Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne fratatt 25 hunder


Fillerya

Recommended Posts

Skrevet

Bak veldig mange av dyretragediene, ligger det store personlige tragedier. De færreste ønsker å vanskjøtte dyrene sine, de blir uskyldig lidende fordi nettverket rundt eieren svikter fullstendig.

Det er veldig merkelig at noen kan eie så mange hunder, og ikke klare å ta seg av de på en skikkelig måte, uten at noen reagerer før det har gått så langt som det har gjort i denne saken. Dette er tross alt ikke resultatet av bare en uke med for dårlig stell.

Hvor er familie? Venner? Naboer? Og det offentlige?

Her er det svikt i ganske mange ledd etter min mening. Både venner, familie og naboer som faktisk ikke bryr seg så veldig akkurat, til det offentlige til å gripe alt for seint inn.

Skrevet
*sinna*

det er ikke mulig??hæ?blit helt pågråten jeg...tåler ikke sånt..

*vondt i hjertet mitt*

samma her hvem kan behandle sine hunder på den måten? eg hadde fått skikelig dårlig samvitighet!

Skrevet
samma her hvem kan behandle sine hunder på den måten? eg hadde fått skikelig dårlig samvitighet!

Hvem sier hun ikke har dårlig samvittighet? Antakelig har hun vært totalt ute av stand til å ta fatt i noe grunnet psykisk sykdom.

Som Nirm sier, her er det mange ledd som har sviktet på veien.

Skrevet

Kan tenke meg at damen er/har vært psykisk syk. Som tidligere nevnt, er det desverre ofte sånn at "samlere" er psykisk syke...

Sier ikke at man MÅ være syk om man har 25 hunder og div. andre dyr, men i dette tilfellet er det sånn.

Har man en alvorlig depresjon, er det ikke sånn at man klarer å "ta seg sammen".

Synes synd på hundene og de andre dyra og blir trist over at folk kan ha et så dårlig nettverk at dette kan skje.

Skrevet

Er det faktisk mulig at en person alene kan ta være på 25 hunder, 2 hester og en katt selv? At det er lov for en person å ha alle disse dyrene alene? Da sier det jo på en måte at det ikke kan gå bra.. Herregud, det bør jo være en lov som sier at en ikke kan ha ansvaret for så mange dyr alene :-o

Stakkars dyrene :)

Skrevet

Uff! :)

Må si meg enig med de som påpeker at her er det ikke bare dyrene som lider.Tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etter noe sånt og du skal ikke se bort i fra at damen er oppriktig glad i dyr.At man ikke klarer å ta vare på de betyr ikke at man ikke er glad i de..Her er det mange ting som har sviktet ja...veldig mange.

Forøvrig må jeg innrømme at loke sannsynligvis ville sett ut som den hunden på bildet hvis jeg barberte han.Han spiser ikke skikkelig og legger ikke på seg slik jeg ønsker (tror han har litt anorexia for tiden..).Men han blir tatt godt vare på.

Skrevet
mm..

Når jeg leste om dette for nesten ett år siden nå.. va en større sak om det, akkurat når det skjedde. Så skrev de at den hårløse hunden på bildet var en shæfer :D

schæfer`?????? :D :-o :-o

du tuller nå håper jeg?...

Skrevet

Har man en alvorlig depresjon, er det ikke sånn at man klarer å "ta seg sammen".

Noen klarer det, selv om det er ubeskrivelig vanskelig å gjøre det.

Skrevet

Husker saken i fjor.

Dette er ikke annet enn en personlig tragedie for både eiere og dyr.

Det er vel overhodet ikke tvil om at eieren er VEDLIG SYK.

Burde være nok å se på bilde av den hunden, SAMT hvordan leiligheten ser ut.

Jeg skal absolutt ikke forsvare vannskjøtsel av dyr, men når hun var så syk som hun faktisk var når dette ble oppdaget, klarte hun overhodet ikke å passe på seg selv, og da langt mindre en haug med dyr.

Har man skikkelige depresjoner/psykiske lidelser, så er det ikke bare å "ta seg sammen" som noe skrev over. Da er det bare behandling som hjelper.

Synes å huske at kvinnen ble lagt rett inn på sykehus etter dette.

Hun skulle vært under behandling for lenge - lenge siden, men klart... Om hun ikke har vært i "systemt" før, er det ingen til å plukke opp slike tilfeller.

Ser at ingen har komentert det som står seinere i stykket. Nemlig at den enen hunden ble bitt ihjel etter at mattilsynet & co. var og hentet hundene...

Skulle jo tro at dyrene hadde opplvevd nok i sitt liv, om ikke slikt skulle skje dem ETTER at de "liksom er blitt reddet"...

