ditt første møte med din valp.

[Toya]

møtte toya for første gang på en bensin stasjon mellom drammen og hemsedal ett sted jeg..

blei betatt med en gang, den skulle jeg ha!

med maling i fjeset ( hu hadde vært med på å male huset serru hehe )

og den skjønne mora, og de øra, jeg var så solgt...

hehe.,..

hadde ikke fått meg derfra uten valp kan man trygt si...

hehe

og her ligger krakilet mitt i dag, fyller snart ett år..

gud som tiden flyr...

begynner å bli stor jente nå hu...

[Tine og Kip]

Mitt første møte med Kip:

Var i hundeklubben på sommer avslutning da Emilie kom å spurte om vi ville være med å se på valpene hu hadde hjemme, dette var etter at hun hadde hørt jeg snakket om å få meg en hund. Så da reiste vi hjem til henne, skulle bare se fikk jeg beskjed om av mine foreldre

Da vi var kommet frem, ble hundegården åpnet og en flokk med valper kom løpende ut. Da fikk jeg øye på han, en liten litt forsiktig type, han var den minste og mørkeste valpen i kullet. Han var også den som holdt seg mest hos meg mens de andre stakk å leika. Jeg falt jo med en gang for han, hjertet mitt var smeltet ja

Dro hjem uten hund, og tenkte på det i 2 dager. Så ringte jeg å sa fra at jeg skulle ha "lillegutt" som han ble kalt der. Da fortalte Emilie at det hadde også vært noen andre der å sett på Kip, men hun hadde holdt ham av til meg Var ganske glad da ja hihi Så hentet jeg ham, og hadde han en helg, før han reiste tilbake til søskna sine, for jeg skulle på ferie en uke. Den uka tenkte jeg og bare gledet meg masse til å hente valpen miiin

Angerer ikke et sekund på valget mitt, han endt opp med en helt fantastisk gutt

Gleder meg til mange fine år sammen

Vat koselig å lese deres historier også

[Henriette]

Donny:

Donny hadde jeg møtt mange ganger før men første gangen jeg møtte han da han ble min.

Ei vennine som kom og leverte han til meg... ut av bilen kommer en tjukk Border collie som tisser når han skulle hilse på meg...

Den dagen ble brukt til å kose og prøve å få donny til å stole på meg.

Doffen/Brumle:

De er nå 6 uker, var der å hilste på på onsdag, ble møtt av en flokk border valper som var ute og kosa seg:) stakkar små måtte vere ute for å hilse på meg i 15- grader... Jeg har valget mellom to hanner og de var de to som virka tøffest, ville hilse på donny, så nå er det to uker til jeg henter prinsen(må bare besteme meg for hvilken av de to:s)

[Guest 2ne]

Zar møtte jeg første gangen da han var 5 uker, tror jeg? Men da visste jeg ikke at jeg skulle ha en valp fra dette kullet da Litt morsomt egentlig, for når oppdretter fortalte at hun skulle ha valper etter denne kombinasjonen, så meldte jeg meg frivillig til å være forvert for en tispevalp (hun skulle ha forvert altså.. hehe) Dessverre ble det ikke født noen tispe i dette kullet, så jeg slo fra meg tanken, og var der egentlig bare for å kikke på nøstene. 12 uker senere var jeg der allikevel for å kikke på Zarten, han var nybadet, våt og hoppet rett i fanget mitt, så han ble selvsagt med meg hjem.. Søte Zarten

Dina husker jeg ikke om jeg har sett som valp, jeg tror ikke det? Men jeg har kjent henne lenger enn hun har bodd hos meg. Dina er en søt snuppe, behagelig og alltid grei å ha med å gjøre, og selvsagt veldig vakker! Jeg trives godt med Dina, selv om hun kanskje er en smule kjedelig i forhold til de andre hundene jeg har hatt (hun er jo liksom.. normal? hehe) Dina er ei skjønn lita dame :love2:

[henrikke]

