Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hannhund ennå


Amanda
 Share

Recommended Posts

Kan ikke slik hemmelighold også slå tilbake på oppdretterne ved at de ikke får de mest interesserte valpekjøperne?

I tillegg ønsker man gjerne å gjøre alt rett mtp å ta ut ferie når valpen kommer osv, og det er jo ikke alle av oss som bare kan ta ut flere ukers ferie på kort varsel.

Ikke nødvendigvis - de mest interesserte valpekjøperne tar kontakt med deg hvis de er ute etter dine linjer for å sondere terrenget.

De som bare skal ha en hund, spør ikke fire eller ni måneder i forveien, for de vil ha valp sammen dagen som de bestemmer seg for at de vil ha hund.

Det er heller ikke mulig å planlegge ferie i veldig god tid, om en ikke har ei tispe med meget forutsigbar og stødig løpetidssyklus. Jeg ANER ikke når neste parring kommer til å skje, fordi tispa har variert syklusene sine hittil, så da er det tidligst ved parring en kan si noe om leveringstidspunkt uansett.

Det forstår jeg, men hvilken forskjell gjør et par måneder fra eller til? Før eller siden så kommer det jo frem i lyset hvem man bruker og om folk er interessert så vil de jo antagelig bruke han da og da vil det finnes akkurat like mange innen hundene er voksne som om man hadde nevnt det litt tidligere.

For all del, det er ikke noe must å annonsere lenge i forveien eller i det hele tatt vite hvem man skal pare med 6-12 mnd før, men av de som har svart som er opptatt av hemmelighold så lyser det liksom jeg skal være først eller andre merkelige grunner som ikke har noe med selve avlen eller kullet å gjøre og det greier jeg bare ikke forstå meg på. Det virker bare som det er en evig kamp å kniving og dårlig svikefull stemning isteden for at man koser seg med det og gjør som man vil, fordi man selv vil det.

I min raseklubb kan en hannhund ha maks 30 valper etter seg, før den stoppes for avkomsgranskning. Ikke alle hannhundeiere er interessert i å vente på tispa, men lar førstemann til mølla-prinsippet råde slik at hannhunden får fylt opp kvota fortest mulig - eventuelt utenlandske hannhundeiere som ikke bryr seg om våre avkomsregler, og derfor slipper til for mange tisper. Det er dermed en reell risiko for at jeg ikke kan bruke hannhunden i det hele tatt, med mindre eier er særdeles sympatisk og samarbeidsvillig.

Det handler slettes ikke om å være først for meg - jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i landet, jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i andre land, og jeg har brukt hannhund uten avkom. Men jeg vil ikke risikere at jeg mister muligheten til å bruke hannhunden hvis tispa drøyer med løpetiden. Så for meg handler det om å beskytte kombinasjonen.

Det er også veldig vondt å måtte fortelle gode valpeinteresserte at tispa gikk tom, og at det blir åtte-ti måneder til neste løpetid og forsøk. Så for min egen del synes jeg det er lettere å håndtere arbeidet med potensielle valpekjøpere når jeg vet om jeg har noe å selge. Men jeg har en rase som er først og fremst familiehund, uten konkrete bruksegenskaper og med et rasemiljø som gir beng i at jeg mentaltester mine avlsdyr. Så det er kan hende lettere å få solgt valpene på kortere varsel, enn enkelte andre raser hvor kombinasjonene har større variabler i valpekjøpernes øyne. Jeg har i hvert fall ikke erfart at folk venter veldig lenge hos en oppdretter (meg) for å få valp, de kjøper hos første og beste - i siste kull ønsket noen seg hannhund, og på det tidspunktet hadde jeg bare ledig tispe. De ba pent om muligheten for å få stå på valpeliste til neste kull, noe jeg selvfølgelig sa ja til, for folka var trivelige. Innen 48 timer kom det mail om at de hadde fått valp et annet sted. Og det er helt greit. Men det er også en årsak til at jeg ikke har noe behov for å avertere lang tid i forveien, for jevnt over har det ikke noe for seg.

