Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hannhund ennå


Amanda
 Share

Recommended Posts

Kan ikke slik hemmelighold også slå tilbake på oppdretterne ved at de ikke får de mest interesserte valpekjøperne?

I tillegg ønsker man gjerne å gjøre alt rett mtp å ta ut ferie når valpen kommer osv, og det er jo ikke alle av oss som bare kan ta ut flere ukers ferie på kort varsel.

Ikke nødvendigvis - de mest interesserte valpekjøperne tar kontakt med deg hvis de er ute etter dine linjer for å sondere terrenget.

De som bare skal ha en hund, spør ikke fire eller ni måneder i forveien, for de vil ha valp sammen dagen som de bestemmer seg for at de vil ha hund.

Det er heller ikke mulig å planlegge ferie i veldig god tid, om en ikke har ei tispe med meget forutsigbar og stødig løpetidssyklus. Jeg ANER ikke når neste parring kommer til å skje, fordi tispa har variert syklusene sine hittil, så da er det tidligst ved parring en kan si noe om leveringstidspunkt uansett.

Det forstår jeg, men hvilken forskjell gjør et par måneder fra eller til? Før eller siden så kommer det jo frem i lyset hvem man bruker og om folk er interessert så vil de jo antagelig bruke han da og da vil det finnes akkurat like mange innen hundene er voksne som om man hadde nevnt det litt tidligere.

For all del, det er ikke noe must å annonsere lenge i forveien eller i det hele tatt vite hvem man skal pare med 6-12 mnd før, men av de som har svart som er opptatt av hemmelighold så lyser det liksom jeg skal være først eller andre merkelige grunner som ikke har noe med selve avlen eller kullet å gjøre og det greier jeg bare ikke forstå meg på. Det virker bare som det er en evig kamp å kniving og dårlig svikefull stemning isteden for at man koser seg med det og gjør som man vil, fordi man selv vil det.

I min raseklubb kan en hannhund ha maks 30 valper etter seg, før den stoppes for avkomsgranskning. Ikke alle hannhundeiere er interessert i å vente på tispa, men lar førstemann til mølla-prinsippet råde slik at hannhunden får fylt opp kvota fortest mulig - eventuelt utenlandske hannhundeiere som ikke bryr seg om våre avkomsregler, og derfor slipper til for mange tisper. Det er dermed en reell risiko for at jeg ikke kan bruke hannhunden i det hele tatt, med mindre eier er særdeles sympatisk og samarbeidsvillig.

Det handler slettes ikke om å være først for meg - jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i landet, jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i andre land, og jeg har brukt hannhund uten avkom. Men jeg vil ikke risikere at jeg mister muligheten til å bruke hannhunden hvis tispa drøyer med løpetiden. Så for meg handler det om å beskytte kombinasjonen.

Det er også veldig vondt å måtte fortelle gode valpeinteresserte at tispa gikk tom, og at det blir åtte-ti måneder til neste løpetid og forsøk. Så for min egen del synes jeg det er lettere å håndtere arbeidet med potensielle valpekjøpere når jeg vet om jeg har noe å selge. Men jeg har en rase som er først og fremst familiehund, uten konkrete bruksegenskaper og med et rasemiljø som gir beng i at jeg mentaltester mine avlsdyr. Så det er kan hende lettere å få solgt valpene på kortere varsel, enn enkelte andre raser hvor kombinasjonene har større variabler i valpekjøpernes øyne. Jeg har i hvert fall ikke erfart at folk venter veldig lenge hos en oppdretter (meg) for å få valp, de kjøper hos første og beste - i siste kull ønsket noen seg hannhund, og på det tidspunktet hadde jeg bare ledig tispe. De ba pent om muligheten for å få stå på valpeliste til neste kull, noe jeg selvfølgelig sa ja til, for folka var trivelige. Innen 48 timer kom det mail om at de hadde fått valp et annet sted. Og det er helt greit. Men det er også en årsak til at jeg ikke har noe behov for å avertere lang tid i forveien, for jevnt over har det ikke noe for seg.

