Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden stopper og nekter


Pluttiplott
 Share

Recommended Posts

Hei, håper noen her inne har noen gode råd og gjerne har opplevd lignende, da jeg har kommet til et kritisk punkt med hunden min.        Kort fortalt er det en blandingshund av scaefer og sibirsk husky på 3 år. Fikk han da han var 4mnd, da hadde han bare bodd i en hundegård (så mistet litt av valpetiden hans. )    Han har alltid vært en rolig hund inne, lager lite lyd, sover mye og har slitt med matlyst de siste 2,5 årene. Han var tidligere villig til å være med på gå overalt og sykkelturer , men det siste halvåret har dette tatt slutt sammen med min tålmodighet. Så her trenger jeg deres syn på ting; han vil gjerne gå faste eller helt nye ruter, og blir siruptreig på vei hjem fra tur ( når han skjønner vi skal hjem). Eller når vi skal på besøk/gå til en hytte(som gått problemfritt frem ) men på tilbakeveien nekter han. Han stopper, drar båndet til seg og setter seg ned. Har prøvd med positiv forsterkning, godbiter (er han ikke interesert i etter 2 belønninger) og leker. Har også prøvd å dra han med meg, noe som ikke er hyggelig for noen av oss.       Har trodd tidligere at dette kunne ha rot i manglende matlyst eller at han har vondt noe sted, men etter grundig vetrinærsjekk kom det frem at han var fysisk frisk, men at han var anorektisk. Under trening av triks er han noe villig ( på bane) , det er bare disse hverdagsturene jeg sliter med. Tidligere hundetrener trodde det kunne hjelpe med en hund (voksen) til for å gi han mer motivasjon og selskap, men er i tvil.   Ellers er dette hva jeg har lagt merke til ; hvis jeg har med andre hunder går han uansett og overalt, når jeg har det travelt eller må rekke noe etter turen streiker han mer, og spesielt om jeg hever stemmen eller blir irritert. Kanskje han merket jeg stresser. Han er ikke interessert i godbiter ( prøvd det meste!) og med ros virker det som om han forstår noe, logrer og står stille med en gang han roses for å gå ( går av og til noen skritt frem, men rygger gjerne dobbelt tilbake ). Det har begynt å tære på, da jeg gruer meg til hjemveien etter tur. Han var ikke slik i vinter, så jeg skjønner virkelig ikke hva som har skjedd og jeg føler at jeg ikke strekker til. Håper noen har tips, triks og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har kommet til punktet hvor jeg må vurdere om han kan få det bedre hos noen andre, selv om jeg hadde tenkt til å ha han til hans siste dag. MVH frustrert hundeeier

Endret av Pluttiplott
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.

Har du prøvd å lage en rutine som gjør at han har noe å glede seg til når han kommer hjem? Gjør klar maten hans før dere går tur og så får han den med en gang han kommer inn? Jeg hadde et matvrak av en hund som pleide å få mat etter kveldsturen, og han tok helt av de siste 200 meterne hjem.

Hvor mye har du prøvd å dra ham med deg? :) Kanskje han fortsatt tror at det er frivillig å avslutte turen, at du gir deg hvis han streiker lenge nok? Men det er kanskje lettere sagt enn gjort med rundt 30 kg hund som setter seg på bakbena.

Ellers kan det kanskje gå an å trene og etter hvert kreve at han skal gå fot. Da må du finne noe han er villig til å jobbe for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lange turer går dere? Hvis jeg forstår deg rett, vil han jo på tur, men ikke hjem igjen. Sørg for å gå langt nok, ha det artig nok og varier nok til at han er fornøyd når dere skal hjem. Dessuten forstår jeg godt at spiselige forsterkere ikke funker på en anorektiker. Husk at det som får en atferd til å øke i frekvens og/eller intensitet, er det som forsterker den. Mat er ikke automatisk en forsterker.

Endret av ida
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...