Jeg skaffet meg vel egentlig hund av feil grunner., om en skal tenke idealistisk .Jeg ville ha livet mitt på fote igjen etter et brutt samboerskap, dette var våren 2001 og visse familie medlemmer mente at jeg også burde få meg hund.( min søster hadde nemlig klart å smugle inn sin curly inn bakveien selv om mamma slett ikke ville ha noen hund inn i huset, støv og skitt og alt det der)

jeg var vel egentlig litt i bånn i livet og var slett ikke sikker på om jeg ville klare oppgaven , men hadde alltid ønsket meg hund, og hvor galt kunne det egentlig gå?? Veldig galt fant jeg ut i min fantasi, så jeg telte på knappene.Leste til og med boka til Jørn Mazarino og fant ut at jeg ikke var disiplinert nok til å gå rundt og kommandere en hund i stram givakt hele tiden, nei dette gikk ikke bra..jeg ville ha en trofast mann i bånd, en venn og ikke noe kommando kadaver.

Grubla en måneds tid.Rase var vel greit nok, cavalier, noe enkelt og greit noe som jeg ikke kunne ødelegge, men jeg avbestilte alikevel en avtale hos en oppdretter, for jeg tvilte på hele greia.

jeg ville bli bundet opp, så alt det svarte som svart kunne være :tenk om jeg fikk en spik spenna gæærn hund som beit og skada noen, tenk om jeg ble lei å ha hund osv, tenk om den ødela leiligheten, you name it...

Men så tok jeg meg i nakken,og tenkte at jeg visste vel og godt hva jeg ikke kunne av gamle erfaringer, men jeg ante ikke hva jeg ikke kunne, og hvorfor skulle ikke jeg klare en hund??Og finne et trofast manne bein, utrolig nok, om de fantes..

Pappa, men pålitelige sjåfør og like ivrige søster ble involvert og vi dro etter avtale for å "se" på valp.Da vi snakket sammen på telefonen ville oppdretter ville vite om jeg var interessert i utstilling.jeg dro på det, i grunnen ikke..Men turer og tulletriks, det var tingen.Jeg ville ha hann hund da, det var jeg sikker på.

Da hadde hun en hann hund med feilbitt, en tricolor.Farge var det samme, sa jeg, bare han ikke hadde vondt på grunn av bittet.Det hadde han ikke, sa hun.

Navn hadde jeg klart, kongenavn skulle det være.

Så dro vi da, for å se.

Jeg husker følelsen da jeg fikk den lille bylten i armen.En hund som skulle bli miiin.Glad i meg,venn med meg, leve sitt lille hunde liv hos meg.Han kjentes min ut.Skal alltid passe på deg, tenkte jeg...

Jeg var livredd for at hun ikke ville selge noen hund til meg, fersking og alt..

men det ville hun altså..

Han ble hentet 7,5 uke gammel i siste uka i juni, jeg nøt min siste måned i frihet, for jeg var sikker på at jeg kom til å savne å være fri og uavhengig.Tullprat!

På bildet har han vært hos meg en kort stund, noen dager eller en uke, jeg husker ikke helt..

frihet, det er å være sammen med dem man er glad i det!

men jammen var jeg mye usikker i begynnelsen...

[MegaMarie]

Jeg møtte Blondie da jeg skulle velge hvem av de to tispene jeg ville ha.

Først fikk jeg holde Tezza som jeg ikke valgte da.

Grunnen til at jeg ikke valgte Tezza var fordi hun var så nervøs og pipete den dagen.

Oppdretteren sa at hun vanlig vis ikke var sånn.

Vi tenkte at det kanskje ville hjelpe med litt søvn, så vi spiste litt vafler og is imens.

Men neida, etter på var det den samme pipingen og nervøsiteten.

Etter masse leking med bege tispene og hann hundene falt jeg for den rampete Blondie.

Tezza hadde vel bare bestemt seg for å ikke bli med oss til Bergen.

