Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene på håndtering, redd hund.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Får ikke redigert fra tlf, men jeg har en øvelse som jeg syns fungerer veldig bra. Det går ut på tilgang på mange fig. Trening eller kurs er god setting. Du står og avventer kontakt fra hunden, når du får det, så seriebelønner du mens figurantene passerer, etterhvert så er de kreative i sin tilnærming. Men så fort hunden slutter å ha kontakt med deg, stopper de og blir passive. Når kontakten gjenopptas og du belønner som en gal, er de aktive i kort tid. Gi hunden mye pauser ute av settingen. Dette er hardt for hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nesten som å lese om min egen valp :P Minuset med å importere...
Jeg ville ikke pushet henne i de situasjonene du beskriver, der hun bare er med og ordner selv. Også ville jeg heller forsøkt å legge opp trening noe ale det XO beskrev.
Konkret håndteringstrening ala veterinærbesøk/utstilling gjør jeg bare sånn som Tone beskriver, der bestemmer jeg at hun bare skal stå stille.
Også får du se om det er noen endring mtp valpens utvikling, de har perioder der det kan være greit å trene mindre evt mer. Jeg opplever også mye av det Gråtass beskriver, det er slitsomt å bli presset og valpen trenger hvile etter treninger/dager med mye påkjenninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting :)

Akkurat det skjønner jeg godt(at ikke det bare er å holde henne stille når hun er redd), er ikke helt det jeg mente heller, men er litt vanskelig å forklare... Jeg har brukt mye omvendt lokking, for å holde posisjon, og bruker ofte dette for å samle henne og for å roe ned. Ang. håndtering gjør jeg situasjonen gjenkjennelig, gjerne med bord, og jeg holder henne i halsbåndet og står på siden evt framfor henne. Belønner først for at hun står i ro når et menneske kommer å snakker med oss. Belønner så for at hun skal tåle at noen stryker henne over hode osv osv. Om jeg ser for mye skepsis eller tvil i henne avventer vi litt eller avbryter. Jeg bruker enn så lenge personer som er kjente for henne, men vil etterhvert bruke mer fremmede folk. Akkurat nå trener vi ikke på sånt da hun er i en ekstra fjollete periode :P Jeg pleier å kalle det frivillig tvang ;) Litt tvang, men mest frivillig. Men vet at jeg er trygg og "fører " henne så slapper hun mer av enn at jeg kun skulle basert meg på frivillige atferder.

Men det forutsetter at dere har en god relasjon, og sånt tar ofte tid å bygge opp. Mtp at du kun har hatt henne en mnd... Er hun komfortabel med at du peller og ordner på henne i alle muliger varianter?

