Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye snø, liten vovs, vovs borte:)


katchina

Recommended Posts

He,he. Må bare fortelle om vår festlige tur i dag. Det har kommet masse snø og det var ikke måkt. Det resulterte i at jeg mer eller mindre gikk på tur med 2 par ører og 2 haler i bånd. :D Bikkjene storkoste seg da. Men må si det var en del av de vi møtte på tur som dro på smilebåndet når de bare så bånd, ører og haler ja. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lancashire heeler :D (eller ormskirk heeler om du vil :D )

Aha...måtte slå opp i hundeleksikonet mitt nå... :D

Jeg skal ha Welsh Corgi etter Chicka (er oppvokst med dem), de er også "heelers" :wink:

Men det er vel ikke så mange av den rasen dems her i Norge??

Tror ikke jeg har hørt om dem i det hele tatt jeg... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He,he. Må bare fortelle om vår festlige tur i dag. Det har kommet masse snø og det var ikke måkt. Det resulterte i at jeg mer eller mindre gikk på tur med 2 par ører og 2 haler i bånd.  :D Bikkjene storkoste seg da. Men må si det var en del av de vi møtte på tur som dro på smilebåndet når de bare så bånd, ører og haler ja.   :D

He-he morsomt å se på dette. Har også en hund som ikke er så veldig stor. I dag da jeg snudde meg for å sjekke hvor hun var så så jeg henne ikke. Måtte virkelig fokusere og myse ut i snøen. Der så jeg jammen en haletipp som logret - resten av hunden var bortevekk under snøen. Og da hun tittet opp fra snøen måtte jeg bare skrattle for hun var full av snø over hele seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha...måtte slå opp i hundeleksikonet mitt nå... :D

Jeg skal ha Welsh Corgi etter Chicka (er oppvokst med dem), de er også "heelers" :wink:

Men det er vel ikke så mange av den rasen dems her i Norge??

Tror ikke jeg har hørt om dem i det hele tatt jeg... :?

Er ikke mange nei. De er jo "gjenoppstått" som rase. Ble godkjenti england i 1981. Er jo corgi i dem, og det ser jeg godt på min store Pondus. Altfor store ører og altfor stor. Han er jo 12 kg, mens de skal være rund 6 - 7 kg som hannhunder. Han er ikke feit, bare stor. Ingen heelere er like da:)

Som jeg har skrevet et sted førkan man se mer av de norske heelerene på Anne Haugland sin side http://www.norsklancashireheeler.net

Der er noen av de norske samlet, også Kara og Pondus og der kan man se ulikhetene på dem. Morsom rase hvertfall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var mindre enn det jeg trodde.

Den som heter Ponny var nydelig da, kul farge på den.  :D

Det er broren til Pondus. Han er herlig. Vi skulle egentlig ha han (hadde førstevalg) men fant ut at han kunne være litt stri for oss. Han er ihvertfall i kjempegode hender nå. :D Vi valgte da Pondus. Han lekte i valpekassa mens de andre sov og sov når de andre lekte...Han ble bare kalt Ferdinand etter "oksen ferdinand" som snuste på blomstene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya elsker å bade i brøytekantene ... :D

quote]

Ja, Chica også.. Morsomt syn. Du ser en hund hopper som en delfin svømmer i vannet. Plutselig forsvinner hunden, og dukker opp igjen med snø over hele seg.. Eller så ser du bare snuta stikke opp av snøen.. så søtt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lå det en halvmeter snø på veien der vi gikk, var ikke måkt enda, så de måtte jo bare være "undersnøhunder"