Siste valpen som forlot dette huset gikk for øvrig til en familie som ikke hadde planlagt ny hund da jeg bestemte meg for hannhund, da jeg parret tispa, da valpene ble født, eller da de var leveringsklare. Men hunden deres døde brått, og dermed kom det et behov og ønske om valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld: sånne hemmlighetsgreier skjønner ikke jeg meg på heller, og det er heller ikke et tema innen våre raser. Men å ikke ha bestemt seg enda, mener jeg er en ærlig og grei sak.

Innenfor jakthundrasene, vil det gjerne dukke fram noe spennende på prøver i løpet av høsten, og når det er mest aktuelt med paring på vinteren, sier det seg selv at man ikke nødvendigvis kan bestemme seg lang tid i forveien...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

Samma her :) Hemmelighold kan fort gjøre at man mister de mest engasjerte tror jeg. De som ikke bryr seg eller de som finner en oppdretter de liker og tar alt denne kommer med betyr det jo ingen ting for. Men oss som velger hund etter kombinasjon av tispe og hannhund rekker gjerne å finne noen andre i mellomtida. Vi venter gjerne relativt lenge på noe vi har troa på og tror blir bra, men vi venter ikke uten å vite hvilken hannhund som skal brukes.

Jeg skjønner veldig godt hvorfor man ikke annonserer hannen før man har bestemt seg og fått ja fra hannhundeieren, men hvorfor man skal holde det hemmelig etter det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt valpekjøpere kjøper kombinasjonen eller bare tispa, hannen eller bare fordi det er valper ledig, er vel svært variabelt fra en rase til en annen. Jeg hadde ingen valpekjøpere som var interessert i kombinasjonen, jeg hadde to valpekjøpere som tok kontakt fordi de var interessert i mora (og mine avlstanker), og jeg hadde en valpekjøper som var interessert i faren (som forøvrig endte opp med å ikke kjøpe valp fra mitt kull allikevel, men en blanding av puddel og DGS.. Så faren var vel ikke så viktig han heller :P ). Resten tok kontakt fordi de ville ha familiehund - og med resten mener jeg da både de 2 som fikk resterende valper, samt alle de som henvendte seg da de trodde jeg hadde ledige valper. Jeg tror jeg kunne ha solgt 3 ganger så mange valper som jeg hadde. Jeg stresser ikke veldig med at valpekjøpere er interessert i kombinasjonen, kjenner jeg.

Leah ble forøvrig kjøpt inn pga oppdretter. Hun og jeg har mye av de samme tankene om avl, hun både helsetester og får mentaltbeskrevet sine avlsdyr (og ganske mange fra sitt oppdrett). Hverken moren eller faren til Leah er spesielt meritterte, så der gikk det mest på oppdretters presentasjon av avlsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå har jeg fått vite at tispa hadde løpetid jan/feb og skal parres på neste løpetid som da blir juli/aug? Men hann hunden er hemmelig ennå. Synes det er dumt fordi hadde jeg visst hvem hann hunden er så kunne jeg evt. valgt noen andre kombinasjoner. Men sånn som det er nå så vet jeg ingenting.

Er snart mars nå så parringa kan skje om fire måneder og det er ikke lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til mine hunder har heller ikke annonsert hannhund lang tid i forveien. Grunnen har vært at det rett og slett ikke har vært bestemt enda. Begge gangene har det også vært uklart hvilke av tispene som skulle brukes. Likevel har jeg ventet på valp derfra fordi jeg deler oppdretters syn på en god hund innenfor den rasen, og liker stort sett kombinasjonene deres godt :) Trives du med oppdretter hadde jeg ikke vært så i tvil, men om du er usikker på om du og oppdretter er ute etter det samme kan du jo sjekke ut nye oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...