Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få hunden interissert i spor?


Eva og Tinka

Recommended Posts

hvordan kan jeg få min sheltie interissert i å gå spor?

hun leter, mn blir stresset hvis hun ikke finner det (godbiter ol.) og da gir hun lett opp...

noen ganger ser det ut som om hun bruker synet i stedet for nesen når hun leter :D

noen tips??

Kort, siden det var sparsomt med opplysninger.

Ja det hjelper vel ikke å si at alle hunder kan søke :P . Er det hunden som gir opp eller er det du?. Er dette en godis hund, kong/ball hund eller en "sosial" hund?. Er det spor eller feltsøk du trener. Om du vil at hunden skal plukke opp noe må den først kunne apport.

Om hunden blir stresset forventer du for mye av den, gjør det lettere. Gå sporene i medvind. Å gi opp er et annet ord for at mor/far bryter inn og hjelper, unngå å hjelpe, gjør det heller lettere. Når hunden mestrer, kan du øke kriteriene. (et universelt råd er å holde munn når hunden jobber :P )

At hunden bruker synet er vel ikke så rart, den har vel fått utlevert to øyne?. Ta hensyn til vindretning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan kan jeg få min sheltie interissert i å gå spor?

hun leter, mn blir stresset hvis hun ikke finner det (godbiter ol.) og da gir hun lett opp...

noen ganger ser det ut som om hun bruker synet i stedet for nesen når hun leter :D

noen tips??

Jeg jobber også med spor og lukttrening med min sheltie og det er kjempespennende og morsomt både for hund og eier. Og så er dette bra trening for hundene; de blir slitne og glade av det. I hvert fall min erfaring.

For det første er det viktig at de lykkes så de ikke gir opp - hvis de sjeldent finner godbiten får de null belønning og gidder ikke mer. Min erfaring i starten var også at hunden brukte synet men etter trening så bruker hun nå nesen meget flittig og finner godbiter som ligger dypt i snøen. Jeg startet med å legge godbiter synlig og økte sakte men sikkert kriteriene. Og start enkelt - greit både for hund og deg.

Noen måter vi hittil har trent spor/lukt på er:

Får hunden i sitt og vent. Legger ut godbiter i huset. På finne-kommando kan hun lete de opp.

Gjemmer en kong m/leverpostei ett eller annet sted i huset (under dyna mi, bak sofaputer, under teppet o.l.) som hun får finne. Dette gjør vi faktisk hver eneste kveld..

Ute på tur mister jeg en vott på stien. Etter en stund sier jeg finne vott og hun spoler tilbake og henter votten. I starten lå den synlig men etter noen ganger så gikk jeg såpass langt at den var usynlig før jeg sendte henne ut for å finne den.

Ute i hagen kaster jeg ut masse godbiter hist og pist i snøen som hun kan finne.

Ute på tur så kaster jeg en ball så hun ser at jeg kaster (her tenker jeg på vinden og kaster mot vinden så hun kan finne den på overvær), går videre og kaster ut en ny ball/leke - gjerne 4-5 stk. På vi hjem tilbake så ber jeg henne finne de når vi kommer til det stedet der jeg har kastet de ut (da gjelder det at du husker stedet og har markert det på en eller annen måte)

Gå ut et spor uten hunden din - gå i skogen og gå inn ett spor noen meter - vend 90 grader og gå ett stykke bortover - legg ut f.eks. en leke (kan være litt risikabelt å legge ut mat.. har opplevd at det har blitt borte av andre sultne små skogsbeboere) - fortsett sporet litt lenger - vend tilbake til stien. La sporet ligge en stund - min. 20-30 min. Ta med hunden din og gå inn på sporet men ikke der du startet - gå inn et sted etter der du startet så du kommer på sporet etter at du vendte 90 grader. Bruk langline. Når hunden får teften av sporet så lar du henne snuse i sporet. Drar hun ut så stopper du og holder henne igjen og venter til hun går inn i sporet igjen og kommer fram til belønninga.

Etter hvert skal vi også trene mer med feltsøk og andre måter med spor. Men dette er så langt vi har kommet :P

Så som sagt; vi startet enkelt med synlige spor først og deretter økte vi kriteriene sakte men sikkert. Og jeg bruker minimalt med stemme - kun finne-kommando. Ellers står jeg helt passiv i bakgrunnen og hjelper henne ikke. Og som jeg sa - de lærer å bruke nesa rimelig kjapt. Dette er jo den medfødte egenskap de har. Når vi trener lukt nå hører jeg neseklaffene som klaprer så fort jeg kaster ut eller legger et spor. Nå finner hun veldig bra godbiter som ligger dypt begravd i snøen..

Dette er kjempemorsomt :P Lykke til med sniffing..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...