Gå til innhold
Hundesonen.no

brutus spiser sin egen avføring


brutus

Recommended Posts

Skrevet

noen som vet hva man gjør når hunden din spiser sin egen avføring.

det er ikke her snakk om å smake litt en gang i blant.

brutus bæsjer sjeldnere på tur nå enn før og venter heller til han er alene i hagen for da kan han spise den opp etterpå... dagen etter er det bare mørk suppe som kommer ut... og noen ganger skal den inn igjen den også...

noen som har opplevd lignende??

bør jeg få inn en adferdsterapeut??

Skrevet

ja har det samme problemet selv... Tror ikke du trenger å gå til adferdsterapeut for det. Det eneste som hjelper er å plukke opp med en gang han har gjort fra seg. Det må jeg gjere, og så tar jeg ikke av bandet før de har gjort fra seg. Min voksne tispe kan og finne på å gjere det om hun får sjansen..

Skrevet

Amy gjør akkurat det samme. Men snakket med dyrlegen om det, og han sa at det er noen hunder som gjør dette! Men at det var ufarlig!

Men ta opp igjen etter henne når hun har hatt avføring, og når hun spiser så ikke gi henne noe oppmerksomhet på det! Amy graver opp gammel avføring fra snøen her, og koser seg veldig med det! :) Dyrlegen så også at de kan vokse fra seg denne vanen etterhvert som de blir større!

Skrevet

Æsj, det der høres helt utrolig kvalmt ut. Glad ikke min gjør slikt. Det kan tyde på feilernæring i enkelte tilfeller, så det er jo verd å sjekke ut. Men som regel er det vel andre ting.

Skrevet

På valpekurset sa de at hunder kan spise avføringen sin hvis den er "uferdig". Det ville si

hvis hunden hadde fått for mye fiber i maten, så gikk det for fort gjennom tarmene, og da

kunne det for hunden lukte mat av avføring, og den kunne spise det fordi det ikke var utnyttet.

Skjønte noen den forklaringen?

Skrevet

Koprofagi (å spise avføring) er ikke uvanlig blant hunder, men temmelig sjeldent blant katter. Her er noen kommentarer om denne sjenerende uvanen:

Koprofage hunder vil ofte spise ikke bare hundeekskrementer, men også ekskrementer fra andre arter, som katter, hunder og kyr. Det er normalt for tisper å spise ekskrementene til sine valper fra fødselen til de er 3 uker gamle. Mange atferdseksperter ser på dette som en naturlig reaksjon for å hindre rovdyr i å oppdage valpene. En del eksperter ser også på koprofagi generelt som normalt for hunder. De fleste hundeeiere synes imidlertid denne oppførselen er upassende. Medisinske faktorer som kan føre til koprofagi er alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak. Dessverre finnes det i tillegg til de medisinske årsakene flere psykologiske årsaker til at valper og voksne hunder kan begynne og spise ekskrementer, så som stress, overpopulasjon eller kjedsomhet.

Blant konsekvensene ved spising av ekskrementer er halitose (dårlig ånde), angrep av parasitter i fordøyelsen og, i alvorlige tilfeller, fordøyelsesproblemer.

Behandling er komplisert ettersom det involverer både å endre hundens atferd og behandle den underliggende årsaken. Ekskrementer bør fjernes så raskt som mulig slik at hunden ikke kan få spist dem. Dette omfatter også å plassere eventuell kattesand på et sted hunden ikke kan komme til. Det er også nødvendig å ha hunden i bånd ute, for å hindre den i å spise opp ekskrementer fra andre hunder, eller fra hester og kyr.

Dersom man antar at problemet ligger i et for med for lite stoffer, så bør man skifte for og se hvordan det vil utvikle seg så. Hvis problemet vedvarer, er det nødvendig å oppsøke veterinær. Man må sikre seg at de medisinske faktorene er utelukket, og veterinæren kan også gi råd til eierne om behandlingen av hunder med koprofagi. Tålmodighet er nøkkelen til å bryte denne uvanen som mange eiere synes er sa ubehagelig.

Så, forskere har ikke funnet ut hvorfor hunder lider av koprofagi - de har bare en masse teorier, som i noen tilfeller har vist seg å stemme. Men, man vet ikke den direkte årsaken - alt er basert på det å anta. dette kan sidestilles med hvorfor hunder ruller seg i egen og andres avføring. det er en rekke teorier rundt dette, men ingen vet direkte grunnen.

  • 4 weeks later...
Guest Gråtass
Skrevet

Uansett årsak, så er det å spise sin egen avføring i menneske verdenen ansett som lite passende.

Men jeg har fått som tips å gi hunden ananas hvis den spiser avføring fra seg selv (og andre eks. katter) Det skal visstnok fungere med både hermetisk og fersk, men den ferske skal være mer effektiv.

Jeg har ikke prøvd dette selv, da min hund kun spiser frosne hestepærer, noe jeg ikke syns er et problem..

Kuren skal ihvertfall bestå av å gi hunden en skive ananas to-tre ganger om dagen i 3-5 dager.

Hvorfor det virker aner jeg ikke, men det er velverdt et forsøk.

Skrevet

På valpekurset sa de at hunder kan spise avføringen sin hvis den er "uferdig". Det ville si

hvis hunden hadde fått for mye fiber i maten, så gikk det for fort gjennom tarmene, og da

kunne det for hunden lukte mat av avføring, og den kunne spise det fordi det ikke var utnyttet.

Skjønte noen den forklaringen?

Jeg skjønte den, dessverre... så nå sitter jeg og er helt grønn i ansiktet :) = Vala!

Skrevet

Jeg har lest at hvis ikke hunden tar opp all næringen i fòret, spiser den avføringen sin. Så du kan jo brøve å skrifte (til et bedre?) fòr.

Ellers har jeg hørt at hunden ikke spiser avføringen hvis den har spist annanas :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...