Har akkurat vært å lekt i snøen sammen med dem. Det var moro det. Både for tobente og firbente. Moro å kunne ha en unskyldning for å leke i snøen selv om man er "voksen" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg nøler ikke med å si ifra til fremmede/familie/venner eller lignende hvordan jeg vil ha det. Det største problemet er mennesker som skal la hunden sin hilse, eller hilse selv. "ikke kom bort før hun ser på meg", sier jeg. Men neida, her er vi døv, uansett hvor mange ganger det sies. Derfor hender det ofte at jeg bare går min vei fordi jeg ikke lenger orker slike mennesker. Eller andre hundeeiere på tur, som skal la hunden hilse. "Vent med å gå bort til hun ser på meg", sier jeg. Men en god del hundeeiere er jo døve, eller later som fordi de ikke gidder å vente til hunden min tar kontakt med meg på eget initativ, eller fordi de ikke gidder å holde igjen sin egen hund fordi den drar så mye. Men altså, jeg gidder ikke å ha en hund som drar i båndet hver gang vi møter på en annen hund. Jeg vil ha en som frivillig tar kontakt med meg, for å vente på et "værsågod" signal. Så jeg nøler aldri med å si ifra, verken til fremmede eller kjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg nøler ikke med å si ifra til fremmede/familie/venner eller lignende hvordan jeg vil ha det. Det største problemet er mennesker som skal la hunden sin hilse, eller hilse selv. "ikke kom bort før hun ser på meg", sier jeg. Men neida, her er vi døv, uansett hvor mange ganger det sies. Derfor hender det ofte at jeg bare går min vei fordi jeg ikke lenger orker slike mennesker. Eller andre hundeeiere på tur, som skal la hunden hilse. "Vent med å gå bort til hun ser på meg", sier jeg. Men en god del hundeeiere er jo døve, eller later som fordi de ikke gidder å vente til hunden min tar kontakt med meg på eget initativ, eller fordi de ikke gidder å holde igjen sin egen hund fordi den drar så mye. Men altså, jeg gidder ikke å ha en hund som drar i båndet hver gang vi møter på en annen hund. Jeg vil ha en som frivillig tar kontakt med meg, for å vente på et "værsågod" signal. Så jeg nøler aldri med å si ifra, verken til fremmede eller kjente.

Denne havnet vel litt i feil tråd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er broren til Pondus. Han er herlig. Vi skulle egentlig ha han (hadde førstevalg) men fant ut at han kunne være litt stri for oss. Han er ihvertfall i kjempegode hender nå. :P Vi valgte da Pondus. Han lekte i valpekassa mens de andre sov og sov når de andre lekte...Han ble bare kalt Ferdinand etter "oksen ferdinand" som snuste på blomstene:)

Syntes Pondus var flott også, men du sa han var stor, er han for stor for standar, eller er det passe str?

Tispa var utrolig skjønn hun så så snill ut. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes Pondus var flott også, men du sa han var stor, er han for stor for standar, eller er det passe str?

Tispa var utrolig skjønn hun så så snill ut. :D

Både Ponny og Pondus er dobbelt så store som resten av røkla. De er rundt 12 kg begge to. Når det gjelder i str i forhold til utstilling har det virket som om det går på smak og behag hos dommeren. (Jeg stiller ikke, men Ponny har jo stillt en del.) Men i forhold til rasestandard er de jo litt store ja :P

Inne på den siden jeg linket til tidligere er det et bilde av Ponny med Thea (moren dems) Da ser man str forskjell ja:) http://home.online.no/~annl-hau/gittesbilder.cfm Ligger litt nede på siden:)

Ellers så er vi i gang med hjemmeside til Kara og Pondus. Det er foreløpig bare bilder der, men kommer mer etterhvert. http://www.karaogpondus.picz.com

Når det gjelder Kara: Skinnet kan bedra..he,he

Tøff rase, har hilst på en og det er den som heter "Ponny" :P Kjempetøff hund :P

Ponny er en herlig liten herremann han ja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. sånn er Elwira også. Her er det så høy snø at jeg ikke ser elwira i det hele tatt når hun går på steder det ikke er brøyta. Noen ganger kan jeg kanskje se halen logrende opp fra snøheuer. Det er et veldig morsomt syn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...