Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår lille dyrepark: "Valenskiftet Zoo"


Flodhesten
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte vi kunne skrive litt om vår historie.

Vi flyttet ut på Sotra, utenfor Bergen i 2001. Når vi flyttet ut hadde vi bare to hunder og en liten fugl. Etter et par år fikk vi oss to kaniner som vi kjøpte litt lenger ute på Sotra. Vi ble fortalt at dette var to jenter, men vi fikk fort erfare at dette var feil. 35 dager senere fikk vi nemlig vårt aller første kaninkull!

Etter hvert som årene gikk, økte vår interesse for dyr og nå har vi vår egen lille dyrepark. Vi har blant annet: Høner, katter, hunder og kaniner.

Vi legger ved noen bilder av dyrene nedenfor:

i102254993._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Hundene våre (f. venstre): Fant, Diva, Gizmo og Micro.

i102254777._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre to dvergkanin-raser: Alfredo (Dvergvedder)

i102254784._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre tre høner: Vera (Dvergkochin)

i104920436._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Nymfeparakitten vår Kjartan. (Foto: NRK Hordaland)

11160457_967386073296052_311247864_n.jpg

Bronsekalkunen vår Kyrre.

i102690347._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Huskatten vår Marianne, som har fått seks små kattunger :)

i102690352._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Den Belgiske kjempen vår, Felix :P

10559816_979272948774031_689024879333839

Og til slutt vårt aller nyeste tilskudd, Ornatfasanen vår :D

I oktober 2014 fikk vi forespørsel fra Dyrevenn på NRK Super om de kunne komme og lage et program om dyrene hos oss. Vi sa selvfølgelig ja, og her kan du se programmet:

http://tv.nrksuper.no/serie/dyrevenn/DVDV74000515/sesong-8/episode-5

Etter "Dyrevenn" på NRK Super spurte BA (Bergensavisen) oss om de kunne komme og lage en reportasje om dyrene våre, og vi sa ja der også :P

Reportasjen kan du se her:

http://www.ba.no/tv/Dyrepasser_Andr__tar_ikke_ferie-3-E21BC392.html?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.facebook&ns_source=editorial.facebook&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Morsomt å se dere her! :) Jeg bodde ikke langt fra Valen da jeg vokste opp og har vært på besøk hos dere en gang ihvertfall. Da hadde dere ikke fult så mange dyr. Det virker utrolig spennende og kjekt med så mange ulike dyr, morsomt at alle går så greit overens også :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt at du husket oss igjen, MegaMarie! Det har vært en del som har kommet innom og sett på alle dyrene våre opp i gjennom årene, så vi husker selvfølgelig ikke alle.

Men, dyrene er en veldig kjekk og erfaringsfull hobby, eller livsstil :P Ja, det er veldig spennende med så mange dyr, men også mye arbeid.. Men det er så absolutt verdt det!

Bor du i nærheten, så er du velkommen til å se på dyrene en gang :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00, takk for det!

Høner trives vel så godt i en flokk på 3 (vi har en hane i tillegg) som i en flokk på 30. Dessuten er det lettere for hanen å holde orden på hønene og ikke minst sørge for at ikke noen høner blir "hengt ut" i en mindre flokk, enn i en større :)

Du nevner det med ett individ av hver dyrerase. Her spiller det flere grunner inn.. Ornatfasanen er en sjelden fasan å holde i Norge, og derfor har vi ikke en make til den foreløpig (men vi er på jakt etter en). Men, ornatfasanen lever enten alene i naturen eller i par (hann og hunn), så det er ikke noe problem for den :thumbsup:

Bronsekalkunen vår har både selskap av hønene våre, og nå ornatfasanen vår. Før vi kjøpte den bodde den på en gård, hvor den vokste opp med duer og høns.. Hos oss tror den at den er et medlem i hønseflokken vår, og støvbader med de og er sosial med dem når den føler for det. Ellers går den hvor den vil på tomten vår, fram til mørkets frambrudd :)

Den belgiske kjempen vår har selskap av 5 dvergrase-kaniner (Løvehodekanin og Dvergvedder + 3 kaninunger) så den er heller ikke alene :)

Håper du fikk svar på det du lurte på. Har du flere spørsmål, så er det bare til å spørre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nymfeparakitten flyr løs i hele huset akkurat når han vil (24/7) og har selvfølgelig et eget bur han kan gå inn i om han vil. Vi tror den tidligere bakgrunnen til Nymfeparakitten er at den bodde hos en familie som ikke hvor grensene gikk for fuglens del, før den kom til oss.. Etter hans tidligere bakgrunn har han blitt veldig redd for hender, men er virkelig begynt å komme seg, heldigvis :)

Den hadde tidligere en fugl som den var sammen med når den ville, men når den andre fuglen nærmet seg Nymfeparakitten, flydde Nymfeparakitten bare vekk med en gang. Så hos oss er den sosial med oss når den selv ønsker det :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
×
×
  • Opprett ny...