Gå til innhold
Hundesonen.no

Haldenstøveren i media...


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Ulven gjør vesentlig mer godt for naturen enn hva haldenstøveren gjør. I tillegg så har vi vel støvere i Sverige, Finland og Baltikum (sikkert flere jeg ikke kjenner til), hvorfor skal vi tviholde på den norske versjonen? Ulver fantes da før i tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg det er flott at man ønsker å ta vare på de norske rasene og ser ikke bort ifra at det blir en av spisshundtypene her i hus i framtida engang..

Synes bare det er så mongo at de i artikkelen bare nevner ulven som grunn til at det ikke er så mange igjen i dag.. det er nok flere grunner enn det vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Jeg vet ikke hva slags "jakthundmiljø" du ferdes i, men i forhold til drivende hunder, må det befinne seg på en annen planet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen dør vel ut fordi det ikke er en hund for hvermansen? De fleste vil vel ha en fører orientert hund, lett å dressere, som ikke jager eller lett stikker av. Støvere har vel ikke akkurat disse egenskapene.

Heldigvis, får en vel si :P Ellers ville det være umulig å bevare jakthunder som det de er (og uten egenskapene kan de like gjerne dø ut... )

MEN det er fullt mulig for hare, reve og gaupejegere å velge Norsk, i steden for alskens andre Støvere. Finnen er fortsatt den tallmessig største her til lands. Greit nok at de er jevnt bra jaktlig, men ikke prosentvis bedre enn Hygen og Dunker. I tillegg velger folk å importere Russere, am. Fox og Plottere til rovviltjakt, hvor de like gjerne kunne velge Halden...

Ellers; de er lette å dressere, er dønn solide mentalt, og stikker ikke av (altså, man lufter dem ikke løs uten inngjerding - men de "stikker ikke av", for de skal jo holde kontakt med fører, og kommer tilbake :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...