Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Rebecca Hansen
 Share

Recommended Posts

Noen som kan fortelle deres erfaringer med rasen?

Hvordan er lydnivået?

Jeg har fått inntrykk av at mange klarer å få en så si stille hund, mens andre er mindre heldig der.

Hvordan er det med sommer og pelsen?

Jeg tenker på lange fjellturer hvor hunden er mye i bevegelse.

Hva bruker dere rasen til?

Jeg tenker at jeg i hovedsak kommer til å prioritere turer i skog og fjell, samt trene en del lydighet.

Hvordan er helsen?

Hvordan vil dere beskrive gemyttet til deres hunder?

Takk til dere som svarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt min i 4 måneder, men jeg kan svare på mitt inntrykk så langt:

Hun varsler på mye, og bjeffer når hun er glad eller blir gira, noe som er ganske ofte. Veldig rolig og grei inne, maser aldri. Ang. sommerpels vet jeg ikke enda.

Hun brukes som turkamerat i skog og mark. Hun har vært frisk i hele sitt 8 år lange liv. Gemyttet er eksepsjonelt bra, hun er dønn stødig i hodet, utrolig snill, mild og alltid i godt humør. Hun er glad i alle, både hunder, katter, barn og andre. Ikke redd for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 10mnd så har ikke all verdens erfaring med rasen enda, men svarer alikvel jeg :ahappy:

Lydnivået virker å være litt individuelt. Min har noe lyd, spesielt når han blir gira. Det kan være litt slitsomt og ikke alltid like lett å kontrolere, spesielt ute da man ikke alltid kan styre omgivelsene. Vi trener og trener, men vet ikke om han blir helt lydløs noen gang altså. Men det kan jeg leve med! Han er lydløs inne da, har klart og plukke det av han inne.

Ang. sommerpels vet ikke jeg heller enda. Min var valp med skikkelig valpepels i sommer.

Hovedsak turkompis, tenker sette på han kløven ettervært. Vi trener en del lydighet og triks ved siden av på hobbybasis. Tenker og prøve oss på spor ettervært og.

FL er vel i hovedsak en frisk rase, men er noen sykdommer på rasen. Som du kan lese om på www.norsklapphundklubb.no

Min er som sagt bare 10mnd enda, men jeg er veldig fornøyd med rasevalget. Han er forløpig en stødig og fin gutt. Super snill og god. :wub: Veldig bedagelig og rolig inne for alderen. Full av fart ute, men det er bare gøy. :D Veldig lettlært og digger og trene. Han er kosete, men ikke sofakoser han trekker alltid til gulvet får å legge seg ned. Han er supersosial og vil gjerne hilse på alt og alle, nesten så det blir litt slitsomt. Trent mye på å pasere mennesker løs. Min er dog veldig knytta til meg, følger alltid med på meg omtrent og tar generelt komandoer fra andre dårlig, type bryr seg ikke veldig om samboer eller andre snakker til han med mindre de har noe super godt, kan kose og leke med andre men går jeg på do så dilter'n etter. Så samboer syntes selfølgelig det er litt kjedelig. Men det er kanskje bare mitt invdivid som er sånn. Alt i alt en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt er nå 1,5 år og jeg er super fornøyd med valget. Når det kommer til lydnivå trur jeg det varierer litt.. Min har litt lyd i seg, da spesielt under lek og hvis han er veldig oppgira. Dog er han lett å distrahere og få han til å slutte. Dette har vi jobbet en del med siden vi fikk han i hus. Inne er han helt super, varsler om det er noen på gårdstunet, men dette syntes jeg er greit da vi ikke alltid får med oss om det kommer kunder hit (vi har utsalg her på gården).

Når det gjelder på sommeren så fungerer min helt greit. Kan fint være med på turer og sånt så lenge han har mulighet til å drikke og sånt. Er det helt grusomt varmt ute holder han vi og han oss i ro hjemme og da kan han finne på å ligge som et slakt i skyggen. Er ikke super glad i varme, men han er stadig ute å herjer fordi om :)

Vi bruker han hovedsaklig som turkamerat, noe han fungere supert til. Vi har også store plener med bruk av kløv på han etterhvert. Nå på vinteren har han fått lov til å trekke litt på ski også, noe som han så ut til å trives med :) Eller så driver vi litt med lydighet og spor på hobbybasis.

Som nevnt over så er FL en frisk rase, og kan lese mer om på siden som er nevnt :ahappy:

Ellers er gutten vår en eneste stor koseklump. Han er utrulig stødig noe han har vært helt siden vi fikk han og tar alt på strak labb :D . Han er meget selvstendig og er veldig glad i å utforske verden på egenhånd, men da alltids i en viss radius i fra oss. Inne er han rolig og meget behagelig å ha med å gjøre. Elsker å kose og ligger gjerne på fanget inntil det blir for varmt, da trekker han ned på gulvet igjen :D Han er veldig avhengig av meg og samboer og er ikke så veldig glad når en av oss er vekke. Elsker alt og alle og er supersosial av seg. Utrulig lettlært, men syntes det ikke alltid er like gøy å trene, så det blir heller litt ofte, men korte treningsøkter. Er en utrulig herlig rase altså, og angrer ikke et sekund på valget :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår blir 4 år i mars, og brukes i hoved sak som turkompis og familiehund. Men vi har også lekt oss med både rally lydighet, lydighet og agility. Han har bronsjemerke i både lydighet og agility. Men han er skikkelig sta og har egne meninger, så det er ikke alle dager han er like lett å trene med, særlig ikke lydighet da han blir fort lei av å gjenta øvelser og pirking, og han motiveres ikke av leker og er veldig selektiv på godbiter. Så han er litt vrien av og til og krever at jeg er helt med ;) men han lærer fort. agility digger han. Han er også veldig selvstendig. Søstera hans er rake motsetningen, hun elsker å trene og jobbe, og ikke fult så selvstendig. Så man kan få de individene også.

Vår er mer eller mindre lydløs, han boffer av og til når han er ute og folk går forbi, og han varsler når det ringer på døra. Utenom det er det lite vi hører av han.

Vår har *bank i bordet* aldri vært syk, og lapphunder er generelt en frisk og sunn rase.

Han er veldig glad i folk, og kan bli litt over ivrig når han får oppmerksomhet :P

Vi går masse turer, sommer som vinter. Og mest i fjellet. Pelsen har ikke vært noe problem til nå, noen dager når det er ekstremt varmt legger vi turene til tidlig eller sent, men like mye for vår del som hans egentlig. Pelsen isolerer varmen ute på samme måte som den isolerer varmen inne i kulda.

Han elsker å være på fjellet, han får en helt annet fart og iver når vi kommer opp, både sommer og vinter.

88019d742edf57fd0920b19e0ebf0f93_zps743f

287c233319be5bcbaa96986690285eb6_zpsbd4d

190100d101deb205a2b405ea68535b34_zps2e8c

A212E2F4-7AE9-417E-AE62-7EEF6DBD2F33_zps

P6303518_zps1963be8b.jpg

CE822C4B-CA2C-4F5B-8773-67DE46B966B3_zps

Sorry bildespam :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...