Men ikke stress med det, og ikke vær redd for at det ikke kommer til å gå med feks Tannvisning. Det ordner seg, hun må nok bare vokse litt mer, og blir ennå mer trygg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kan gjøre hva jeg vil og hun er trygg på meg selv om jeg holder henne, men med en fremmed som feks dyrlegen så blir det raskt for mye. Man kan alltids gjennomføre sjekken fordi hun helst "fryser" å bare lener seg inntil meg og står der stiv som en stokk, men det er langt mer frykt enn at det kommer noe som helst godt utav det og skjer det noe da så går det over i panikk, som feks hos dyrlegen sist. Med en gang han gir seg så er det greit nok, hun tar mat fra meg og er forholdsvis rolig selv om hun fortsatt står på bordet og han er like ved, men da han skulle forsøke å gi godbit å rakk frem handa var det vil panikk igjen bare fordi han strakk seg etter henne, så der ble det alt for mye, og det er ikke så rart for det var ikke en veldig hyggelig sjekk. Men man kan jo ikke unngå slikt i det uendelige heller. Men først og fremst er det ikke slikt jeg stresser med, men man må jo begynne en plass, håper å få det frem frivillig, viss ikke får jeg forsøke lokking eller tvang senere. Men det beste hadde nok vært om jeg får det til på en hyggelig måte så jeg føler ihvertfall for å prøve det :)å ikke pushe for mye er nok også viktig, men jeg tenker at man må utfordre litt skal man ha fremgang å jeg føler at det å være rundt folk ikke pusher spesielt på det egentlige problemet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror du må pushe litt for å få fremgang. For henne er det veldig godt å holde seg i komfortsonen sin. Hun skjønner jo ikke selv at hun må utfordre seg. Det er behagelig å ha det enkelt. Bare pass på at du ikke pusher for mye og ikke tar for lange økter. Det skal være positivt, men hun må nok utfordres litt også. Hun har kommet såpass langt at det å komme å få godbit av folk uten at hun måtte gjøre noe for det er helt greit. Mer enn greit. Hun kan jo til og med finne på å klatre på deg for å få godbiten. Så lenge du ikke gjør tegn til å ta på henne. Hun er jo ikke redd folk. Hun er redd håndtering, og det må klanskje angripes litt annerledes enn om hun hadde vært generelt redd for folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må pushe litt for å få fremgang. For henne er det veldig godt å holde seg i komfortsonen sin. Hun skjønner jo ikke selv at hun må utfordre seg. Det er behagelig å ha det enkelt. Bare pass på at du ikke pusher for mye og ikke tar for lange økter. Det skal være positivt, men hun må nok utfordres litt også. Hun har kommet såpass langt at det å komme å få godbit av folk uten at hun måtte gjøre noe for det er helt greit. Mer enn greit. Hun kan jo til og med finne på å klatre på deg for å få godbiten. Så lenge du ikke gjør tegn til å ta på henne. Hun er jo ikke redd folk. Hun er redd håndtering, og det må klanskje angripes litt annerledes enn om hun hadde vært generelt redd for folk?

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke.

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring.

Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke.

Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring.

Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Det høres ut som du har fornuftige tanker rundt dette. Jeg ønsker dere lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Helt enig i det XO skriver her. Har ei tispe som er usikker på mennesker. Ikke så ekstremt, men jeg er desverre redd jeg har vært med på å forsterke det. Fikk litt "panikk" når jeg oppdaget usikkerheten hennes og pushet nok hennes grenser :( Hun har vært bedre når jeg sluttet å tenke på det.

Men man lærer av alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her føler jeg at jeg kan dele min erfaring.

Jeg overtok min første belger når hun var 6 måneder. Hun var LIVREDD folk, sånn at det faktisk så ut som om hun skulle dø i rein skjær panikk. Jeg fikk med meg et råd fra oppdretter og det var å vennlig, men bestemt bare insistere på at hun i settinger med folk skulle forholde seg rolig og så bruke det at hun slapp unna som belønning. (min tok ikke godbiter fra meg engang i starten når hun ble redd).

Jeg gikk inn i modus hvor jeg kontrollerte alt rundt henne, hvem som fikk hilse osv. - INGEN fikk stikke pølsene bort i henne uten å få instruksjon om hvordan, og ingen fikk dille med godbiter osv. - de fikk gå inn, klappe henne/sjekke tenner og så fikk hun "fri" Og jeg satt på huk og holdt henne foran meg med breisiden mot de som skulle klappe. De fikk IKKE bruke lyd, de fikk IKKE komme smygende med hendene foran seg, de måtte komme direkte bort, si hei til meg og så ta på hunden. Jeg begynte med tannvising og deretter at de strøk over kroppen hennes som de gjør på utstilling. Når de var ferdig og fjernet seg, klappet jeg henne som jeg ville klappet en hund som hadde gjort en bra lp øvelse, og så fortsatte vi med vårt.

