Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne fratatt 25 hunder


Fillerya

Recommended Posts

Bak veldig mange av dyretragediene, ligger det store personlige tragedier. De færreste ønsker å vanskjøtte dyrene sine, de blir uskyldig lidende fordi nettverket rundt eieren svikter fullstendig.

Det er veldig merkelig at noen kan eie så mange hunder, og ikke klare å ta seg av de på en skikkelig måte, uten at noen reagerer før det har gått så langt som det har gjort i denne saken. Dette er tross alt ikke resultatet av bare en uke med for dårlig stell.

Hvor er familie? Venner? Naboer? Og det offentlige?

Her er det svikt i ganske mange ledd etter min mening. Både venner, familie og naboer som faktisk ikke bryr seg så veldig akkurat, til det offentlige til å gripe alt for seint inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samma her hvem kan behandle sine hunder på den måten? eg hadde fått skikelig dårlig samvitighet!

Hvem sier hun ikke har dårlig samvittighet? Antakelig har hun vært totalt ute av stand til å ta fatt i noe grunnet psykisk sykdom.

Som Nirm sier, her er det mange ledd som har sviktet på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at damen er/har vært psykisk syk. Som tidligere nevnt, er det desverre ofte sånn at "samlere" er psykisk syke...

Sier ikke at man MÅ være syk om man har 25 hunder og div. andre dyr, men i dette tilfellet er det sånn.

Har man en alvorlig depresjon, er det ikke sånn at man klarer å "ta seg sammen".

Synes synd på hundene og de andre dyra og blir trist over at folk kan ha et så dårlig nettverk at dette kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faktisk mulig at en person alene kan ta være på 25 hunder, 2 hester og en katt selv? At det er lov for en person å ha alle disse dyrene alene? Da sier det jo på en måte at det ikke kan gå bra.. Herregud, det bør jo være en lov som sier at en ikke kan ha ansvaret for så mange dyr alene :-o

Stakkars dyrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! :)

Må si meg enig med de som påpeker at her er det ikke bare dyrene som lider.Tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etter noe sånt og du skal ikke se bort i fra at damen er oppriktig glad i dyr.At man ikke klarer å ta vare på de betyr ikke at man ikke er glad i de..Her er det mange ting som har sviktet ja...veldig mange.

Forøvrig må jeg innrømme at loke sannsynligvis ville sett ut som den hunden på bildet hvis jeg barberte han.Han spiser ikke skikkelig og legger ikke på seg slik jeg ønsker (tror han har litt anorexia for tiden..).Men han blir tatt godt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mm..

Når jeg leste om dette for nesten ett år siden nå.. va en større sak om det, akkurat når det skjedde. Så skrev de at den hårløse hunden på bildet var en shæfer :D

schæfer`?????? :D :-o :-o

du tuller nå håper jeg?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker saken i fjor.

Dette er ikke annet enn en personlig tragedie for både eiere og dyr.

Det er vel overhodet ikke tvil om at eieren er VEDLIG SYK.

Burde være nok å se på bilde av den hunden, SAMT hvordan leiligheten ser ut.

Jeg skal absolutt ikke forsvare vannskjøtsel av dyr, men når hun var så syk som hun faktisk var når dette ble oppdaget, klarte hun overhodet ikke å passe på seg selv, og da langt mindre en haug med dyr.

Har man skikkelige depresjoner/psykiske lidelser, så er det ikke bare å "ta seg sammen" som noe skrev over. Da er det bare behandling som hjelper.

Synes å huske at kvinnen ble lagt rett inn på sykehus etter dette.

Hun skulle vært under behandling for lenge - lenge siden, men klart... Om hun ikke har vært i "systemt" før, er det ingen til å plukke opp slike tilfeller.

Ser at ingen har komentert det som står seinere i stykket. Nemlig at den enen hunden ble bitt ihjel etter at mattilsynet & co. var og hentet hundene...

Skulle jo tro at dyrene hadde opplvevd nok i sitt liv, om ikke slikt skulle skje dem ETTER at de "liksom er blitt reddet"...

Kanskje en vekker for oss alle dette?

Det er stor forskjell på å bry seg om og bry seg med.

