Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom nylig i kontakt med en person som må omplassere kattene sine pga allergi i familien. Det var snakk om tre hunnkatter med hvert sitt kull, og vedkommende hadde allerede gitt bort et helt kull som var bare 7 uker gamle. Vedkommende sa at siden ingen ville ha et helt kull, og dyrebeskyttelsen hadde visst ikke fosterhjem nok, så sto det mellom å skille mor og unger alt for tidlig, og avlivning.

Så! På torsdag får jeg hjem en kattemor, og 7 kattunger som er født 26 august. Siden det var snakk om så mange katter i et hus, regner jeg med at ungene er dårlig sosialisert. Hvordan burde jeg gå frem for å prege de best mulig før de blir leveringsklare? Alle tips ang alt er til stor hjelp! :)

Og hva bør jeg gjøre for kattemor? Hun er ikke vant med hund, men hunden min er vant med katt. Har også en 5 mnd gammel hunnkatt, hvordan i all verden introduserer man katter?

Legger ut bilder når jeg får de hjem, i mellomtiden får det bli med et av min egen huskatt:

post-12863-1413220709,7297_thumb.jpg

Skrevet

Hill's har skrevet en god artikkel om å introdusere katter for hverandre, og også om å venne katter til hund  :ahappy:

Den var hjelpsom! :) Men om jeg bruker inneburet til hunden og har kattemoren i det når hun skal møte mine dyr, skal jeg ha kattungene i buret også, eller på et annet rom?
Skrevet

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også.

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull.

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen?

Skrevet

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også. 

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull. 

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen? 

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.
Skrevet

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her.

Skrevet

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :)

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Skrevet

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :) 

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Det er jo forståelig da da :)

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her. 

Da blir det adskilt! :)

Skrevet

Signerer de andre med å holde de adskilt. Uerfarens som jeg var tenkte jeg at alle skulle bli gode venner. Første dagen lå kattemor i sofaen med meg og begge hundene, men samme natten hoppet hun over grinden på badet og det ble slosskamp. Siden har jeg ikke turt å ha de i lag. Endten går hun etter de kun for å ta hundene, ellers tar hun de om de gjør en brå bevegelse.

Kos deg masse med kattene :ahappy: Det utrolig koselig :) Jeg klappet mine masse mens de diet mamma, for da hadde de tankene andre steder. Gi de noen mat fra hånden din og lek masse med de, så blir de nok sosiale etterhvert :)

  • Like 1
Skrevet

Hvor lenge bør jeg beholde kattemor etter at ungene er dratt? En uke? En måned? Hun bør få kattungefor så lenge de dier, sant? :)

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen?

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Skrevet

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen? 

 

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Dette er ikke i forbindelse med dyrebeskyttelsen :) Så kattemor blir hjemme til meg frem til hun finner seg et permanent hjem. Men vil jo ikke gjøre henne stresset med å omplassere for kjapt etter at ungene drar.
Skrevet

Kattemor kunne ikke brydd seg mindre om katten min :D Hunden får ikke engang se de på en uke mener jeg. Ungene var sky, noen freste, de fleste gjemte seg, bare én kom og spiste fra hånda mi. Fikk beskjed om at kattemor ikke spiste tørrfor, men Eukaneba kattungefor går ned på høykant! :P

Den ene gutten klør fælt i tennene, er det noe jeg kan gjøre for ham?

Og så er det to av de som ikke kommer frem. Skal vel bare la de være til de selv søker kontakt? Bortsett fra de to så ligger hele gjengen sånn nå og puurrer når jeg klapper de :)

post-12863-1413462279,9411_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...