[Marthe]

Tassa: Jeg var avløyser på en gård. De hadde to Border collier. Når jeg skulle tur med de, hang de pluslig sammen Som bonder flest har de ikke grier på når hundene har løpetid. Det ble 8 valper av denne episoden Selvfølgelig var de jo verdens fineste. Jeg var der fra valpene var en uke, og hadde ansvard for hele kullet (som 11 åring...). Jeg fikk klar beskjed av foreldrene mine om jeg ikke skulle få hund. Etter jeg hadde mast og mast fikk jeg lov. Jeg hadde sett meg ut den største og tøffeste hannen. Men som foreldre flest må de bestemme litt. De sa at hvis jeg skulle ha hund, skulle jeg ha tispe. Da hadde jeg et ganske stort problem, for jeg hadde ikke sett ut noen tisper. Så jeg fikk storebroren min til å velde for meg. Så det var ikke før jeg kom hjem med henne at jeg ble sikkelig kjent med henne Men jeg har linksom ikke hatt mitt første møte med hunden, for jeg var der hele tiden

[Guest Vicky]

Mitt møte med Vicky var da hun var nettopp fylt 4 uker, og alle valpene lå i valpekassa, men begynte smått å bevege seg litt. :mellow: Da jeg så henne visste jeg MED EN GANG at dette var min lille lykkepille Hun hadde det vakreste ansikt, hun var en myk og herlig tispe. Men det var mye gøts i henne fra første stund. Det tok jammen ikke lange tia før hu kravla seg ut av valpekassa sammen med søsknene Og var det lek på gang var hun alltid med. Det å se henne første gangen kommer jeg ALDRI til å glemme..... Det er rart, for oppdretter hadde ikke rukket å fortelle at dette var den hun mente passet meg, og jeg visste det med en gang jeg så henne Er så glad i monsteret mitt at jeg nesten sprekker

[Ingvild]

Første gang jeg møtte Tinka var da vi hentet henne (pga 86 mils avstand mellom oppdretter og meg fikk vi ikke besøkt henne før). Da var hun et lite, svart nøste som nettopp hadde passert åtte uker, og som leikte med lekehunden til oppdretterens datter og sovnet som et slakt på tisseavisen sin. Vi hadde 43 mil å kjøre hjem (møtte oppdretter på halvveien, på hytta hennes), og lille, herlige kreket mitt lå ved beina mine og sov hele turen. Vi stoppet to ganger så hun fikk gjort fra seg litt. Halv ett på natta kom vi hjem, og der ble vi møtt av mamma og søstra mi. Tinka kravlet seg inn i gangen, og sklei litt på flisene, hilste på mamma og søstra mi og satte seg ned og tisset. På natta lå hun i hundesenga si med meg på madrass ved siden av, men da jeg våknet morgenen etterpå hadde hun kravlet seg bort til meg og lå sammenrullet oppå dyna mi.

Her er noen bilder fra da vi hentet Tinka, og den første tiden etterpå:

[Hanne92]

Micky: jeg var fem år da, og det var første gangen micky fikk hilse på den nye familien sin.

micky var løs ute i hagen hos søstra mi. Alle gikk ut fra bilen for å hilse på micky, men jeg ble sittene igjen.

selv om jeg synes han var den fineste valpen jeg noen gang hadde sett, så ble jeg sittene i bilen.

jeg var så trist for at sheltie tispa som jeg hadde vokst opp med netopp hadde blitt avlivet,

jeg trodde at jeg aldri kom til å finne en så fin hund igjen.

derfor valgte jeg å ikke ta kontakt med micky.

jeg hadde døren åpen til bilen, siden det var en varm sommerdag.

men micky ville ikke hilse på de andre, han sprang rett bort til bilen jeg satt i,

og hoppet opp på fanget mitt.

han fant en stor bamse jeg hadde på siden av meg, og begynnt å løpe rundt huset med den.

jeg sprang etter, rimelig sinna ( som nå er den morsomste leken micky vet )

så dere skjønner det var ikke det perfekte møte akkurat,

men det er og var bare så vanskelig å takle at mine beste venner dør.

men jeg begynnt sakte, men sikkert å åpne øynen for micky.

nå er vi beste venner :mellow:

[BcChana]

Lilo : Første møte mitt med Lilo var den dagen hu ble født, bare noen timer etterpå 18.aug 2003.

