Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden til å takle konkurranser (agility)


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg har konkurrert agility med flere hunder, og stort sett aldri hatt problemer med dem i en konkurransesituasjon. Spesielt den ene jeg har nå går på med dødsforakt uansett.

Men den yngste, derimot... Han er rundt fire år nå. Normalt trygg og glad i alle andre situasjoner. Finnes ikke redd for hverken lyder, underlag, miljøer eller noe. Men på konkurranse faller han fullstendig sammen for den minste småting. Er jeg nervøs eller stressa faller han sammen. Om jeg fører litt feil eller han misforstår slik at han går utenom et hinder merker han det selv om jeg forsøker så godt jeg kan å late som ingenting, og faller sammen. Er en annen hund litt ekkel mens vi venter på tur faller han sammen. Da bare løper han rundt på måfå enten inne i ringen eller ut av den.

Jeg innbiller meg at det ikke er så vanlig å ha dette problemet i agility som i lydighet. Agility er liksom så fullt av fart og spenning, og ikke minst ferdig på noen få sekunder, at de fleste hunder lærer å koble ut alt annet ganske kjapt. Innbiller jeg meg, i hvert fall.

Men ikke denne karen...

Nå begynner jeg å gå tom for ideer. Jeg trener alltid positivt, med masse fokus på korte økter og belønning. Prøver å bare fortsette videre om det blir feil på et hinder (i agility er det nesten alltid førerens feil at hunden går utenom et hinder eller tar feil hinder, og hundene kan oppleve det som en slags "straff" å bli stoppet når de faktisk har gjort som de har fått beskjed om. Altså unngår jeg det). Prøver så godt jeg kan å gå inn på konkurransebanen med en god følelse, og stenge stress, nerver og "huff, nå stikker han sikkert igjen"-tankegang ute. Men det er ikke alltid så lett...

Noen ganger har vi løp hvor alt klaffer og vi går et helt supert løp. Hva som er forskjellen vet jeg ikke - om det er jeg som har tenkt og følt og gjort alt rett, eller om det er planetene som står i riktig posisjon i forhold til et eller annet ( :P) - tja, hvem vet. Åkke som, verden er ikke perfekt, og han bør jo snart lære å takle en helt vanlig konkurransebane selv om ikke alt er heeelt som han skulle ønske, synes jeg.

Er det noen som har noen tips? Noe jeg ikke har tenkt på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fulle baner går vi ganske ofte, folk i banen er det også ganske ofte. Men ellers er det ytterst sjelden vi går treningskonkurranser eller gjør noe annet som får treningene til å ligne mer på konkurranser enn på vanlige treninger. Men det er det dessverre lite jeg får gjort noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg at det hadde vært til stor hjelp med flere treningskonkurranser, altså. Men problemet er at vi allerede er på konkurransegruppa sammen med en haug erfarne utøvere som allerede konkurrerer så ofte som mulig. Dermed vil de andre helst bruke tiden til å terpe på sine ting. Jeg er jo uansett på den gruppa med den andre hunden min, og det fungerer best for meg å trene med begge hundene samtidig. De har nesten ikke konkurranselignende treninger på de lavere gruppene heller, så det er liksom ikke så lett å få løst det den veien.

Men takk for rådene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg at det hadde vært til stor hjelp med flere treningskonkurranser, altså. Men problemet er at vi allerede er på konkurransegruppa sammen med en haug erfarne utøvere som allerede konkurrerer så ofte som mulig. Dermed vil de andre helst bruke tiden til å terpe på sine ting. Jeg er jo uansett på den gruppa med den andre hunden min, og det fungerer best for meg å trene med begge hundene samtidig. De har nesten ikke konkurranselignende treninger på de lavere gruppene heller, så det er liksom ikke så lett å få løst det den veien.

