var 7 måneder satte vår veterinær foten ned og sa at nå fikk hun ikke mer antibiotika. Årsaken var faren for antibiotikaresistens. Resistens er et økende problem i samfunnet. Mennesker og dyr har infeksjoner med bakterier som ikke responderer på flere typer antibiotika. Da gikk alvoret opp for oss. Kun når Karma fikk antibiotika var hun klinisk frisk. Ved dette punkt var avliving et høyst reelt scenario.

Da fikk jeg tipset som kanskje har vært med på å redde Karma. Cecilie, veterinær og leder av avlsrådet, kontaktet meg etter å ha lyttet til Nitimen en morgen. Der snakket de om melbærblader som skulle være minst ti ganger så effektivt mot urinveisplager som tranebær.

Jeg googlet i vei og fant mye informasjon. Melbær vokser i tørre skoger, oftest furuskog, og tørre heier. Den er vanlig i hele landet opp til snaufjellet. Melbærblad har urindrivende, antiseptisk, desinfiserende, mykgjørende og sammentrekkende egenskaper.

Jeg tok hundene med meg på tur og lette etter melbær. Denne lyngarten er nok mer vanlig enn jeg var klar over, for jeg fant raskt masse melbær. Jeg plukket en søppelsekk med melbær som jeg deretter tørket. Deretter raspet jeg av alle bladene. Jeg brukte 100 gram tørkede blader i 10 liter kaldt vann. Jeg brukte en ren vaskebøtte. Dette sto i et døgn. Jeg rørte i bøtta med (u)jevne mellomrom for bladene la seg på toppen.

Etter ca. et døgn silte jeg vekk bladene og helte vannet over i en stor kasserolle. Så kokte jeg dette til innholdet i kasserollen var omtrent halvert, det tok to-tre timer. Så helte jeg over på tomme halvannenliters flasker og satte dem i kjøleskapet.
Uttrekket varierte på farge fra gang til gang fra grønnlig til lys brunt. Smakte ikke mye, en anelse bittert.

Virkningsmekanismene til melbærblad er litt kompliserte, men her er kortversjonen: Bladene inneholder stoffene arbutin og metylarbutin, som blir omdannet til hydroquinon i tarmene. Etter at dette stoffet er absorbert av tarmene, binder det seg til andre stoffer i urinen (hvis urinen er alkalisk) og danner to nye kjemiske stoffer som dreper eller hemmer bakteriene i urinveiene. Av denne årsak er det viktig at kostholdet er basisk, herav en teskje natron på maten og minst mulig kjøttprodukter.

Vi konfererte med veterinær som ikke hadde vært borti dette før, men ga oss grønt lys for å prøve. Det kunne ikke skade slik situasjonen hennes var blitt. I stedet for vann fikk Karma kun dette uttrekket, blandet i vann, å drikke. Vi startet med uttrekket samme dag som siste antibiotikakuren var over. Merkelig nok ble hun ikke syk da kuren var over slik hun ellers hadde blitt utallige ganger tidligere. Etter et par uker dro vi til veterinær som kunne konstatere at selv om hun fortsatt hadde bakterier i urinveiene, var mengden lavere enn tidligere og allmentilstanden hennes var overraskende god.

Vi turde ikke ha for stort håp ennå, og tok en dag av gangen. Viktigst var at Karma ikke hadde noen plager, hun utviklet seg slik hun skulle og hadde god livskvalitet.

Månedene gikk, hun fortsatte å drikke den magiske teen sin som vi kalte det for. Med jevne mellomrom var hun til undersøkelse hos veterinær, som bare kunne konstatere at Karma var klinisk frisk og at bakterienivået i urinveiene sank for hver gang.

Det skal nevnes at vi selvsagt har vært engstelig for at Karma hadde JKD, den arvelige nyresykdommen. Hun var i løpet av denne tiden til flere ultralydkontroller, det ble tatt kontrastrøntgen av henne og hun har vært undersøkt så nøye som det er mulig å sjekke henne. Ingenting tydet på JKD. Nyrene har normal størrelse og har hele tiden gjort jobben sin. Det var tegn som tydet på at hun hadde en refluks i urinveiene som var årsaken til bakteriene, men hvorfor vet vi ikke. Refluks vil si en tilbakestrømming av urin til urinlederen eller nyrebekkenet ved blæretømming.

Da Karma var 14 måneder var hun på nytt hos veterinæren og det ble hentet ut urin direkte fra blæren. Og simsalabim, ingen bakterier overhodet.

Melbærbladene er årsak til at Karma i dag er en frisk unghund uten noen problemer i det hele tatt. Ingen vet hva morgendagen bringer, men slik er det jo uansett.

Det er også mulig å kjøpe melbærkapsler eller tørkede blader fra utlandet. Hvis noen vil ha mer informasjon om dette er dere velkommen til å kontakte meg.

Kristin Rosøy

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/arct_uva/art1.htm

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arct_uva.htm

 





9pWuSELZgkKsOdS_L91EAxxOxfDAJnRFQMOMwKj05N0.jpg

9spYqq8L0QAoKuU6S-dSEl9IbE4v20N5N03Nf9OhU0U,5EjIxFHbmRq6zG9wR4osA8jEEhGEBbXiWZTKYih88BQ,M7hQVVLBxnZWHRq-80VuojJJ--sff1f2P0PF-Eiaiqw.jpg

arct_uva4.jpg

Z0Jt9uvXFdHWcSrVWBRNphRCCOBPEt2chRdhnbtcxvc.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...