Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres rutiner for å få en husren valp?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jeg husker vi arbeidet litt for å få vår husrein, men så bor vi i en fjerde etasje uten heis også. Dersom det skjedde uhell så var det stort sett vår egen skyld, da hadde man gjerne vært ute en to-tre ganger siste timen og tenkte: "Nei vi lar det drøye litt til." Det er en dårlig strategi. Spesielt siden valpen også kan finne på å bli tissetrengt på turen ned siden den også tar noen minutter.

Vi var opp og ned hele tiden, spesielt i forbindelse med leik fordi da var ikke valpisen alltid helt med på om han måtte på do eller ikke før det var for seint. Han glemte seg litt og gav i de situasjonene ofte ikke tegn.

Ellers bære valp er bedre enn å la valpen gå selv. Vi hadde også veldig god erfaring med å la han sove i senga, tror ikke vi hadde et eneste uhell på natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresset ikke i det hele tatt med å få Bobby husrein faktisk, han hadde urinveisinfeksjon og tisset overalt hele tiden uansett, så det var liksom ikke så mye å gå ut for. Når han tisset inne snudde jeg meg bort og latet som jeg ikke så han, når han tisset ute roste jeg så mye at forbipasserende trodde jeg var gal (og av og til hjalp de til med rosingen). Han ble husrein da han var rundt 3,5 mnd, så noe har jeg jo gjort riktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner Kasper som husrein. Han er 6mnd, og klarer å holde seg 4-5 timer i strekk. 8 timer om natta. Lenger enn det så blir det innimellom uhell enda. Ingen kan holde seg evig. De sjeldne gangene vi har uhell er det hvis vi ikke er raskt nok ute om morgenen.

Jeg har fulgt ham ut ofte. Først hver time. Men det fant jeg ut ble for ofte. Han var 15uker da vi fikk ham. Jeg tok tiden mellom hver gang han gikk på do, og fant ut at annenhver time var passelig. Gikk han ikke på do, tok jeg ham ut igjen en halvtime senere. (Nå drøyer jeg det til en time senere.)

Å bli obs på hvilke signaler han sender ut når han må på do, har hjulpet omeg mye. Kasper står ikke på døren og graver. Han begynner å gå hvileløst rundt på gulvet, ofte i sirkler men ikke alltid, mens han snuser på gulvet. Eller han blir helt hyper, og skal plutselig løpe rundt som en virvelvind og dra ned ting eller leke, gjerne på atypiske tider, som i natt kl 02:30 da han normalt sover. Da begynte han å løpe rundt med en pipeleke. Tok ham ut i hagen, og han bæsjet med en gang. Så la han seg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Det er ikke noe uvanlig :)

5 mnd er fortsatt bare "barnet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Du har nok ikke gjort noe feil. Valper er individer, og ikke alle har forutsetninger for å bli tørre tidlig :)

Jeg har brukt nøyaktig samme "metode" på alle hundene vi har hatt, og det har vært helt individuelt hvor lang tid de har brukt. Den raskeste ble så godt som husren etter en uke (kan telle uhellene på en hånd etter det), mens den tregeste var godt over 7 mnd før hun sluttet. Så ikke stress med det, hun blir husrene før eller siden uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...