Gå til innhold
Hundesonen.no

brutus spiser sin egen avføring


brutus

Recommended Posts

noen som vet hva man gjør når hunden din spiser sin egen avføring.

det er ikke her snakk om å smake litt en gang i blant.

brutus bæsjer sjeldnere på tur nå enn før og venter heller til han er alene i hagen for da kan han spise den opp etterpå... dagen etter er det bare mørk suppe som kommer ut... og noen ganger skal den inn igjen den også...

noen som har opplevd lignende??

bør jeg få inn en adferdsterapeut??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja har det samme problemet selv... Tror ikke du trenger å gå til adferdsterapeut for det. Det eneste som hjelper er å plukke opp med en gang han har gjort fra seg. Det må jeg gjere, og så tar jeg ikke av bandet før de har gjort fra seg. Min voksne tispe kan og finne på å gjere det om hun får sjansen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amy gjør akkurat det samme. Men snakket med dyrlegen om det, og han sa at det er noen hunder som gjør dette! Men at det var ufarlig!

Men ta opp igjen etter henne når hun har hatt avføring, og når hun spiser så ikke gi henne noe oppmerksomhet på det! Amy graver opp gammel avføring fra snøen her, og koser seg veldig med det! :) Dyrlegen så også at de kan vokse fra seg denne vanen etterhvert som de blir større!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På valpekurset sa de at hunder kan spise avføringen sin hvis den er "uferdig". Det ville si

hvis hunden hadde fått for mye fiber i maten, så gikk det for fort gjennom tarmene, og da

kunne det for hunden lukte mat av avføring, og den kunne spise det fordi det ikke var utnyttet.

Skjønte noen den forklaringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi (å spise avføring) er ikke uvanlig blant hunder, men temmelig sjeldent blant katter. Her er noen kommentarer om denne sjenerende uvanen:

Koprofage hunder vil ofte spise ikke bare hundeekskrementer, men også ekskrementer fra andre arter, som katter, hunder og kyr. Det er normalt for tisper å spise ekskrementene til sine valper fra fødselen til de er 3 uker gamle. Mange atferdseksperter ser på dette som en naturlig reaksjon for å hindre rovdyr i å oppdage valpene. En del eksperter ser også på koprofagi generelt som normalt for hunder. De fleste hundeeiere synes imidlertid denne oppførselen er upassende. Medisinske faktorer som kan føre til koprofagi er alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak. Dessverre finnes det i tillegg til de medisinske årsakene flere psykologiske årsaker til at valper og voksne hunder kan begynne og spise ekskrementer, så som stress, overpopulasjon eller kjedsomhet.

Blant konsekvensene ved spising av ekskrementer er halitose (dårlig ånde), angrep av parasitter i fordøyelsen og, i alvorlige tilfeller, fordøyelsesproblemer.

Behandling er komplisert ettersom det involverer både å endre hundens atferd og behandle den underliggende årsaken. Ekskrementer bør fjernes så raskt som mulig slik at hunden ikke kan få spist dem. Dette omfatter også å plassere eventuell kattesand på et sted hunden ikke kan komme til. Det er også nødvendig å ha hunden i bånd ute, for å hindre den i å spise opp ekskrementer fra andre hunder, eller fra hester og kyr.

Dersom man antar at problemet ligger i et for med for lite stoffer, så bør man skifte for og se hvordan det vil utvikle seg så. Hvis problemet vedvarer, er det nødvendig å oppsøke veterinær. Man må sikre seg at de medisinske faktorene er utelukket, og veterinæren kan også gi råd til eierne om behandlingen av hunder med koprofagi. Tålmodighet er nøkkelen til å bryte denne uvanen som mange eiere synes er sa ubehagelig.

Så, forskere har ikke funnet ut hvorfor hunder lider av koprofagi - de har bare en masse teorier, som i noen tilfeller har vist seg å stemme. Men, man vet ikke den direkte årsaken - alt er basert på det å anta. dette kan sidestilles med hvorfor hunder ruller seg i egen og andres avføring. det er en rekke teorier rundt dette, men ingen vet direkte grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Gråtass

Uansett årsak, så er det å spise sin egen avføring i menneske verdenen ansett som lite passende.

Men jeg har fått som tips å gi hunden ananas hvis den spiser avføring fra seg selv (og andre eks. katter) Det skal visstnok fungere med både hermetisk og fersk, men den ferske skal være mer effektiv.

Jeg har ikke prøvd dette selv, da min hund kun spiser frosne hestepærer, noe jeg ikke syns er et problem..

Kuren skal ihvertfall bestå av å gi hunden en skive ananas to-tre ganger om dagen i 3-5 dager.

Hvorfor det virker aner jeg ikke, men det er velverdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På valpekurset sa de at hunder kan spise avføringen sin hvis den er "uferdig". Det ville si

hvis hunden hadde fått for mye fiber i maten, så gikk det for fort gjennom tarmene, og da

kunne det for hunden lukte mat av avføring, og den kunne spise det fordi det ikke var utnyttet.

Skjønte noen den forklaringen?

Jeg skjønte den, dessverre... så nå sitter jeg og er helt grønn i ansiktet :) = Vala!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest at hvis ikke hunden tar opp all næringen i fòret, spiser den avføringen sin. Så du kan jo brøve å skrifte (til et bedre?) fòr.

Ellers har jeg hørt at hunden ikke spiser avføringen hvis den har spist annanas :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...