Men takk for rådene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå er ikke jeg så dreven, bare så det er sagt, men det virker jo som om det er selve konkurransesettingen som er problemet, ikke at hunden "plutselig" må løpe full bane med folk i. Har du noen rutiner ved konkurranse, eller er det f.eks noe du gjør på trening men ikke gjør på konkurranse og motsatt? (Tenker ikke belønning osv, men vi oppfører jo oss gjerne litt annerledes på konk. enn på trening.) Under en stevnehelg i sommer så falt hunden min helt ut og ville ikke jobbe. Fikk tips om å lage min egen bane i hodet under banevandringen, og å lage den banen enkel for hunden. Tvert han begynte å jobbe så skulle vi løpe raskeste vei ut av banen hvor det skulle være 17.mai og julaften på samme tidspunkt(masse belønning). Gjorde det flere ganger i løpet av stevnehelga, og jeg merket at bikkja fikk mer forventninger, økte farta og jobbet bedre for hvert løp. Det blir jo planlagte disk, men for mitt vedkommende vil jeg heller ha slike disk enn å løpe med en hund som egentlig ikke vil. Nå vet jeg jo ikke om dette er noe du har prøvd, eller om det vil fungere for dere, men tenkte bare å dele tipset som har hjulpet oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Detter han ut så fort dere entrer stedet der agilitykonkurranse foregår eller er det først når dere passerer ringbåndet? I det første tilfellet kan det jo tyde på at det er settingen med masse hunder, lyder og "uoversiktelighet" som er problemet. I det andre tilfellet er det mer sannsynlig at han reagerer på deg og din nervøsitet (med mindre han har en dårlig opplevelse bak seg som har gitt han "traume").

Men uansett må han på noe vis utsettes for belastningen slik at han etter hvert blir fortrolig med at dette er OK. Din mentale innstilling er også viktig. Hvis han er miljøberørt, må ikke du forsterke det ved å bli irritert og oppgitt fordi miljøet ikke er så godt tilrettelagt som du gjerne skulle ønske. Da må du anse ethvert litt vanskelig miljø som en positiv anledning til at dere kan få trene på problemet og du må oppsøke slike miljøer.

Hvis det er din nervøsitet som er problemet, er det også noe du må løse i kombinasjonen mellom din mentale innstilling og at han venner seg til å jobbe selv om fører virker litt skremmende på han.

Flere klubber arrangerer uoffisielle treningskonkurranser der det er mulig å delta også om man tilhører andre klubber og til en grei pris. På FB-sia for agility kan du jo spørre deg litt for etter uoffisielle konkurranser. Og finner du ikke konkurranser, kan du kanskje få delta som gjest på noen treninger i en annen klubb. Det at hunden er vant til at agility er agility uansett hvor det foregår, er en stor fordel.

Selv har jeg en svært forsiktig hund som er var for alt som skjer rundt henne. Jeg lagde derfor et "desensitivitesprogram" for henne. Det innebærer at vi oppsøker det som forstyrrer henne (f eks hunder som bjeffer og hopper) og trener med masse belønning i nærheten av disse. Mens jeg før ble irritert og oppgitt over bråkete hunder (fordi de ødela for min hund), blir jeg nå glad og positiv: det gir oss jo en fin anledning til å trene. Jeg er ikke sikker på hva som har hatt størst betydning for framgangen vår: Min endrede mentale innstilling eller selve treninga. Uansett har vi hatt en fin framgang og hun tåler veldig mye mer i miljøet nå. I tillegg har jeg meldt meg på kurs og treningskonkurranser andre steder enn i "hjemmeklubben". Det har også vært svært nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer. 
    • Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang. 
    • Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere?  Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette? 
    • Hei. Lang historie kortet ned. Kjøpte valp i starten av desember av nkk-registrert oppdretter med gode reviews. Hen virket seriøs og svarte ”riktig“ på det vi hadde av spørsmål. Eneste var at stamtavle skulle ettersendes pr post pga en feil i registreringen til far. Tiden gikk og ingen stamtavle kom. DyreId vi fikk med helseboken dukket heller ikke opp ved søk og vi tok kontakt med NKK som sa vi måtte ta det med oppdretter. Valpen vår (en corgi) fikk påvist short ulna syndrom tidlig og vi hadde store problemer med å få svar/responser fra oppdretter ang dette, så vi hadde ikke rare håpet om svar ang manglende registrering og der står saken vår nå 6 mnd etter kjøp. Kullet er omsider registrert i nkk, men med oppdretter som eneste eier. Hen står da også som eier hos DyreId fant jeg ut i dag. Meldte hen på nytt i dag morges og fikk ikke svar, så har nå informert om at vi kommer til å anmelde for svindel om ikke forholdet blir rettet innen utgangen av morgendagen. Vi har kjøpt en valp på falske premisser når oppdretteren ikke sørger for å ordne ting i henhold til kontrakten. Det er en rimelig fortvilet situasjon. Vi ønsker å være registrerte eiere hos NkK og DyreID slik at alt er i orden. Hva mer/annet kan vi gjøre? Føler vi ikke har en sak når ikke oppdretter gjør det hen skal og NkK ikke vil hjelpe. Er det bare tull da at det lønner seg å kjøpe valp fra registrert oppdretter? 
    • Dra på utstilling og få en dommer til å bedømme henne. Trolig har hun steil front, og det er det ingenting å gjøre med. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...