Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Toril
 Share

Recommended Posts

Uavhengig av hva slags syn man har på dette: om "noe" skjer mellom en hund og et barn, så er nå engang loven slik at det oftest ender med at hunden avlives. Da kan man rope og skrike så mye man vil om skyld og alt man mener andre foreldre "burde" ha gjort. Så hvis man ønsker å forebygge "hendelser" ift egen hund - i den grad man kan forebygge, så er det i ens egen interesse å sosialisere og tilvenne hunden det samfunnet som er rundt. Og verden er full av barn (heldigvis).
Så derfor, da jeg i dag opplevde at en 9 -10-åring ble hysterisk (og broren på ca 5 år også laga mye styr og støy) etter at moren hadde stoppet meg og spurt om de fikk hilse på hunden min, gadd jeg ikke si noe - verken til moren eller til ungene. Jeg fiska opp godbiter fra lomma og så dette som en ypperlig mulighet å lære hunden min at andre barn i verden KAN oppføre seg annerledes enn de barna vi vanligvis omgås. Lotta var fiksert på godbitene og brydde seg derfor ikke om hylinga og støyen rundt fra de som hadde stoppa for å klappe. Så ho ble sittende, rolig,og jobbe for godbiter, til ungene og foreldra (som ble veldig flaue over avkommets oppførsel og som etter beste evne prøvde å stagge dem) gikk videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f ek

Så klart man hjelper om foreldre spør om hjelp, da tar jo DE ansvar for sine unger. Jeg å tar slike hensyn og når ser små som er veldig opptatt av hunder, spør jeg alltid om de har lyst til å klappe eller bare se litt. Asti er supersnill med barn så han blir brukt til slike små prosjekt i hverdagen. Stort sett holder det å bare se, han er stor så jeg skjønner de små veldig godt :P Nei, de får ikke lov å gi han godbiter, han tar med tenna. Nix får de bare se på avstand. Hun er guffen med de små, og ikke gidder jeg å gjøre noe med det heller. Så lenge jeg har kontroll.

Loven er nå slik, og da får vi bare ta konsekvensene av det dessverre, men jeg legger ikke opp valpens liv for å leke lærer og oppdrager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør vel stort sett det samme som Margrete sier over her..

Og signerer det siste: Loven er nå slik,men jeg legger ikke opp valper og hunders liv etter andre mennesker. Det være seg store eller små.

Blir jeg spurt så svarer jeg hyggelig og høflig,hvis en liten vil se/snakke m hundene så får de gjerne det.Fordi DET kan JEG ta ansvar for,jeg oppsøker ikke barnehager og skoler..... Fordi det kan JEG unngå,jeg bor nå en gang sånn til.

Når naboen med fem barn kjøpte huset tok jeg ansvar for min hund,i og utenfor tomtegrensene. Og jeg synes det var deres ansvar å holde barna på deres side av gjerdet. Ikke mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Ikke noe utover det at vi stopper ved barnehagen om ungene er ute, eller stopper når vi møter barnehagebarn/skolebarn på tur, nei. Men jeg går heller ikke ut fra at foreldre (eller barnehagepersonell/lærere) har lært ungene å oppføre seg rundt mine hunder. Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund.

Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...