Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Har en bichon havanais, som jeg ikke hadde problemer med frem til hun fylte 4 mndr, da begynte hun å bjeffe til ALT! Alle som rører seg, alle lyder. Møter vi folk bjeffer hun som gal! Helt til hun får hilse på. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Så hvis noen har ett opplegg som kan hjelpe meg, så vær så snill å si ifra. Det er direkte flaut å gå tur og jeg blir gal snart ? villig til å arbeide hardt for å få det vekk..

Har desverre ikke hundekurs her jeg bor så kan ikke melde meg på der heller... Tror dette er pga hun er usikker og ikke vet hvordan hun skal reagere?

Skrevet

Har hun blitt verre enn hun var da du skrev om det før jul? Hvis jeg forsto deg rett så var hun verst når hun var løs og kunne løpe mot/etter folk for å hilse? Og at hun ikke bjeffet hvis du satt i ro sammen med henne?

Hvis du synes det er greit å lese på engelsk så ville jeg bestilt boken "Control unleashed". Der handler mange av øvelsene om å søke tilbake til deg så fort det skjer noe som hunden er ukomfortabel med. Look at that (LAT) er en vanlig metode som ligner den du har brukt, men også å lære hunden å snu seg mot deg når du sier navnet (Whiplash turn), vente på vær så god, ++ som er veldig fine øvelser for å lære hunden selvkontroll og å takle en litt skummel omverden på bedre måte enn å bjeffe.

Det finnes instruktører i Norge som kan hjelpe deg, men det ser ut som du i tilfelle må reise et stykke så da er kanskje et bedre alternativ å forsøke å finne noen som kan hjelpe deg på avstand på mail/Skype/fb eller noe?

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd kindereggmetoden? ( @Tabris )

Det går ut på at du starter med noen godbiter hunden synes er kjempekjempekjempegode. Og så stiller du deg opp langt unna det hun reagerer negativt på, såpass langt at hun ikke henger seg helt opp. Det øyeblikket hun ser på det hun ville bjeffet på, klikker du (hvis du bruker klikker) eller sier "Bra!" og gir godbit. Så, når hun ser tilbake igjen, så sier du "Bra!" og gir godbit. Ganske raskt vil hunden se noe hun ville bjeffet på, men så kobler hun at NÅ får jeg godbit!, og da ser hun på deg. Så må du fortsette å øve og øve og øve på akkurat så lang avstand at hunden din ikke kobler deg ut, men klarer å snu hodet opp mot deg. :) Prøv å google Kindereggmetoden, du vil sikkert få en del nyttig input.

Guest Belgerpia
Skrevet

Flodding. Ta valpen med til det travleste stedet du vet om. Ta med stol, sett deg ned med en bok og kaffe. Ikke gi hunden oppmerksomhet om den bråker. Les bok. Si nei til folk som vil hilse. Forklar at du trener. Når valpen resignerer og begynner å slappe av så kan du la et par personer hilse. Deretter pakker du sammen og drar hjem. Gjenta ofte til å begynne med.

På daglige turer skal du bare fortsette å gå. Ikke stopp, ikke snakk til hunden , hold henne bare på siden din når du passerer ting, men ikke vær nølende eller forsiktig. Folk får IKKE hilse med mindre hunden er stille. Og første gang du kan passere uten støy så sier du bare rolig fliiiink og gir en godbit før du går videre.

Det kan ta litt tid, men det bruker å funke.

Skrevet

Har hun blitt verre enn hun var da du skrev om det før jul? Hvis jeg forsto deg rett så var hun verst når hun var løs og kunne løpe mot/etter folk for å hilse? Og at hun ikke bjeffet hvis du satt i ro sammen med henne?

Hvis du synes det er greit å lese på engelsk så ville jeg bestilt boken "Control unleashed". Der handler mange av øvelsene om å søke tilbake til deg så fort det skjer noe som hunden er ukomfortabel med. Look at that (LAT) er en vanlig metode som ligner den du har brukt, men også å lære hunden å snu seg mot deg når du sier navnet (Whiplash turn), vente på vær så god, ++ som er veldig fine øvelser for å lære hunden selvkontroll og å takle en litt skummel omverden på bedre måte enn å bjeffe.

Det finnes instruktører i Norge som kan hjelpe deg, men det ser ut som du i tilfelle må reise et stykke så da er kanskje et bedre alternativ å forsøke å finne noen som kan hjelpe deg på avstand på mail/Skype/fb eller noe?

Hun har blitt værre ja ? hun bjeffer når vi går tur, i bånd, uten bånd, inne. Ja over alt. Noen Dager er værre enn andre. Skal læse gjennom hele tråden også skal jeg begynne med en av tingene, så får vi se. Hvis ikke får jeg bare søke hjelp av noen som kan hjelpe meg over nettet. ? takk for svar da ? og gode tips. Skal sjekke ut boka, ingen problem å læse på engelsk ?

Skrevet

Ville jobba masse med kontaktarbeid - lær henne å ta kontakt med deg frivillig i alle situasjoner. Når dere skal passere noe - gi henne god avstand så hun har mulighet til å ta kontakt med deg.

Samtidig kan du se på kindereggmetoden/sladretrening.

Hvis hun slutter å bjeffe så snart hun kommer fram til det hun har bjeffet på (spesielt mennesker), kan det også være forventning blandet med usikkerhet (hun er jo unghund), og for å dempe forventningene må dere jobbe knallhardt med at hun ikke får hilse, men lærer seg å ignorere alt som foregår rundt - DU skal være det hunden fokuserer på, ikke alt det andre. Det betyr også at dere ikke bør sete henne i stuasjoner som kan gjøre at hun bjeffer.

Flooding som nevnt over tror jeg ikke vil ha noen særlig effekt, annet enn at hun passifiseres akkurat der og da, og at det samtidig kan forverre enkeltpasseringer. Jeg har derimot veldig tro på å øke kravene gradvis - Så i stedenfor å starte på et travelt kjøpesenter, kan dere starte på lokalbutikken - ta henne ut, belønn henne for kontakt en 3-4 ganger, sett henne i bilen og dra hjem/ta en pause, før dere gjør det samme om igjen. Etterhvert kan du ta henne med ut i mer krevende og støyende omgivelser.

  • Like 1
Skrevet

Utover tips over som du må prøve deg fram med, og velge én konsekvent håndtering så er det viktig å ha fokus på dagliglivet. Nok trening. Og rett trening. Det gjelder for all slags trøbbel en får. Og det er etterhvert flaut å nevne søk og å finne ting. Men det er blitt et universalråd her i huset. Og lek med henne i beskyttede omgivelser, og gjør masse kjekt. Det hun liker. Lett å glemme alt annet og bare fokusere på problemet når det blir så heftig at det er pinlig å ta med hunden ut.

Og ville nok vurdert å bruke tid og penger, og spandert en helg hvor du får skikkelig hjelp. Det er virkelig en mare når hunder oppfører seg som du beskriver. Et tips er å gjøre mindre av situasjoner der hun ikke oppfører seg, kanskje ta en pause en uke, og lufte og ha fysisk aktivitet i nye og beskyttede omgivelser. Der hun ikke opplever noe av det hun bjeffer på. Sikkert ikke lett. Men det kan for eksempel hjelpe å ta med hunden på lange turer dere to alene, noen ganger i uken. *Sende trøsteklem*. Og lykke til! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...