Gå til innhold
Hundesonen.no

Haldenstøveren i media...


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Ulven gjør vesentlig mer godt for naturen enn hva haldenstøveren gjør. I tillegg så har vi vel støvere i Sverige, Finland og Baltikum (sikkert flere jeg ikke kjenner til), hvorfor skal vi tviholde på den norske versjonen? Ulver fantes da før i tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg det er flott at man ønsker å ta vare på de norske rasene og ser ikke bort ifra at det blir en av spisshundtypene her i hus i framtida engang..

Synes bare det er så mongo at de i artikkelen bare nevner ulven som grunn til at det ikke er så mange igjen i dag.. det er nok flere grunner enn det vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Jeg vet ikke hva slags "jakthundmiljø" du ferdes i, men i forhold til drivende hunder, må det befinne seg på en annen planet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen dør vel ut fordi det ikke er en hund for hvermansen? De fleste vil vel ha en fører orientert hund, lett å dressere, som ikke jager eller lett stikker av. Støvere har vel ikke akkurat disse egenskapene.

Heldigvis, får en vel si :P Ellers ville det være umulig å bevare jakthunder som det de er (og uten egenskapene kan de like gjerne dø ut... )

MEN det er fullt mulig for hare, reve og gaupejegere å velge Norsk, i steden for alskens andre Støvere. Finnen er fortsatt den tallmessig største her til lands. Greit nok at de er jevnt bra jaktlig, men ikke prosentvis bedre enn Hygen og Dunker. I tillegg velger folk å importere Russere, am. Fox og Plottere til rovviltjakt, hvor de like gjerne kunne velge Halden...

Ellers; de er lette å dressere, er dønn solide mentalt, og stikker ikke av (altså, man lufter dem ikke løs uten inngjerding - men de "stikker ikke av", for de skal jo holde kontakt med fører, og kommer tilbake :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...