Gå til innhold
Hundesonen.no

Ut på hyttetur i fjellet med hundene, hva trenger vi?


Recommended Posts

Legen har jeg ikke spurt. Lurt! Har tenkt på at jeg burde hatt det flere ganger når vi er langt utenfor dekning og flere dager fra en vei.

Ja, er du så langt "borti gokk" så burde du få lov til å ha det, av dyrevernsmessig syn :)

Høres deilig ut å være så langt borte fra alt, men skjønner også at du har den tanken i bakhodet, man vet jo aldri.

Det her kan sikkert @Frk. Nesevis mer om enn meg, men jeg vil tro at leger heller ikke har lov til å dele ut suturutstyr. Dette da det kun er autorisert helsepersonell (veterinærer og leger)som har lov å perforere hud. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her kan sikkert @ mer om enn meg, men jeg vil tro at leger heller ikke har lov til å dele ut suturutstyr. Dette da det kun er autorisert helsepersonell (veterinærer og leger)som har lov å perforere hud. :)

Og det er ekstremt synd man ikke får opplæring til å ordne når man er langt inne på fjellet :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakka med flere veterinærer og veterinærkontor. De sier nei alle sammen.

En del jegere bruker vorsteh på villsvinjakt. det skjer av og til at bikkja blir flenga opp av villsvin. Det man da gjør, er å ha med seg vanlig stiftemaskin med stifter som er såpass store og kraftige at man får dem gjennom hud. Du får uansett ikke rene forhold langt uti marka, men man kan redde livet til bikkja om man får stifta den sammen, og deretter bærer den til nærmeste vetrinær.

Leger selger ikke ut suturutstyr til andre enn autorisert helsepersonell, og vi har ikke lov å behandle dyr. Men i nødsiuasjoner kan ingen klandres om man prøver å redde liv. Så jeg hadde tatt med stiftemaskin om jeg ikke hadde hatt tilgang til suturer.

Man må ikke være lege for å perforere hud. Mange andre gjør det også - feks de som driver med akupunktur. Men man MÅ ha autorisasjon som helsepersonell av en viss grad - dvs sykepleier, fysioterapeut osv. For man må kunne den anatomien som liggerunder hudoverflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del jegere bruker vorsteh på villsvinjakt. det skjer av og til at bikkja blir flenga opp av villsvin. Det man da gjør, er å ha med seg vanlig stiftemaskin med stifter som er såpass store og kraftige at man får dem gjennom hud. Du får uansett ikke rene forhold langt uti marka, men man kan redde livet til bikkja om man får stifta den sammen, og deretter bærer den til nærmeste vetrinær.

Leger selger ikke ut suturutstyr til andre enn autorisert helsepersonell, og vi har ikke lov å behandle dyr. Men i nødsiuasjoner kan ingen klandres om man prøver å redde liv. Så jeg hadde tatt med stiftemaskin om jeg ikke hadde hatt tilgang til suturer.

Man må ikke være lege for å perforere hud. Mange andre gjør det også - feks de som driver med akupunktur. Men man MÅ ha autorisasjon som helsepersonell av en viss grad - dvs sykepleier, fysioterapeut osv. For man må kunne den anatomien som liggerunder hudoverflaten.

Takk for svar!

Stiftemaskin hørtes forferdelig ut, men det skal absolutt vurderes! Når uhellet først er ute må man jo gjøre det man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...