Gå til innhold
Hundesonen.no

Haldenstøveren i media...


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Ulven gjør vesentlig mer godt for naturen enn hva haldenstøveren gjør. I tillegg så har vi vel støvere i Sverige, Finland og Baltikum (sikkert flere jeg ikke kjenner til), hvorfor skal vi tviholde på den norske versjonen? Ulver fantes da før i tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg det er flott at man ønsker å ta vare på de norske rasene og ser ikke bort ifra at det blir en av spisshundtypene her i hus i framtida engang..

Synes bare det er så mongo at de i artikkelen bare nevner ulven som grunn til at det ikke er så mange igjen i dag.. det er nok flere grunner enn det vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Jeg vet ikke hva slags "jakthundmiljø" du ferdes i, men i forhold til drivende hunder, må det befinne seg på en annen planet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen dør vel ut fordi det ikke er en hund for hvermansen? De fleste vil vel ha en fører orientert hund, lett å dressere, som ikke jager eller lett stikker av. Støvere har vel ikke akkurat disse egenskapene.

Heldigvis, får en vel si :P Ellers ville det være umulig å bevare jakthunder som det de er (og uten egenskapene kan de like gjerne dø ut... )

MEN det er fullt mulig for hare, reve og gaupejegere å velge Norsk, i steden for alskens andre Støvere. Finnen er fortsatt den tallmessig største her til lands. Greit nok at de er jevnt bra jaktlig, men ikke prosentvis bedre enn Hygen og Dunker. I tillegg velger folk å importere Russere, am. Fox og Plottere til rovviltjakt, hvor de like gjerne kunne velge Halden...

Ellers; de er lette å dressere, er dønn solide mentalt, og stikker ikke av (altså, man lufter dem ikke løs uten inngjerding - men de "stikker ikke av", for de skal jo holde kontakt med fører, og kommer tilbake :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...