Mulig at hun bor langt unna folk, men man ser jo litt den tendensen at folk har mer enn nok med seg selv, og vil ikke blandes opp i noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid tragisk når folk utvikler en psykisk lidelse og blir ute av stand til å leve et normalt liv og ta vare på seg selv.

Dette blir enda mer tragisk hvis det tilfeldigvis har seg sånn at denne personen har dyr å ta seg av. Hun gjorde nok ikke dette av ondskap eller vond vilje, men saken blir selvfølgelig mye mer tragisk på grunn av de uheldige sammenfallende omstendighetene som dessverre førte til at uskyldige dyr måtte lide for det.

Blir trist og lei meg for dyrene som har lidd og for kvinnen som må lide for det hun har gjort senere i livet når hun kanskje blir frisk igjen.

Tror jeg hadde hatt problemer med å leve med noe sånt uansett hvor syk jeg var "i gjerningsøyeblikket"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge verdens ledende ekspert på slike dyresamlere, så er deres tilstand heller beslektet med tvangslidelser enn andre ting.

http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/abthoard.htm#A1

(her er databasen om dyresamling som det anerkjente Tufts-veterinæruniversitetet har laget)

Slike folk samler hauger og spann av dyr, har et fullstendig ekstremt dyrehold, de kan vasse i halvdøde eller døde dyr og likevel hevde at "bare jeg kan passe på disse dyrene" og "bare hos meg har de det godt". Derfor vil de for enhver pris motsette seg omplassering.

http://www.metroactive.com/papers/metro/07...imals-9627.html (les mer her, er på engelsk)

Tilfeldighetene vil om de har et "godt" dyrehold eller et dårlig, altså hvor dyr vanrøktes - økonomi, bosted etc.

De er i en annen kategori enn for eksempel gårdbrukere som får en depresjon, og som blir ute av stand til å følge opp husdyrbesetningen sin - slik at dyrne sulter ihjel i bås eller binge.

Begge deler er dyremishandling. Men en depresjon kan være forbigående, og dyremishandlingen skjer som følge av en sykdom.

Mens en tvangslidelse, vel, den som lider av den må hjelpes til å innrømme problemet sitt, få behandling. Og samtidig også nektes muligheten for mer dyrehold, fordi de antagelig bare vil gjenta greia: Her er dyresamlingen og den manglende selvkontrollen hovedproblemet. De vil ifølge ekspertene også BENEKTE vanskjøtselen, slik det virker som om kvinnen gjør - og prøve å skylde på andre...

Det ENESTE som vil hjelpe, er en form for nasjonal database der alle som får både dommer og OGSÅ anmeldelser for vanskjøtsel, dyremishandling el.l. blir lagt inn - og at man følger opp med en varslingsmelding til de lokale offentlige etater (sosialkontor/dyrevernsnemnd etc) dersom de flytter til en ny kommune.

For det er det slike som henne gjør: De mister alle dyrene et sted slik det skjedde her, og drar rett videre til et nytt sted og skaffer seg like mange nye - uten at noen vet om det, fordi ingen underrettes.

Hvem som står som eier av dyrene spiller ingen rolle, etterrettelig blir det heller ikke fordi det ikke er registreringsplikt på blandingshunder. Så lenge det ikke er noe allment hundeeierregister, som alle hunder og eiere må være registrert i, så får offentlige dyrevernmyndigheter ta stilling til dyrene i HUSHOLDET/som bor i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Synes det er utrolig synd at noen mennesker behandler dyrene sine på denne måten.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=138489

Jeg er helt enig - men ikke glem at denne kvinnen var i sterk mental ubalanse, noe som betyr at hun ikke evner å tenke rasjonelt. "Gale" mennesker vet ikke selv at de er "gale" (er jo nettopp det som gjør de så "gale"). Prøver selvfølgelig ikke å rettferdiggjøre det som har skjedd - det er jo en tragedie! Prøver bare å si at denne kvinnen neppe med viten og vilje påførte de stakkars dyrene disse lidelsene. "Normale" mennesker som opptrer slik, derimot, burde sperres inne! (I den grad det er mulig å være "normal" om man gjør slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...