Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres rutiner for å få en husren valp?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jeg husker vi arbeidet litt for å få vår husrein, men så bor vi i en fjerde etasje uten heis også. Dersom det skjedde uhell så var det stort sett vår egen skyld, da hadde man gjerne vært ute en to-tre ganger siste timen og tenkte: "Nei vi lar det drøye litt til." Det er en dårlig strategi. Spesielt siden valpen også kan finne på å bli tissetrengt på turen ned siden den også tar noen minutter.

Vi var opp og ned hele tiden, spesielt i forbindelse med leik fordi da var ikke valpisen alltid helt med på om han måtte på do eller ikke før det var for seint. Han glemte seg litt og gav i de situasjonene ofte ikke tegn.

Ellers bære valp er bedre enn å la valpen gå selv. Vi hadde også veldig god erfaring med å la han sove i senga, tror ikke vi hadde et eneste uhell på natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresset ikke i det hele tatt med å få Bobby husrein faktisk, han hadde urinveisinfeksjon og tisset overalt hele tiden uansett, så det var liksom ikke så mye å gå ut for. Når han tisset inne snudde jeg meg bort og latet som jeg ikke så han, når han tisset ute roste jeg så mye at forbipasserende trodde jeg var gal (og av og til hjalp de til med rosingen). Han ble husrein da han var rundt 3,5 mnd, så noe har jeg jo gjort riktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner Kasper som husrein. Han er 6mnd, og klarer å holde seg 4-5 timer i strekk. 8 timer om natta. Lenger enn det så blir det innimellom uhell enda. Ingen kan holde seg evig. De sjeldne gangene vi har uhell er det hvis vi ikke er raskt nok ute om morgenen.

Jeg har fulgt ham ut ofte. Først hver time. Men det fant jeg ut ble for ofte. Han var 15uker da vi fikk ham. Jeg tok tiden mellom hver gang han gikk på do, og fant ut at annenhver time var passelig. Gikk han ikke på do, tok jeg ham ut igjen en halvtime senere. (Nå drøyer jeg det til en time senere.)

Å bli obs på hvilke signaler han sender ut når han må på do, har hjulpet omeg mye. Kasper står ikke på døren og graver. Han begynner å gå hvileløst rundt på gulvet, ofte i sirkler men ikke alltid, mens han snuser på gulvet. Eller han blir helt hyper, og skal plutselig løpe rundt som en virvelvind og dra ned ting eller leke, gjerne på atypiske tider, som i natt kl 02:30 da han normalt sover. Da begynte han å løpe rundt med en pipeleke. Tok ham ut i hagen, og han bæsjet med en gang. Så la han seg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Det er ikke noe uvanlig :)

5 mnd er fortsatt bare "barnet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Du har nok ikke gjort noe feil. Valper er individer, og ikke alle har forutsetninger for å bli tørre tidlig :)

Jeg har brukt nøyaktig samme "metode" på alle hundene vi har hatt, og det har vært helt individuelt hvor lang tid de har brukt. Den raskeste ble så godt som husren etter en uke (kan telle uhellene på en hånd etter det), mens den tregeste var godt over 7 mnd før hun sluttet. Så ikke stress med det, hun blir husrene før eller siden uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...