Gå til innhold
Hundesonen.no

"En labrador skal ha slankefôr som voksen"


Tempus
 Share

Recommended Posts

Labradorer kommer til å være sultne. Alltid. Uansett hvor mye mat de får. Man kan alltids døyve sulten med litt ekstra fyll, men de kommer aldri til å bli mette. Jeg er helt overbevist om at Luna hadde spist til hun kastet opp, spist oppkastet, spist mer mat, mer mat, mer mat til hun kastet opp igjen. Hun hadde virkelig spist seg til døde om hun hadde hatt tilgang på mat 24/7. :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder "uttrykker sult" uansett hvor mye mat de får. Det er som meg og sjokolade. Jeg har nettopp spist middag og er stappmett, men hvis noen kom inn døra og ga meg en sjokoladeplate så hadde jeg på mystisk vis fått plass til den også. Man kan ha lyst på mat uten å føle sult!

Jeg passer 2 franske bulldoger, enda en rase hvor standarden er overvektige hunder. De jeg passer er slanke/normalvektige i følge flere dyrleger, men ville blitt regnet som for tynne i miljøet. Min erfaring (basert på disse to, og andre jeg har blitt kjent med) er at rasen ikke har spesielt lett for å bli tykke, men at eierne har lett for å gi for mye mat, og gjerne gir for store godbiter. Jeg sto å snakket med en fransk bulldogeier som lurte på om han kunne gi hundene godbit, og jeg ga klarsignal. Så trekker han store frolic ut av lomma... Hundene ble veldig fornøyde, i allefall. :P

Når det gjelder vomfyll, så skjønner jeg ikke at det er lurt. Da får jo ikke magesekken justert seg til riktig størrelse, og man skulle tro vomfyllet gjorde hundene mer sultne på lang sikt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur en mørk høstkveld for noen år siden møtte jeg på en dame med to veldig overvektige labradorhanner, og vi kom i prat om matglade labbiser og foring.

Damen: ja, altså, de er gamle.  

Jeg: Det er min også (hun var 11)

Damen: de er kastrert også!!!

Jeg: Det er min også...

Så gikk jeg. :P

 

Enkel forskning viser at labradorer, som alle andre hunder, kan bli feit dersom de får for mye mat over tid i forhold til aktivitetsnivået sitt.

 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...