Kanskje en vekker for oss alle dette?

Det er stor forskjell på å bry seg om og bry seg med.

Mulig at hun bor langt unna folk, men man ser jo litt den tendensen at folk har mer enn nok med seg selv, og vil ikke blandes opp i noe.

Skrevet

Nei:(

Tuller gjør jeg hvertfall ikke. Hadde litt problemer med å tro det når jeg leste det. Er jo ofte at journalister skriver feil rase navn på hunder i aviser, men det var det som sto der. Husker det så godt fordi det sjokkerte meg slik.

Skrevet

Det er alltid tragisk når folk utvikler en psykisk lidelse og blir ute av stand til å leve et normalt liv og ta vare på seg selv.

Dette blir enda mer tragisk hvis det tilfeldigvis har seg sånn at denne personen har dyr å ta seg av. Hun gjorde nok ikke dette av ondskap eller vond vilje, men saken blir selvfølgelig mye mer tragisk på grunn av de uheldige sammenfallende omstendighetene som dessverre førte til at uskyldige dyr måtte lide for det.

Blir trist og lei meg for dyrene som har lidd og for kvinnen som må lide for det hun har gjort senere i livet når hun kanskje blir frisk igjen.

Tror jeg hadde hatt problemer med å leve med noe sånt uansett hvor syk jeg var "i gjerningsøyeblikket"

Skrevet

Ifølge verdens ledende ekspert på slike dyresamlere, så er deres tilstand heller beslektet med tvangslidelser enn andre ting.

http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/abthoard.htm#A1

(her er databasen om dyresamling som det anerkjente Tufts-veterinæruniversitetet har laget)

Slike folk samler hauger og spann av dyr, har et fullstendig ekstremt dyrehold, de kan vasse i halvdøde eller døde dyr og likevel hevde at "bare jeg kan passe på disse dyrene" og "bare hos meg har de det godt". Derfor vil de for enhver pris motsette seg omplassering.

http://www.metroactive.com/papers/metro/07...imals-9627.html (les mer her, er på engelsk)

Tilfeldighetene vil om de har et "godt" dyrehold eller et dårlig, altså hvor dyr vanrøktes - økonomi, bosted etc.

De er i en annen kategori enn for eksempel gårdbrukere som får en depresjon, og som blir ute av stand til å følge opp husdyrbesetningen sin - slik at dyrne sulter ihjel i bås eller binge.

Begge deler er dyremishandling. Men en depresjon kan være forbigående, og dyremishandlingen skjer som følge av en sykdom.

Mens en tvangslidelse, vel, den som lider av den må hjelpes til å innrømme problemet sitt, få behandling. Og samtidig også nektes muligheten for mer dyrehold, fordi de antagelig bare vil gjenta greia: Her er dyresamlingen og den manglende selvkontrollen hovedproblemet. De vil ifølge ekspertene også BENEKTE vanskjøtselen, slik det virker som om kvinnen gjør - og prøve å skylde på andre...

Det ENESTE som vil hjelpe, er en form for nasjonal database der alle som får både dommer og OGSÅ anmeldelser for vanskjøtsel, dyremishandling el.l. blir lagt inn - og at man følger opp med en varslingsmelding til de lokale offentlige etater (sosialkontor/dyrevernsnemnd etc) dersom de flytter til en ny kommune.

For det er det slike som henne gjør: De mister alle dyrene et sted slik det skjedde her, og drar rett videre til et nytt sted og skaffer seg like mange nye - uten at noen vet om det, fordi ingen underrettes.

Hvem som står som eier av dyrene spiller ingen rolle, etterrettelig blir det heller ikke fordi det ikke er registreringsplikt på blandingshunder. Så lenge det ikke er noe allment hundeeierregister, som alle hunder og eiere må være registrert i, så får offentlige dyrevernmyndigheter ta stilling til dyrene i HUSHOLDET/som bor i huset.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Synes det er utrolig synd at noen mennesker behandler dyrene sine på denne måten.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=138489

Jeg er helt enig - men ikke glem at denne kvinnen var i sterk mental ubalanse, noe som betyr at hun ikke evner å tenke rasjonelt. "Gale" mennesker vet ikke selv at de er "gale" (er jo nettopp det som gjør de så "gale"). Prøver selvfølgelig ikke å rettferdiggjøre det som har skjedd - det er jo en tragedie! Prøver bare å si at denne kvinnen neppe med viten og vilje påførte de stakkars dyrene disse lidelsene. "Normale" mennesker som opptrer slik, derimot, burde sperres inne! (I den grad det er mulig å være "normal" om man gjør slikt...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...