Siste valpen som forlot dette huset gikk for øvrig til en familie som ikke hadde planlagt ny hund da jeg bestemte meg for hannhund, da jeg parret tispa, da valpene ble født, eller da de var leveringsklare. Men hunden deres døde brått, og dermed kom det et behov og ønske om valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld: sånne hemmlighetsgreier skjønner ikke jeg meg på heller, og det er heller ikke et tema innen våre raser. Men å ikke ha bestemt seg enda, mener jeg er en ærlig og grei sak.

Innenfor jakthundrasene, vil det gjerne dukke fram noe spennende på prøver i løpet av høsten, og når det er mest aktuelt med paring på vinteren, sier det seg selv at man ikke nødvendigvis kan bestemme seg lang tid i forveien...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

Samma her :) Hemmelighold kan fort gjøre at man mister de mest engasjerte tror jeg. De som ikke bryr seg eller de som finner en oppdretter de liker og tar alt denne kommer med betyr det jo ingen ting for. Men oss som velger hund etter kombinasjon av tispe og hannhund rekker gjerne å finne noen andre i mellomtida. Vi venter gjerne relativt lenge på noe vi har troa på og tror blir bra, men vi venter ikke uten å vite hvilken hannhund som skal brukes.

Jeg skjønner veldig godt hvorfor man ikke annonserer hannen før man har bestemt seg og fått ja fra hannhundeieren, men hvorfor man skal holde det hemmelig etter det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt valpekjøpere kjøper kombinasjonen eller bare tispa, hannen eller bare fordi det er valper ledig, er vel svært variabelt fra en rase til en annen. Jeg hadde ingen valpekjøpere som var interessert i kombinasjonen, jeg hadde to valpekjøpere som tok kontakt fordi de var interessert i mora (og mine avlstanker), og jeg hadde en valpekjøper som var interessert i faren (som forøvrig endte opp med å ikke kjøpe valp fra mitt kull allikevel, men en blanding av puddel og DGS.. Så faren var vel ikke så viktig han heller :P ). Resten tok kontakt fordi de ville ha familiehund - og med resten mener jeg da både de 2 som fikk resterende valper, samt alle de som henvendte seg da de trodde jeg hadde ledige valper. Jeg tror jeg kunne ha solgt 3 ganger så mange valper som jeg hadde. Jeg stresser ikke veldig med at valpekjøpere er interessert i kombinasjonen, kjenner jeg.

Leah ble forøvrig kjøpt inn pga oppdretter. Hun og jeg har mye av de samme tankene om avl, hun både helsetester og får mentaltbeskrevet sine avlsdyr (og ganske mange fra sitt oppdrett). Hverken moren eller faren til Leah er spesielt meritterte, så der gikk det mest på oppdretters presentasjon av avlsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå har jeg fått vite at tispa hadde løpetid jan/feb og skal parres på neste løpetid som da blir juli/aug? Men hann hunden er hemmelig ennå. Synes det er dumt fordi hadde jeg visst hvem hann hunden er så kunne jeg evt. valgt noen andre kombinasjoner. Men sånn som det er nå så vet jeg ingenting.

Er snart mars nå så parringa kan skje om fire måneder og det er ikke lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til mine hunder har heller ikke annonsert hannhund lang tid i forveien. Grunnen har vært at det rett og slett ikke har vært bestemt enda. Begge gangene har det også vært uklart hvilke av tispene som skulle brukes. Likevel har jeg ventet på valp derfra fordi jeg deler oppdretters syn på en god hund innenfor den rasen, og liker stort sett kombinasjonene deres godt :) Trives du med oppdretter hadde jeg ikke vært så i tvil, men om du er usikker på om du og oppdretter er ute etter det samme kan du jo sjekke ut nye oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...