Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, håper noen her inne har noen gode råd og gjerne har opplevd lignende, da jeg har kommet til et kritisk punkt med hunden min.        Kort fortalt er det en blandingshund av scaefer og sibirsk husky på 3 år. Fikk han da han var 4mnd, da hadde han bare bodd i en hundegård (så mistet litt av valpetiden hans. )    Han har alltid vært en rolig hund inne, lager lite lyd, sover mye og har slitt med matlyst de siste 2,5 årene. Han var tidligere villig til å være med på gå overalt og sykkelturer , men det siste halvåret har dette tatt slutt sammen med min tålmodighet. Så her trenger jeg deres syn på ting; han vil gjerne gå faste eller helt nye ruter, og blir siruptreig på vei hjem fra tur ( når han skjønner vi skal hjem). Eller når vi skal på besøk/gå til en hytte(som gått problemfritt frem ) men på tilbakeveien nekter han. Han stopper, drar båndet til seg og setter seg ned. Har prøvd med positiv forsterkning, godbiter (er han ikke interesert i etter 2 belønninger) og leker. Har også prøvd å dra han med meg, noe som ikke er hyggelig for noen av oss.       Har trodd tidligere at dette kunne ha rot i manglende matlyst eller at han har vondt noe sted, men etter grundig vetrinærsjekk kom det frem at han var fysisk frisk, men at han var anorektisk. Under trening av triks er han noe villig ( på bane) , det er bare disse hverdagsturene jeg sliter med. Tidligere hundetrener trodde det kunne hjelpe med en hund (voksen) til for å gi han mer motivasjon og selskap, men er i tvil.   Ellers er dette hva jeg har lagt merke til ; hvis jeg har med andre hunder går han uansett og overalt, når jeg har det travelt eller må rekke noe etter turen streiker han mer, og spesielt om jeg hever stemmen eller blir irritert. Kanskje han merket jeg stresser. Han er ikke interessert i godbiter ( prøvd det meste!) og med ros virker det som om han forstår noe, logrer og står stille med en gang han roses for å gå ( går av og til noen skritt frem, men rygger gjerne dobbelt tilbake ). Det har begynt å tære på, da jeg gruer meg til hjemveien etter tur. Han var ikke slik i vinter, så jeg skjønner virkelig ikke hva som har skjedd og jeg føler at jeg ikke strekker til. Håper noen har tips, triks og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har kommet til punktet hvor jeg må vurdere om han kan få det bedre hos noen andre, selv om jeg hadde tenkt til å ha han til hans siste dag. MVH frustrert hundeeier

Endret av Pluttiplott
Skrevet

Hm.

Har du prøvd å lage en rutine som gjør at han har noe å glede seg til når han kommer hjem? Gjør klar maten hans før dere går tur og så får han den med en gang han kommer inn? Jeg hadde et matvrak av en hund som pleide å få mat etter kveldsturen, og han tok helt av de siste 200 meterne hjem.

Hvor mye har du prøvd å dra ham med deg? :) Kanskje han fortsatt tror at det er frivillig å avslutte turen, at du gir deg hvis han streiker lenge nok? Men det er kanskje lettere sagt enn gjort med rundt 30 kg hund som setter seg på bakbena.

Ellers kan det kanskje gå an å trene og etter hvert kreve at han skal gå fot. Da må du finne noe han er villig til å jobbe for.

Skrevet (endret)

Hvor lange turer går dere? Hvis jeg forstår deg rett, vil han jo på tur, men ikke hjem igjen. Sørg for å gå langt nok, ha det artig nok og varier nok til at han er fornøyd når dere skal hjem. Dessuten forstår jeg godt at spiselige forsterkere ikke funker på en anorektiker. Husk at det som får en atferd til å øke i frekvens og/eller intensitet, er det som forsterker den. Mat er ikke automatisk en forsterker.

Endret av ida
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...