Hun ble ikke pushet, hun fikk bare ikke komme unna - det var ALDRI en kamp, for blir det kamp så får man høyt blodtrykk og da er løpet kjørt. Man må være lugn og selvsikker og formidle til hunden at den ikke kommer til å dø. Jeg brukte IKKE godbiter i settingen, hadde hun vært så tøff at hun turte leke så hadde jeg gjort det i stedet, men så tøff var hun ikke.

Det tok noen repetisjoner før hun på trening aksepterte tannvisning og beføling, hun viste ikke glede, men aksepterte at sånn var det. Hun ble aldri hypersosial, men hun aksepterte folk og de fikk plukke på henne, til dommere ble hun reine flirten etter hvert. Tannvisning var heller aldri noe problem.

Jeg sa ALLTID NEI til folk som spurte om å få hilse på henne, jeg dytta andre hunden foran og sa "hils på han" - hun ble aldri satt i situasjon der jeg ikke kunne kontrollere personen som skulle hilse.

Redslene for folk var der hele livet, men de hun kjente elsket hun inderlig og hun fremstod som sosial og trygg til folk fordi hun raskt lærte at ALT hun behøvde å gjøre var å la de ta på henne så vidt og så kunne hun gå unna. Hunden ble stilt borti 100 ganger, en dommer påpekte at hun måtte bli mer frimodig (da var hun junior eller unghund), ellers fikk hun skryt for fantastisk temperament.

Jeg visste imidlertid at det var langt fra fantastisk, men hun lærte å handtere det og slapp aldri unna, dermed var det heller ALDRI fare for at hun kom til å bli angstbiter - og det tror jeg kom av to ting - jeg begynte tidlig å gi beskjed om at det er greit å ikke like, men du må finne deg i det samt at jeg hele tiden sørget for at JEG hadde kontroll på situasjonen jeg satt henne i.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tenker at det er greit å pushe de da, på akkurat den biten @Belgerpia ? Holde fast, la folk sjekke også ferdig? Jeg ser for meg at det antagelig vis blir et basketak til å begynne med om jeg skal gjøre det. Ikke for at jeg holder henne, men når folk kommer bort å skal sjekke. Hun kommer nok til å prøve å komme seg vekk. Jeg har enda ikke pushet noe spesielt, men har begynt å trene på det som er i videoen jeg la ut og håper at det vil føre frem etterhvert, men vi får se. Når begynte du med det du gjorde? Med en gang eller var det noe du tok gradvis etter at hun ble litt tryggere generelt? Min leker jo med folk da så det er en fordel. Problemet er å finne folk som greier å ta instruksjoner og ikke gjør ting feil. Det er ikke alltid like lett, selv ikke hos de jeg tror bør klare det uten problemer, har det vist seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så du tenker at det er greit å pushe de da, på akkurat den biten @Belgerpia ? Holde fast, la folk sjekke også ferdig? Jeg ser for meg at det antagelig vis blir et basketak til å begynne med om jeg skal gjøre det. Ikke for at jeg holder henne, men når folk kommer bort å skal sjekke. Hun kommer nok til å prøve å komme seg vekk. Jeg har enda ikke pushet noe spesielt, men har begynt å trene på det som er i videoen jeg la ut og håper at det vil føre frem etterhvert, men vi får se. Når begynte du med det du gjorde? Med en gang eller var det noe du tok gradvis etter at hun ble litt tryggere generelt? Min leker jo med folk da så det er en fordel. Problemet er å finne folk som greier å ta instruksjoner og ikke gjør ting feil. Det er ikke alltid like lett, selv ikke hos de jeg tror bør klare det uten problemer, har det vist seg.

Jeg begynte ganske umiddelbart, det var ikke noe tema å la henne slippe unna å hilse på folk - hun fikk bare ikke kaste seg vekk og skape seg. Så jeg begynte faktisk første uken jeg hadde henne, jeg skulle jo bare ha henne for å miljøtrene henne (bikkja var for øvrig helt super i miljø og tråkka i høyder, rulletrapper, svingdører, byggeplasser som om det var helt normalt fra dag 1) i 14 dager av ferien min.

