Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterpuser


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Jeg kom nylig i kontakt med en person som må omplassere kattene sine pga allergi i familien. Det var snakk om tre hunnkatter med hvert sitt kull, og vedkommende hadde allerede gitt bort et helt kull som var bare 7 uker gamle. Vedkommende sa at siden ingen ville ha et helt kull, og dyrebeskyttelsen hadde visst ikke fosterhjem nok, så sto det mellom å skille mor og unger alt for tidlig, og avlivning.

Så! På torsdag får jeg hjem en kattemor, og 7 kattunger som er født 26 august. Siden det var snakk om så mange katter i et hus, regner jeg med at ungene er dårlig sosialisert. Hvordan burde jeg gå frem for å prege de best mulig før de blir leveringsklare? Alle tips ang alt er til stor hjelp! :)

Og hva bør jeg gjøre for kattemor? Hun er ikke vant med hund, men hunden min er vant med katt. Har også en 5 mnd gammel hunnkatt, hvordan i all verden introduserer man katter?

Legger ut bilder når jeg får de hjem, i mellomtiden får det bli med et av min egen huskatt:

post-12863-1413220709,7297_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hill's har skrevet en god artikkel om å introdusere katter for hverandre, og også om å venne katter til hund  :ahappy:

Den var hjelpsom! :) Men om jeg bruker inneburet til hunden og har kattemoren i det når hun skal møte mine dyr, skal jeg ha kattungene i buret også, eller på et annet rom?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også.

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull.

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også. 

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull. 

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen? 

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :)

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :) 

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Det er jo forståelig da da :)

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her. 

Da blir det adskilt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de andre med å holde de adskilt. Uerfarens som jeg var tenkte jeg at alle skulle bli gode venner. Første dagen lå kattemor i sofaen med meg og begge hundene, men samme natten hoppet hun over grinden på badet og det ble slosskamp. Siden har jeg ikke turt å ha de i lag. Endten går hun etter de kun for å ta hundene, ellers tar hun de om de gjør en brå bevegelse.

Kos deg masse med kattene :ahappy: Det utrolig koselig :) Jeg klappet mine masse mens de diet mamma, for da hadde de tankene andre steder. Gi de noen mat fra hånden din og lek masse med de, så blir de nok sosiale etterhvert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge bør jeg beholde kattemor etter at ungene er dratt? En uke? En måned? Hun bør få kattungefor så lenge de dier, sant? :)

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen?

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen? 

 

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Dette er ikke i forbindelse med dyrebeskyttelsen :) Så kattemor blir hjemme til meg frem til hun finner seg et permanent hjem. Men vil jo ikke gjøre henne stresset med å omplassere for kjapt etter at ungene drar.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattemor kunne ikke brydd seg mindre om katten min :D Hunden får ikke engang se de på en uke mener jeg. Ungene var sky, noen freste, de fleste gjemte seg, bare én kom og spiste fra hånda mi. Fikk beskjed om at kattemor ikke spiste tørrfor, men Eukaneba kattungefor går ned på høykant! :P

Den ene gutten klør fælt i tennene, er det noe jeg kan gjøre for ham?

Og så er det to av de som ikke kommer frem. Skal vel bare la de være til de selv søker kontakt? Bortsett fra de to så ligger hele gjengen sånn nå og puurrer når jeg klapper de :)

post-12863-1413462279,9411_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...