Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Rebecca Hansen
 Share

Recommended Posts

Noen som kan fortelle deres erfaringer med rasen?

Hvordan er lydnivået?

Jeg har fått inntrykk av at mange klarer å få en så si stille hund, mens andre er mindre heldig der.

Hvordan er det med sommer og pelsen?

Jeg tenker på lange fjellturer hvor hunden er mye i bevegelse.

Hva bruker dere rasen til?

Jeg tenker at jeg i hovedsak kommer til å prioritere turer i skog og fjell, samt trene en del lydighet.

Hvordan er helsen?

Hvordan vil dere beskrive gemyttet til deres hunder?

Takk til dere som svarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt min i 4 måneder, men jeg kan svare på mitt inntrykk så langt:

Hun varsler på mye, og bjeffer når hun er glad eller blir gira, noe som er ganske ofte. Veldig rolig og grei inne, maser aldri. Ang. sommerpels vet jeg ikke enda.

Hun brukes som turkamerat i skog og mark. Hun har vært frisk i hele sitt 8 år lange liv. Gemyttet er eksepsjonelt bra, hun er dønn stødig i hodet, utrolig snill, mild og alltid i godt humør. Hun er glad i alle, både hunder, katter, barn og andre. Ikke redd for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 10mnd så har ikke all verdens erfaring med rasen enda, men svarer alikvel jeg :ahappy:

Lydnivået virker å være litt individuelt. Min har noe lyd, spesielt når han blir gira. Det kan være litt slitsomt og ikke alltid like lett å kontrolere, spesielt ute da man ikke alltid kan styre omgivelsene. Vi trener og trener, men vet ikke om han blir helt lydløs noen gang altså. Men det kan jeg leve med! Han er lydløs inne da, har klart og plukke det av han inne.

Ang. sommerpels vet ikke jeg heller enda. Min var valp med skikkelig valpepels i sommer.

Hovedsak turkompis, tenker sette på han kløven ettervært. Vi trener en del lydighet og triks ved siden av på hobbybasis. Tenker og prøve oss på spor ettervært og.

FL er vel i hovedsak en frisk rase, men er noen sykdommer på rasen. Som du kan lese om på www.norsklapphundklubb.no

Min er som sagt bare 10mnd enda, men jeg er veldig fornøyd med rasevalget. Han er forløpig en stødig og fin gutt. Super snill og god. :wub: Veldig bedagelig og rolig inne for alderen. Full av fart ute, men det er bare gøy. :D Veldig lettlært og digger og trene. Han er kosete, men ikke sofakoser han trekker alltid til gulvet får å legge seg ned. Han er supersosial og vil gjerne hilse på alt og alle, nesten så det blir litt slitsomt. Trent mye på å pasere mennesker løs. Min er dog veldig knytta til meg, følger alltid med på meg omtrent og tar generelt komandoer fra andre dårlig, type bryr seg ikke veldig om samboer eller andre snakker til han med mindre de har noe super godt, kan kose og leke med andre men går jeg på do så dilter'n etter. Så samboer syntes selfølgelig det er litt kjedelig. Men det er kanskje bare mitt invdivid som er sånn. Alt i alt en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt er nå 1,5 år og jeg er super fornøyd med valget. Når det kommer til lydnivå trur jeg det varierer litt.. Min har litt lyd i seg, da spesielt under lek og hvis han er veldig oppgira. Dog er han lett å distrahere og få han til å slutte. Dette har vi jobbet en del med siden vi fikk han i hus. Inne er han helt super, varsler om det er noen på gårdstunet, men dette syntes jeg er greit da vi ikke alltid får med oss om det kommer kunder hit (vi har utsalg her på gården).

Når det gjelder på sommeren så fungerer min helt greit. Kan fint være med på turer og sånt så lenge han har mulighet til å drikke og sånt. Er det helt grusomt varmt ute holder han vi og han oss i ro hjemme og da kan han finne på å ligge som et slakt i skyggen. Er ikke super glad i varme, men han er stadig ute å herjer fordi om :)

Vi bruker han hovedsaklig som turkamerat, noe han fungere supert til. Vi har også store plener med bruk av kløv på han etterhvert. Nå på vinteren har han fått lov til å trekke litt på ski også, noe som han så ut til å trives med :) Eller så driver vi litt med lydighet og spor på hobbybasis.

Som nevnt over så er FL en frisk rase, og kan lese mer om på siden som er nevnt :ahappy:

Ellers er gutten vår en eneste stor koseklump. Han er utrulig stødig noe han har vært helt siden vi fikk han og tar alt på strak labb :D . Han er meget selvstendig og er veldig glad i å utforske verden på egenhånd, men da alltids i en viss radius i fra oss. Inne er han rolig og meget behagelig å ha med å gjøre. Elsker å kose og ligger gjerne på fanget inntil det blir for varmt, da trekker han ned på gulvet igjen :D Han er veldig avhengig av meg og samboer og er ikke så veldig glad når en av oss er vekke. Elsker alt og alle og er supersosial av seg. Utrulig lettlært, men syntes det ikke alltid er like gøy å trene, så det blir heller litt ofte, men korte treningsøkter. Er en utrulig herlig rase altså, og angrer ikke et sekund på valget :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår blir 4 år i mars, og brukes i hoved sak som turkompis og familiehund. Men vi har også lekt oss med både rally lydighet, lydighet og agility. Han har bronsjemerke i både lydighet og agility. Men han er skikkelig sta og har egne meninger, så det er ikke alle dager han er like lett å trene med, særlig ikke lydighet da han blir fort lei av å gjenta øvelser og pirking, og han motiveres ikke av leker og er veldig selektiv på godbiter. Så han er litt vrien av og til og krever at jeg er helt med ;) men han lærer fort. agility digger han. Han er også veldig selvstendig. Søstera hans er rake motsetningen, hun elsker å trene og jobbe, og ikke fult så selvstendig. Så man kan få de individene også.

Vår er mer eller mindre lydløs, han boffer av og til når han er ute og folk går forbi, og han varsler når det ringer på døra. Utenom det er det lite vi hører av han.

Vår har *bank i bordet* aldri vært syk, og lapphunder er generelt en frisk og sunn rase.

Han er veldig glad i folk, og kan bli litt over ivrig når han får oppmerksomhet :P

Vi går masse turer, sommer som vinter. Og mest i fjellet. Pelsen har ikke vært noe problem til nå, noen dager når det er ekstremt varmt legger vi turene til tidlig eller sent, men like mye for vår del som hans egentlig. Pelsen isolerer varmen ute på samme måte som den isolerer varmen inne i kulda.

Han elsker å være på fjellet, han får en helt annet fart og iver når vi kommer opp, både sommer og vinter.

88019d742edf57fd0920b19e0ebf0f93_zps743f

287c233319be5bcbaa96986690285eb6_zpsbd4d

190100d101deb205a2b405ea68535b34_zps2e8c

A212E2F4-7AE9-417E-AE62-7EEF6DBD2F33_zps

P6303518_zps1963be8b.jpg

CE822C4B-CA2C-4F5B-8773-67DE46B966B3_zps

Sorry bildespam :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...