Lilo ble født hjemme hos meg, og bodde der nesten hele valpetiden også. Mamman til Lilo er hunden til søstra mi. På den tiden viste jeg ikke at jeg skulle ha henne. Det var 2 valper i kullet og den ene hadde søstra mi bestemt seg for. Og hu sa at hvis ingen i familien kunne ha den siste så måtte de gi henne bort eller i verstefall avlive henne, og det kunne jeg ikke la de gjøre så jeg tok til meg Lilo. Og hu er en kjempe familie hund til oss.

Odin : Samboeren min ville også ha seg hund etterhvert og skulle ha en Rottweiler. Vi fant en annonse og dro for å se på krabaten. Det ente med at vi tok han med hjem med en gang. Så første møte var den dagen vi fikk han. Var bare han i gjen i kullet og det kunne vi se for han rullet nesten bortover gulvet :mellow:

Vi hadde verken halsbånd eller noe med oss. Vi fikk jo lufta han og sånn på veien hjem. Den natten ble lang, vi fikk motorstopp, varmeapparatet sluttet å virke og bensinfiltret tettet seg (Alt på en gang, selvfølgelig)!

Hadde med ullpledd som Odin fikk rundt seg da. Var hjemme på natta`n kl 03.30.

Odin er født 07.aug 2004, men vi hentet han rundt 03.10 2004 og da var det kaldt.

Chana : Første møte mitt med henne var da hun var 4 uker hjemme hos Jon Sand på Sjåstad Gård.

Vi hadde litt vanskeligheter med å finne frem, men ellers gikk det bra.

Da vi kom kjørenes oppover veien så vi en gjeterhund som samlet inn sauene , utrolig flott å se på!

Det var pappa`n til Chana (Glen) som gjetet sauene sammen for Jon Sand. Vi gikk inn for å hilse på valpene, det var to tisper som ikke hadde blitt valgt enda, så jeg fikk velge mellom de.

Ville ha den med mest hvit på halen og var mest frempå. Chana var en liten pøbel mot de andre søskene sine og det kan hu faktisk være ennå. Det er tæl i henne se.

[Raksha]

Mitt første møte med Rexie var morgenen etter at hun kom til oss. Hun kom med fly om natta og jeg fikk ikke være med å hente henne. Så morgenen etter stod jeg opp kl 5 og lista meg ned på rommet til bror der hun sov. Da satt hun i kruven og titta på meg - men ville ikke komme da jeg lokket på henne så jeg måtte inn og bære henne med meg. Etter det var vi bestevenner Rart å tenke på at det nå er over 10 år siden

Rikke møtte jeg faktisk på et valpeshow ca ett år før jeg fikk henne. Ante ikke at hun kom til å bli min den gangen. Hilste på henne og en av brødrene og sa at dersom jeg mot formodning noen gang skulle ha cavalier skulle jeg ha en med slike tegninger. Jeg reiste bort på skole, bestilte meg en malle på for, ble syk, måtte avbestille mallen og masse annet skjedde. I mellomtiden fant oppdretteren ut at hun ville sette ut Rikke på for siden hun var så aktiv og krevende (til å være cavalier) at hun mente hun ville trives best dersom hun slapp å være en av 10. Mamma tok kontakt med ei venninne av seg som kjenner oppdretteren godt, jeg skulle ikke ha cavalier, ikke i det heletatt, men gikk da med på å bli med ut å hilse på henne og ta henne på prøve en helg. Da vi kom til oppdretter slapp hun kun Rikke ned mens vi stod i gangen. Rikke enset ikke oppdretteren eller hun som var med meg, hun hoppet rett opp i fanget på meg. Og der ble hun... Nydelige lille jenta mi var da 14 mnd. Jeg tok henne med meg hjem for å ha henne på "prøve" men var allerede solgt. Likevel klarte jeg ikke si at hun skulle bli hos meg før etter en og en halv mnd. Så da skrev vi kontrakt og Rikkemor var min.

