Litt hjelp med turkameraten våres.

[MissHeike]

Ja, det har seg at Keiron har en hvit gjeterhund kompis som heter Jake. Jake og eieren bor i trøndelag men er her oppe på ferie av og til. Eieren tørr ikke helt å skrive her fordi hun ikke er flink å skrive bokmål, så da skriver jeg.

Hundene går eksemplarisk sammen (Keiron 2 år, Jake 1 år) uten noe knuffing av noe slag. De leker kjempebra og med litt hjelp av oss til å ta seg pauser så har vi to blide gutter dagen lang.

Men.

Når vi skal gå tur så begynner Jake å pipe veldig mye. Det spiller ikke noen rolle om han har på sele og bånd eller ikke, med en gang jeg tar i sela til Keiron for å ta den på, eller tar på meg selv magebeltet, så begynner han å pipe. Vi kan gjerne stå å vente han ut i over en time, men han gir seg ikke.

Ute tar pipinga av noe veldig og han kan finne på å bjeffe i frustrasjon. Fordi jeg og Keiron går først. Med en gang Jake og venninna mi passerer oss og går foran så er han helt rolig. Vi har byttelånt hund og ingen forskjell. Hvis jeg har begge hundene å venninna mi går foran er det samme greia, også om hun har hundene og jeg går foran. Med en gang vi er passert så er han stille å går, han stopper mye å kikker etter de som er bak, men ellers er han bare en ung gutt på tur.

Jeg er vant til at når jeg setter i til Keiron at nuh er det nok, så blir det stilt og han skjerper seg. Men om jeg skal sette i til Jake så høres det ut som jeg banker han, på tross at jeg ikke er borti en gang. Så vi lurer litt på om noen kan forklare hva dette er, eventuelt kanskje har noen tips til hva vi kan gjøre. Så langt har vi bare prøvd å venne han med at jeg og Keiron går før dem, men har ikke sett noe særlig til bedring på de to ukene de har vært her nå.

[Guest Gråtass]

Han vet sannsynligvis ikke at han piper, så for han blir korreksjonen uforståelig. Jeg ville bare kneppet på bånd og latt pipedyret gå først hvis det er et problem at han låter.

[MissHeike]

Han vet sannsynligvis ikke at han piper, så for han blir korreksjonen uforståelig. Jeg ville bare kneppet på bånd og latt pipedyret gå først hvis det er et problem at han låter.

Jeg syns ikke det er greit med en hund som piper og stresser fordi han ikke får lov å gå først. Ikke er det noe morsomt å gå med ei bikkje som får det til å høres ut som vi banker han langsetter veien heller. Om han ikke vet at han piper, hvorfor bjeffer han i tillegg og slutter helt med en gang han får passere å gå først da?

[Guest Gråtass]

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke kan gå først med en gang, så unngår man at hunden stresser seg opp og at adferden vil slukkes på sikt. Han bjeffer fordi han er frustrert, ikke for å terge resten av verden.

[MissHeike]

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke kan gå først med en gang, så unngår man at hunden stresser seg opp og at adferden vil slukkes på sikt. Han bjeffer fordi han er frustrert, ikke for å terge resten av verden.

At han er frustrert skjønner jeg, jeg trodde ikke han skulle terge noen. Eieren vil jo helst at han skal lære at verden ikke faller fra hverandre om noen de går tur sammen med plutselig går en eller flere litt i forveien. Hadde det vært min hund hadde han bare gått først og ferdig med det, men det er ikke min hund. Og derfor spør jeg på hennes vegne om hva hun kan gjøre for å lære han å være mer rolig om noen skulle gå litt foran.

Og fremdeles har vi den pipingen og stressingen enda før vi får gått ut døra. Han stresser om de går først eller ikke i den settingen for om de går først er det som han tror at jeg og Keiron ikke kommer med. Der er det vel aller mest forventning, og man må da kunne greie å lære ro rundt det å ta på sele og tøy for å gå ut. Med min har det hjulpet å ikke jage hunden opp ved å si "skal vi gå tur" og slikt, bare ta på sela å kle på seg. Sitte å vente før man får gå rolig ut døra. Men det hjelper ikke på tennårings Jake

[Red Merle]

La ham gå foran i starten. Når han har roa seg litt, bytter dere på å gå foran med kort avstand. Ikke stress og mas med det, gjør det til en vane over tid, og han vil kanskje til slutt skjønne at det ikke er noe å vræle for.

[Malamuten]

Jeg syns ikke det er greit med en hund som piper og stresser fordi han ikke får lov å gå først. Ikke er det noe morsomt å gå med ei bikkje som får det til å høres ut som vi banker han langsetter veien heller. Om han ikke vet at han piper, hvorfor bjeffer han i tillegg og slutter helt med en gang han får passere å gå først da?

Antagelig fordi hunden blir mindre stresset/frustrert med en gang den kommer først igjen og da forsvinner også lyden, uansett om han var klar over at den var der eller ikke.

Skal man trene på slikt så er det vell best å begynne i det små, altså antagelig ikke på tur i det hele tatt, men med en eller annen liten greie som han bare blir litt oppspilt over og ha noen triks på lur så man kan unngå problemet i de øvrige situasjonene (for å ikke trigge det mer) eller når man ikke har tid til å trene. Etterhvert øke vanskelighetsgrad på antistress trening. Det hjelper nok at hunden blir eldre etterhvert også. Men det er antagelig bare å smøre seg med tålmodighet.

[Aslan]

Piping er litt kinkig det, nettopp ogs det Gråtass skriver. Min har hatt endel pip på trening, der startet jeg med å vente ham ut, men det mest effektive var å bare begynne med noen enkle øvelser (sitt/dekk foran meg for vår del). Nå har vi mye mindre pip faktisk Og enkle øvelser har hjulpet på piping i andre situasjoner. Å få på hjernen har ihvertfall vært effektiv på min

Så ville prøvd det, bryt atferden ved å ikke la den oppstå like ofte lengre, og jobb i små skritt når hunden er roligere og mer tilgjengelig

[MissHeike]

Takk for tips.

Hun er i gang med å ro trene han samt gjøre enkle øvelser for å hjelpe han å lære at noen kan gå først og sånn. Får ikke vært forstyrrelse for dem mer for nå er de reist hjem