Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har skjedd med barn og hund?


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Jeg forstår godt at juniorhandlere vil konkurrere oftere enn på de 11 årlige NKK-utstillingene, jeg. For dem er det trolig også snakk om konkurransetrening, få testet mange raser, og få bred erfaring - de konkurrerer jo faktisk i juniorhandling om kvalifisering til NM, de konkurrerer om å vinne NM, og å få representere Norge i større mesterskap og på Crufts.

Juniorhandling har satt aldersgrense fra ti år, og de får faktisk kritikkskjema for innsatsen, med poengsummer, teoretiske oppgaver, praktiske nøtter, og en evaluering av dommer. Hvis tiåringene tåler det på en internasjonal utstilling, så tåler vel en tiåring å bli slått i en enkel barn og hund-konkurranse på en nasjonal utstilling?

Når jeg har dømt B&H, har vi i yngste klasse kåret en vinner og latt resten få delt andreplass. Men i eldste klasse rangeres 1-4, og det har alltid gått greit. Jeg husker også fra da jeg holdt på og konkurrerte at jeg ble faktisk skuffet om de bare kåret en vinner i eldste klasse. Når det er 15-20 påmeldte i klassen, så teller faktisk den fjerdeplassen også. På flere konkurranser var det rosett - med påskrevet plassering - til de fire beste, som kom på skryteveggen på jenterommet. Og jeg var ikke den som vant konkurranse etter konkurranse, like ofte som plassert ble jeg uplassert og fikk bare et deltagerdiplom. Det var greit det også, i det minste fikk jeg prøvd, og av og til låne en fremmed hund (som kunne være enklere enn å stille de stae mammadaltene våre som av og til ville ut av ringen og bort til foreldrene mine :D )

En kan ikke alltid vinne, og jeg tror det er grei lærdom å ta med seg i livet - og noe en lærer lettere som 12-åring enn om en får stille familiens valp på valpeshow etter valpeshow, er den eneste påmeldte i rasen og drar med seg flere BIR, og tror at både en selv og valpen er kommende stjerner, også går en på en "smell" på juniordebuten med en very good, og er senere ikke noensinne observert i eller utenfor en utstillingsring (true story).

Hvis vi tålte det i forrige årtusen, så tåler vel ungene det i dag også?

Edit: Og jeg har dømt B&H hvor juniorhandlere har deltatt, uten å vinne, fordi de ikke har vært best den dagen. Så det er ingen automatikk eller noen form for walk-over.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...