Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår lille dyrepark: "Valenskiftet Zoo"


Flodhesten
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte vi kunne skrive litt om vår historie.

Vi flyttet ut på Sotra, utenfor Bergen i 2001. Når vi flyttet ut hadde vi bare to hunder og en liten fugl. Etter et par år fikk vi oss to kaniner som vi kjøpte litt lenger ute på Sotra. Vi ble fortalt at dette var to jenter, men vi fikk fort erfare at dette var feil. 35 dager senere fikk vi nemlig vårt aller første kaninkull!

Etter hvert som årene gikk, økte vår interesse for dyr og nå har vi vår egen lille dyrepark. Vi har blant annet: Høner, katter, hunder og kaniner.

Vi legger ved noen bilder av dyrene nedenfor:

i102254993._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Hundene våre (f. venstre): Fant, Diva, Gizmo og Micro.

i102254777._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre to dvergkanin-raser: Alfredo (Dvergvedder)

i102254784._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre tre høner: Vera (Dvergkochin)

i104920436._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Nymfeparakitten vår Kjartan. (Foto: NRK Hordaland)

11160457_967386073296052_311247864_n.jpg

Bronsekalkunen vår Kyrre.

i102690347._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Huskatten vår Marianne, som har fått seks små kattunger :)

i102690352._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Den Belgiske kjempen vår, Felix :P

10559816_979272948774031_689024879333839

Og til slutt vårt aller nyeste tilskudd, Ornatfasanen vår :D

I oktober 2014 fikk vi forespørsel fra Dyrevenn på NRK Super om de kunne komme og lage et program om dyrene hos oss. Vi sa selvfølgelig ja, og her kan du se programmet:

http://tv.nrksuper.no/serie/dyrevenn/DVDV74000515/sesong-8/episode-5

Etter "Dyrevenn" på NRK Super spurte BA (Bergensavisen) oss om de kunne komme og lage en reportasje om dyrene våre, og vi sa ja der også :P

Reportasjen kan du se her:

http://www.ba.no/tv/Dyrepasser_Andr__tar_ikke_ferie-3-E21BC392.html?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.facebook&ns_source=editorial.facebook&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Morsomt å se dere her! :) Jeg bodde ikke langt fra Valen da jeg vokste opp og har vært på besøk hos dere en gang ihvertfall. Da hadde dere ikke fult så mange dyr. Det virker utrolig spennende og kjekt med så mange ulike dyr, morsomt at alle går så greit overens også :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt at du husket oss igjen, MegaMarie! Det har vært en del som har kommet innom og sett på alle dyrene våre opp i gjennom årene, så vi husker selvfølgelig ikke alle.

Men, dyrene er en veldig kjekk og erfaringsfull hobby, eller livsstil :P Ja, det er veldig spennende med så mange dyr, men også mye arbeid.. Men det er så absolutt verdt det!

Bor du i nærheten, så er du velkommen til å se på dyrene en gang :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00, takk for det!

Høner trives vel så godt i en flokk på 3 (vi har en hane i tillegg) som i en flokk på 30. Dessuten er det lettere for hanen å holde orden på hønene og ikke minst sørge for at ikke noen høner blir "hengt ut" i en mindre flokk, enn i en større :)

Du nevner det med ett individ av hver dyrerase. Her spiller det flere grunner inn.. Ornatfasanen er en sjelden fasan å holde i Norge, og derfor har vi ikke en make til den foreløpig (men vi er på jakt etter en). Men, ornatfasanen lever enten alene i naturen eller i par (hann og hunn), så det er ikke noe problem for den :thumbsup:

Bronsekalkunen vår har både selskap av hønene våre, og nå ornatfasanen vår. Før vi kjøpte den bodde den på en gård, hvor den vokste opp med duer og høns.. Hos oss tror den at den er et medlem i hønseflokken vår, og støvbader med de og er sosial med dem når den føler for det. Ellers går den hvor den vil på tomten vår, fram til mørkets frambrudd :)

Den belgiske kjempen vår har selskap av 5 dvergrase-kaniner (Løvehodekanin og Dvergvedder + 3 kaninunger) så den er heller ikke alene :)

Håper du fikk svar på det du lurte på. Har du flere spørsmål, så er det bare til å spørre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nymfeparakitten flyr løs i hele huset akkurat når han vil (24/7) og har selvfølgelig et eget bur han kan gå inn i om han vil. Vi tror den tidligere bakgrunnen til Nymfeparakitten er at den bodde hos en familie som ikke hvor grensene gikk for fuglens del, før den kom til oss.. Etter hans tidligere bakgrunn har han blitt veldig redd for hender, men er virkelig begynt å komme seg, heldigvis :)

Den hadde tidligere en fugl som den var sammen med når den ville, men når den andre fuglen nærmet seg Nymfeparakitten, flydde Nymfeparakitten bare vekk med en gang. Så hos oss er den sosial med oss når den selv ønsker det :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...