Tipset fra oppdretteren var jo å begynne FØR bikkja fikk baller nok til å velge å bruke tenna for å komme seg ut av settingen og bare lære henne at det der får du bare finne deg i, du behøver ikke like det, men du står rolig til det er over. For meg så var det en greie at hun bare skulle akseptere, mitt mål var ikke å få henne til å bli glad i folk.

Begynn i det små, med å bare holde henne foran deg (sitt på huk så du ikke står over henne), instruer folk til å komme bort å si hei til deg, og be de ta på henne. Ikke noe strekke frem hånden for snusing osv. - bare gå inn, si hei til deg og til hunden. Til å begynne med så ville jeg sagt at det er fint om de hilser foran, i brystkassa eller siden av ansiktet. Når hun begynner å stå i ro når det skjer kan de stryke over kroppen osv.

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å få folk til å forstå hva du mener, så man må bare være tydelig og du må beholde roen selv om bikkja skaper seg, ikke noe nei osv. - dersom hun blir helt åmete så sving rompa ut mot hilseren og be de rufse henne litt på rompa før de går vekk. Folk skal være hyggelig selv om de er direkte da *ler* Mange gjør feil der, de blir liksom litt bøse når de ikke skal dille.

Jeg ville valgt ut noen få som jeg VISSTE forstod hva jeg mente, og som jeg likte måten de hilste på normale hunder på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Åååå - glemte å si en vesentlig greie - den som skal ta på henne skal ta på henne selv om hun spreller - det er ikke nødvendig å vente til hun forholder seg rolig, åmer hun seg så er det greit at de rufser henne litt på rompa og så trekker vekk og presset opphører. Det går ganske raskt at de kobler det at de slipper unna bare de blir tatt på, så det skal antagelig ikke mange gangene til før hun bare står rolig å venter til det er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå - glemte å si en vesentlig greie - den som skal ta på henne skal ta på henne selv om hun spreller - det er ikke nødvendig å vente til hun forholder seg rolig, åmer hun seg så er det greit at de rufser henne litt på rompa og så trekker vekk og presset opphører. Det går ganske raskt at de kobler det at de slipper unna bare de blir tatt på, så det skal antagelig ikke mange gangene til før hun bare står rolig å venter til det er over.

Ok så om hun begynner å sprelle så skal de ikke vente, men fortsatt ta på henne, og de skal gi seg etter en rufs selv om hun spreller, eller skal de holde på til hun er rolig og så "belønne" med å ta vekk presset når hun slutter å sprelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller ?

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Å presse en hund over grensene sine er det vell få som blir bra av å det er egentlig ikke det det er snakk om for min del. For mye press kan definitivt gjøre alt verre, men samtidig så må man jo utfordres litt å pushe litt grenser for å bli bedre. Viss ikke står man bare på stedet hvil. Det er jo forsåvidt det samme man gjør når man trener det inn også, bare at det da antagelig er mer bassert på frivillighet. Men man må jo på et eller annet vis lure hunden til å utfordre seg selv litt for så å gradvis øke press ettersom hunden blir tryggere.

Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre enda, personlig er jeg nok litt mer "hands on" ifht slike problem, men jeg er fullstendig klar over at det ikke trenger å bli et heldig utfall om man gjør det feil eller det blir for mye, og der kommer egentlig hovedproblemet mitt frem, at selv om jeg kjenner mange hundefolk så er det ikke så mange som er riktig til å hjelpe meg med dette problemet. Også er det noen som sikkert kunne ha vært det, men som ikke gjør det fordi de selv mener at det er feil, og det er jo greit nok. Så vi får se. Hundene skal på kennel i helgen også til en relativt ukjent person så det kan jo bli spennende å se hvordan det går, selv om jeg tror det går fint. Ellers tror jeg jeg skal forsøke å ta det igjennom lek til å begynne med å se hvilken effekt det har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...