Sånn kan det gå

Aro er en annen historie. 2 dager før jeg skulle flytte fra Stavanger til Oslo fikk jeg en telefon fra ei jeg kjenner - sånn i forbifarten spurte hun om jeg kunne tenke meg en Collie hanhund, om ikke annet så bare midlertidig til man kunne finne et nytt hjem til han. Årsaken var at eierene var drittlei og skyldte på "allergi" så de ville skyte han. Jeg hadde lenge tenkt på en hund til, men collie var liksom ikke rasen og det var ikke det beste tidspunktet, men hvordan det nå var så svarte jeg at dersom de kunne få han til østlandet og jeg kunne hente han etter at jeg hadde flyttet så var det greit, han skulle få en sjanse.

Jeg reiste opp til eidsvoll 2 dager etter at jeg flyttet inn på hybel, uten å ha snakket med huseier om det var greit og egentlig uten å vite noe om bikkja annet enn at han var 14 mnd, sobel og hvit og hanhund. Titta ut vinduet da vi kom på stasjonen og der stod det ei stooooor dame med noe som så ut som en dårlig etterligning av en collie. Det var noe av det mest lurvete og stygge jeg har sett i mitt liv. Han lignet ikke mye på min barndoms kammerat; en collie ved navnet King. Han stod der, rimelig apatisk, logret litt da jeg hilste på han og jeg prøvde å få så mye info ut av eierene som mulig. De skulle på ferie til bulgaria dagen etterpå, så jeg måtte bare ta med meg denne radmagre skitene saken med floker så store som tennisballer bak ørene Inn på toget med bikkje og et bur som var alt forlite for han. Det tok litt tid, men inni denne rare radmagre saken som ikke hadde bakkekontakt over hodet, bor det faktisk en utrolig snill og flott collie Han fikk tilnavnet King etter min barndoms helt... Og jeg angrer ikke på at jeg tok han med meg

and again, sånn kan det gå

[Jeampi]

Mitt første møte med Pito da var hun 8 mnd gammel.

Vi hadde avtalt å komme til en oppdr i bergen og hilse på hundene sine. for de burderte å selge sin 8 mnd gamle tispe.

Jeg kom inn og jeg forelska meg heeelt i rasen! (hadde aldri sett den live før)

og så fikk vi hilse på hundene, men Pito var den som var mest reservert og ville bare komme bort fort og si hei og hade. så jeg knyttet ikke et sånn "momentant følelse" for henne.

Så fikk vi vite at det var henne de skulle selge og spurte etter et par timer om vi var interessert.

Det var vi og dagen etter hentet vi henne. Jeg har ikke angret et sekund!

[Lazita]

Tinka Jeg ringte en oppdretter på voss som hadde et kull med valper, der var det 5 hanner og 1 tispe i kullet og jeg ville jo selvfølgelig ha tispe siden jeg hadde hannhund fra før av. Problemet var vell egentlig at oppdretteren hadde tenkt å beholde tispen selv men dagen etterpå ringte hun meg opp igjen og sa at hvis vi kom og så på valpene den dagen så skulle vi få kjøpe tispen, så da heiv vi oss i bilen når Jostein kom hjem fra jobb og kjørte rett til voss(tar bare 2 timer å kjøre her i fra) og siden han skulle jobbe kveld neste dag så fant vi ut at det går greit for da bare overnatter vi i campingvognen(som vi da hadde ståendes på voss) så vi reiste opp og hilste på.

Fikk grei beskjed om å ta gammlefar med oss inn(hannhunden vår som vi hadde da) når vi skulle inn å hilse på tispe og valper, så det gjorde vi og tispen godtok hannhundens tilstedeværelse på tross av at hun hadde valper i hus og ikke kjente verken oss eller hannhunden fra før av.

