Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Recommended Posts

Skrevet

Uavhengig av hva slags syn man har på dette: om "noe" skjer mellom en hund og et barn, så er nå engang loven slik at det oftest ender med at hunden avlives. Da kan man rope og skrike så mye man vil om skyld og alt man mener andre foreldre "burde" ha gjort. Så hvis man ønsker å forebygge "hendelser" ift egen hund - i den grad man kan forebygge, så er det i ens egen interesse å sosialisere og tilvenne hunden det samfunnet som er rundt. Og verden er full av barn (heldigvis).
Så derfor, da jeg i dag opplevde at en 9 -10-åring ble hysterisk (og broren på ca 5 år også laga mye styr og støy) etter at moren hadde stoppet meg og spurt om de fikk hilse på hunden min, gadd jeg ikke si noe - verken til moren eller til ungene. Jeg fiska opp godbiter fra lomma og så dette som en ypperlig mulighet å lære hunden min at andre barn i verden KAN oppføre seg annerledes enn de barna vi vanligvis omgås. Lotta var fiksert på godbitene og brydde seg derfor ikke om hylinga og støyen rundt fra de som hadde stoppa for å klappe. Så ho ble sittende, rolig,og jobbe for godbiter, til ungene og foreldra (som ble veldig flaue over avkommets oppførsel og som etter beste evne prøvde å stagge dem) gikk videre.

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Det er da vitterlig ikke mitt ansvar å oppdra andres unger til å oppføre seg rundt hunder, det får foreldrene ta, om de liker hunder eller ikke. Når det er sagt, jeg forventer at mine hunder oppfører

Skrevet

Så klart man hjelper om foreldre spør om hjelp, da tar jo DE ansvar for sine unger. Jeg å tar slike hensyn og når ser små som er veldig opptatt av hunder, spør jeg alltid om de har lyst til å klappe eller bare se litt. Asti er supersnill med barn så han blir brukt til slike små prosjekt i hverdagen. Stort sett holder det å bare se, han er stor så jeg skjønner de små veldig godt :P Nei, de får ikke lov å gi han godbiter, han tar med tenna. Nix får de bare se på avstand. Hun er guffen med de små, og ikke gidder jeg å gjøre noe med det heller. Så lenge jeg har kontroll.

Loven er nå slik, og da får vi bare ta konsekvensene av det dessverre, men jeg legger ikke opp valpens liv for å leke lærer og oppdrager.

Skrevet

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Skrevet

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

  • Like 2
Skrevet

Jeg gjør vel stort sett det samme som Margrete sier over her..

Og signerer det siste: Loven er nå slik,men jeg legger ikke opp valper og hunders liv etter andre mennesker. Det være seg store eller små.

Blir jeg spurt så svarer jeg hyggelig og høflig,hvis en liten vil se/snakke m hundene så får de gjerne det.Fordi DET kan JEG ta ansvar for,jeg oppsøker ikke barnehager og skoler..... Fordi det kan JEG unngå,jeg bor nå en gang sånn til.

Når naboen med fem barn kjøpte huset tok jeg ansvar for min hund,i og utenfor tomtegrensene. Og jeg synes det var deres ansvar å holde barna på deres side av gjerdet. Ikke mitt.

Skrevet

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Skrevet

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Skrevet

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Ikke noe utover det at vi stopper ved barnehagen om ungene er ute, eller stopper når vi møter barnehagebarn/skolebarn på tur, nei. Men jeg går heller ikke ut fra at foreldre (eller barnehagepersonell/lærere) har lært ungene å oppføre seg rundt mine hunder. Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Skrevet

Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund.

Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...