Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørgsmål til Lazita og andre.


Tina

Recommended Posts

Vi mødte sådan en Japansk spidshund da vi var på tur i dag. Hundene fik lov at lege og vi ejere snakkede sammen. Ejeren fortalte mig stolt at hun kom på denne mark hver dag en halv time.

Jeg spurgte hvad de ellers lavede sammen med den, og så så hun helt åndsvagt på mig og sagde at de da ikke lavede mere, fordi sådan en japaner ikke havde brug for ret meget motion. Hun mente altså at en halv time på den samme mark hver dag hele året var nok. Da jeg snakkede om træning og sådan, sagde hun at hunden kunne sit og dæk og så så hun ingen grund til at lære den mere.

Ville bare høre om det virkelig kan passe Lazita at japanere er så lidt krævende...hvad siger du til det? Jeg synes det lyder helt hen skoven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops: :oops: he he he :oops: :oops:

ja de godtar korte turer, klarer seg fint med det ja :oops:

ble nesten tatt litt på sengen der ja, mine hunder går ikke tur hver dag nei, de luftes for det meste ved at de slippes ut i skogen som vi har på nedsiden av huset, og der får de løpe godt av seg i ulendet tereng. :oops:

vi går tuere med hundene noen ganger i uken og da får de lange turer(alt fra 1-3 timer) løs i skog og mark og på fjell, med tanke på at vi har flere hunder så får de også lekt fra seg og masse mosjon bare med å få løpe fritt.

ellers så går vi turer i bånd når mor orker det her i gatene (har vært veldig lat i det siste og har etter to barnefødsler en bekkenløsning som ikke liker lange asfalt turer :) ), men hundene maser ikke etter å få gå tur. og så går vi jo på treff om tirsdagene da med hundeklubben og da går vi tur i ca 1 time og har litt ringtrening etter på med hundene hvor vi går i ring og hviser tennder og slikt, bare for å vende hundene til å bli tatt i og å gå forbi andre hunder uten å ta helt av. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tak for svaret Lazita. :)

Det lyder på mig som om du/I da i den grad laver meget mere end den dame jeg mødte gør.

For det første har du flere hunde og de har selskabet af hinanden.

Derudover skriver du at I nogen gange om ugen får længere ture løse og så videre.

Den dame jeg mødte bor i bymæssig bebyggelse, og slipper sin hund løs en gang om dagen på en lille græsmark. Og derudover træner hun aldrig med den.

Der er for mig at se stor forskel.

Men derudover kan det altså godt passe at japanere ikke er dem der kræver allermest motion, eller de affinder sig i hvert fald udmærket uden. Er det sådan det skal forstås... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja da de kan klare seg fint uten mye mosjon, men jeg annbefaler jo at de får lutet seg litt noen ganger for dagen så de i det minste er husrene.

selv så liker vi best å lufte våres hunder på steder hvor de kan få løpe løse for da får de løpt av seg mere enn om de skulle gå i bånd hele dagen.

men som du sa vi har flere hunder og de har selskap i hverandre, de får også treffe mangen andre hunder både i bånd og når de er løse, og vi er jo på utstillinger noen ganger i året så på den måten så får de også noe å bryne seg på en gang i blandt med ekstremt mye folk og hunder rundt seg i forhold til vanlig mosjon. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...