Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russell valp -tips?


MariaMadeleine
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg får ei nydelig frøken på 8 uker den 24.oktober og gleder meg som en liten unge! 
Er det noen som har samme rase og som har noen tips å komme med? Gjerne tips om utstyr, oppdragelse og morsomme aktiviteter vi kan gjøre. 
Til informasjon så har jeg hatt hund i mange år, men det har vært boxer og golden retriever. Dette er første gang jeg skal ha en liten hund, så jeg er veldig spent på å få en hund med masse energi :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! 

Jeg får ei nydelig frøken på 8 uker den 24.oktober og gleder meg som en liten unge! 
Er det noen som har samme rase og som har noen tips å komme med? Gjerne tips om utstyr, oppdragelse og morsomme aktiviteter vi kan gjøre. 
Til informasjon så har jeg hatt hund i mange år, men det har vært boxer og golden retriever. Dette er første gang jeg skal ha en liten hund, så jeg er veldig spent på å få en hund med masse energi :) 

jeg hadde en Jack russel valp for 17 år siden... Han lever enda hos x-svigerfar faktisk.  

Han var MYE hund de første årene.  MYE. 

Vi oppdro  han som om han var en 50 kg rottweiler og ikke en liten kosehund,  det tror jeg var lurt :P 

Han ble en trivelig og stabil voksen. 

Det vi gjorde feil var å leke for mye med han på tur. Vi lærte han aldri å sitte og slappe av når vi var ute. Det var dumt... Rotrening hadde jeg ikke hørt om på den tiden :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en Jack russel valp for 17 år siden... Han lever enda hos x-svigerfar faktisk.  

Han var MYE hund de første årene.  MYE. 

Vi oppdro  han som om han var en 50 kg rottweiler og ikke en liten kosehund,  det tror jeg var lurt :P 

Han ble en trivelig og stabil voksen. 

Det vi gjorde feil var å leke for mye med han på tur. Vi lærte han aldri å sitte og slappe av når vi var ute. Det var dumt... Rotrening hadde jeg ikke hørt om på den tiden :P 

 

Så hunden er over 17 år gammel? WOW :shocked: 
Når du skriver at han var mye hund, jeg har jo som tidligere beskrevet bare erfaring med større hunder. Tror det blir noen stor forskjell for meg da? 

Glad for at du nevner det om å leke for mye på tur. Jeg har lest en del om det, så jeg tror jeg har en plan på hvordan jeg skal unngå det. Har forstått at Jack Russell trenger mye mental og fysisk trening, så har tenkt til å jobbe en del med lydighet på tur. Selvfølgelig med innslag av lek også, men med såpass "kontroll" at hun klarer å slappe av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas blir 18 i februar.  Om han lever så lenge, han skranter fort nå :) 

De blir ofte veldig gamle, jeg har hørt om flere som har blitt 17 :)

Huskyen jeg har nå er mindre jobb enn der Jonas var på samme alder :P 

Han krevde ikke bare div stimuli,  men han krevde også at man uhyre konsekvent og tydelig. Jeg snakker ikke om fysisk avstraffelse etc,  men vi måtte hele tiden  være bestemte og i forkant når han var unghund.  Han var rett og slett fryktelig mye jobb. 

Men han ble utrolig fin og det er mye mulig han var litt "verre" en gjenommsnittet i den alderen. Det er den eneste hunden jeg har hatt som jeg vil si var dominant av type. Han er den typen ingen andre hunder bøller med selv om han er liten. Ikke bøllet han heller. Om andre hunder uttagerte ga han de bare et snøft før han spankulerte forbi. 

Nå skjermes han for andre hunder selvfølgelig.  Han er blind og døv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en herlig kar! 

Jeg har vært med på å måtte avlive en hund som bare ble 6 år, grunnet kreft, så høy levealder er virkelig ønskelig :)
Nå jobber jeg hjemmefra, så jeg får vært med valpen veldig mye i valpetiden. Tror du det kan ha noen innvirkning? Hvordan var din livssituasjon når du hadde Jonas? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas var alene hjemme med pusen fra han var 12 uker :) 

Vi var på mye kurs det første året heldigvis  ( oppdretter hadde kurs som klausul i kontrakten , så vi følte oss forpliktet *ler*) , det hjalp mye. Jeg var jo hundevant,  men jeg hadde aldri hatt så mye hund. 

Jacker er jo individer som alle andre raser,  men krevende unghundperiode er så vidt jeg forstår ganske vanlig. 

Til gjengjeld er de fantastiske hunder hvis de har rett mentale pakke og skikkelig oppdragelse!

 Det var noen år jeg frarådet alle å kjøpe rasen pga mye uvettig oppdrett,  folk som tror en hund er "tøff" og rasetypisk og når den klikker på alle større hunder bør ikke opprette jacker,  men jeg har inntrykk av at det blir flere og flere gode jacker igjen nå.  De eksploderte desverre i popularitet når de ble godkjent som rase , det gjorde ikke rasen godt . 

Jonas er litt for mørk i forhold til standarden som ble valgt desverre , så han er ikke mønstret inn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...