Det jeg synes var kjekt var at vi var bestemt på å få oss tispe for ellers så hadde valget blitt vannskelig for vi ble alle overfalt av 6 valper når vi kom inn i huset, alle valpene var like sosiale og aktive hele gjengen.

Oppdretteren gikk god for oss og en uke senere så reiste vi opp til voss og hentet Tinka og reiste hjem igjen dagen etter(vi tok likesågodt en overnatting da også) Tinka sov da hele natten og gav beskjed når hun måtte ut å tisse.

Aiwa Jostein kom hjem fra jobb og sa at vi skulle til Odda for å se på valper jeg bare så på han og sa no kødder du, nei da han køddet ikke han hadde ringt på et kull med Samojed valper og de skulle vi og se på.

Han ville jo egentlig ha hannhund da men da vi kom så var vi de første som kom for og se på og det var 4 hanner og 4 tisper, problemet var at vi hadde førsteretten på valg av hund bortsett fra at oppdretteren skulle ha to hanner og en kamerat skulle ha en hannhund(altså bare en hannhund igjen til salg) så da ville no jeg heller ha en tispe og slik ble det, første gangen vi hilste på valpene så var de 13 dager gammel, og neste gangen var de 4 uker og da klarte vi å plukke ut 2 valper som vi mente kunne passe oss og oppdretteren merket de av og skulle plukke ut den av de to som passet best til utstilling.

Når vi kom for å hente så hadde han holdt igjen den tispen av de to vi hadde sett oss ut som hadde penest hode og det ble vår hund som vi hadde tenkt å bruke til utstilling og avl, men etter HD rønking så ble jo avl utelukket men vi har no fortsat å stille henne da(forde om vi har trappet ned litt på det da, siden hun bare trenger et storcert nå for å bli Nuch). Så Aiwa er vell det vi kan kalle et impuls kjøp egentlig

Småen Hun er født her hun da og er datter av Tinka og Quattro(gammle hunden vi hadde før) her var det egentlig Jostein som ville ha hannhunden i kullet, men jeg studerte valpene vell og lenge og kom frem til at jeg egentlig heller ville ha minste tispen(Jostein var ikke enig der nei).

Så for å prøve å overtale han så sendte jeg bilder til Laila(kennel Freddygården)som vi hadde blitt kjent med igjennom utstillinger for å se om hun mente det samme som meg(nemmelig at den minste tispen passet best til utstilinger).

Svaret fra henne ble nedslående for Jostein og han gav slipp på tanken om å beholde hannhunden, hun sa at ut i fra bildene så ville hun ha beholdt minste tispen og slik ble det, etter litt mas fra meg og overtalelse fra Laila så snudde Jostein og vi beholdt minste tispen som vi da bare kaldte Småen og det kalles hun også den dag i dag forde om det står Angel i stamtavlen. Jeg kan no skrive under på at det er et valg jeg aldri har angret på og heller ikke Jostein. Småen ble 2år og 1mnd gammel NUCH med et lite og to store cert

[CWL]

Morsom tråd

Mitt første møte med Luke ble nok litt anderledes en planlagt. Jeg hadde snakket med eieren flere ganger på telefonen og han hadde sendt meg bilder på e-mail av den lille tispen vi skulle ha. Jeg var fast bestemt på tispe. Jeg og mannen min satte oss på gulvet mitt i valpeflokken og en liten kar kravlet rett opp på fanget til mannen min og la seg godt til rette. Han lå der en stund også kravlet han over til mitt fang. Den lille tispen var jo veldig nydelig, men vi begge falt fullstendig for den lille hannen. Det morsomme var at mannen som egentlig skulle ha Luke var villig til å ta tispe eller hanhund, så eieren tok en telefon til han og da var det avgjort. Så jeg føler at han egentlig valgte oss og ikke omvendt.