Ressursforsvar

[Lene_S]

Inspirert av en annen tråd her, tenkte jeg at jeg kanskje burde jobbe med Aylas ressursforsvar. Hun har ikke forsvar overfor mennesker, selv om hun kan bli litt gnien, og knurre litt, dersom noen andre enn jeg prøver å ta fra henne tyggeting, men det anser jeg som greit og ikke noe problem. Det er overfor andre bikkjer som er problemet. For hun er ekstremt ego. Og det interessante (for meg, som er atferdsnerd) er at de aller fleste, uansett størrelse, bare finner seg i å bli dytta bort. Hun skal nemlig ikke bare forsvare det hun allerede har, hun skal ta det andre har også. Og det spiller ingen trille hva det er. Den sunne skepsisen hun har overfor store hunder flyr ut vinduet dersom de har funnet noe interessant ute, f.eks. en gresstust med en spennende lukt på. Da flyr loppedyret i full fres mot dem, knurrende og glefsende. Og de trekker seg. Jeg er bare redd for den dagen hun møter en som er like tøff i trynet som henne selv, og som tar igjen, men er 10 ganger større. I tillegg håper jeg jo på en hund til om noen år, og da hadde det vært greit med fred i heimen. Jeg har vridd hjernen for å prøve å finne ut hvordan jeg skal trene på dette, men komme opp tom, så jeg spør dere. Hvordan skal jeg gå frem for å trene bort dette?

Jeg blir også nysgjerrig på hvorfor alle bikkjer, selv de som er 10 ganger større, og som hun vanligvis er litt engstelige for, lar henne overta. Det eneste unntaket er bestevenninnen Mini, som innedørs, også hos oss, kan ta igjen så skjellsordet tispe virkelig kommer til sin rett. Har måtte skille dem noen ganger. Men alle andre lar seg altså jage vekk av det iltre lemmenet kalt Ayla. Har det med rang å gjøre? Hun er naturlig en sjefete og dominant frøken overfor andre hunder. Bøyer de andre av fordi hun dominant, eller er det andre grunner til at sånt skjer? Nerden vil vite mer  

[Guest 2ne]

For å ta det først, så er ressursforsvar naturlig for hunder, og det har ingenting med rang å gjøre, selv en ranglav hund har lov til å forsvare sin ressurs. Normalt sett blir ressursforsvar respektert av andre hunder, uavhengig av rang dem i mellom også, nettopp fordi at man har lov til å forsvare egne ressurser. 

Hvorfor din Ayla blir respektert når hun er usaklig (for beklager, ressursforsvar av noe som strengt tatt ikke er en ressurs, er usaklig - gresstuster er ikke en ressurs, og det å ta fra andre deres ressurser, er uhøflig og ufint), er det nok mange grunner til. Det kan være at ressursen ikke er verdt å sloss om. Det kan være at hun er såpass intens i forsvaret sitt at den andre hunden ikke syns det er verdt å ta diskusjonen. Det kan være at de hundene hun er sånn med, er mykere enn henne. Det kan være at den andre hunden ikke syns det er en ressurs.

Dette med dominante hunder er en misforstått greie. En ordentlig dominant hund - og de er det langt mellom - er såpass selvsikker og trygg på seg selv at den 1) ikke driver med maktleker som dette, og 2) får de ressursene den vil ha uten å måtte bli høylydt for å få det. Det er dog mange som tror at oppførsel som din Ayla er dominant oppførsel, og det er det forsåvidt - den som har de beste ressursene er dominant, men det gjør ikke Ayla til en dominant hund. Hun oppfører seg sånn fordi hun er - om vi skal bruke menneskelige termer - en maktsjuk bitch. Hun føler seg stor (ikke fysisk) og sterk og tøff, og det gir henne et kick. En bølle, med andre ord. 

Mange hunder bruker ressursforsvar som en slags trøsteklut. Min egen Nora f.eks, blir "super-Norris" når hun har pinne eller ball. Normalt sett er hun en myk frøken som ikke liker konflikter, men har hun en ball eller en pinne, så har hun et slags skjold - da har hun lov til å purke, og da blir hun respektert (det er vel 1 unntak, men de har vokst opp sammen, jeg regner med at det har med det å gjøre). 

Bebien min, Ali, er ei purke. Hun forsvarer ikke ting så mye, men hun mener at jeg ikke burde ha noen andre hunder i livet mitt enn henne, så hun har prøvd å jage bort Nora når jeg sitter i sofaen og de ligger rundt meg, f.eks. Hun jagde også bort en berner sennen hannhund da hun var 4 mnd gammel fordi han var for nære meg og pølselomma mi. Hun kan nok, om hun får lov, bli en maktsjuk bitch, men jeg orker ikke sånne huggorm-tendenser, så når hun oppfører seg sånn, så mister hun ressursen hun mener hun har krav på - dvs at hun ikke får være i sofaen, eller at jeg avviser kontakt med henne, eller lignende, når hun purker. 

Ingen av hundene jeg har nå har ressursforsvar ovenfor meg, hvordan de er om andre vil ta fra de noe, veit jeg ikke, jeg tror ikke de har noe ovenfor andre heller. Men jeg har hatt hund som hadde ressursforsvar både ovenfor meg og andre, så da trente vi litt på å bytte ting. Jeg fikk f.eks ballen hans, han fikk f.eks en pølsebit av meg. Jeg trente også på "slipp"-kommando, selv om det var en heller mislykka greie (om vi da ikke kan kalle det å trykke en godbit opp i nesa på han til han slipper som vellykka ). Men utover det, så trener jeg ikke på ressursforsvar-greier. Vil de ligge i min sofa, så må de oppføre seg, hvis ikke så får de ikke ligge i min sofa, men har de fått mat, griseøre eller andre tyggeting, godbiter eller annet munngodt, så får de beholde det. Trenger de rom rundt seg når de spiser, så får de det. 

Ressursforsvar ovenfor andre hunder derimot, går jeg inn og styrer. Alt er mitt, og de får aller nådigst låne mine ting mot at de oppfører seg. Det er av sikkerhetsgrunner, det er unødvendig å risikere slosskamp og skader for noe som er forholdsvis enkelt å forebygge (forutsatt at det er normalt ressursforsvar vi snakker om).  

[mokken]

Lykke er usikker på fremmede hunder og dersom andre oppsøker henne når hun feks står å snuser i en gresstust så kan meggefaktoren slå inn.  Når vi er på tur med hunder hun kjenner dårlig går hun enten løs sånn at hun kan holde den avstanden hun er komfortabel med, eller i bånd og under kontroll. (Hun driver ikke "oppsøkende virksomhet" når hun er løs).

Går hun løs passer jeg på å gå inn å styre dersom jeg ser situasjoner som kan trigge uønsket adferd. Dvs hun får beskjed om å gå bort dersom en annen hund nærmer seg hennes intimgrense. Hun får kun ros for å gå bort, jeg vil ikke risikere å lage en klinsj ved å belønne med godbit/leke i en situasjon som allerede er litt betent. 

Jeg har gjort tilsvarende med en tidligere omplasseringshund som kom til meg i voksen alder, og det fungerte bra på den hunden. På Lykke tror jeg det i tillegg er noe hormonelt betinget også, da hun er mer avslappet etter løpetid enn før.