Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne fratatt 25 hunder


Fillerya

Recommended Posts

Bak veldig mange av dyretragediene, ligger det store personlige tragedier. De færreste ønsker å vanskjøtte dyrene sine, de blir uskyldig lidende fordi nettverket rundt eieren svikter fullstendig.

Det er veldig merkelig at noen kan eie så mange hunder, og ikke klare å ta seg av de på en skikkelig måte, uten at noen reagerer før det har gått så langt som det har gjort i denne saken. Dette er tross alt ikke resultatet av bare en uke med for dårlig stell.

Hvor er familie? Venner? Naboer? Og det offentlige?

Her er det svikt i ganske mange ledd etter min mening. Både venner, familie og naboer som faktisk ikke bryr seg så veldig akkurat, til det offentlige til å gripe alt for seint inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samma her hvem kan behandle sine hunder på den måten? eg hadde fått skikelig dårlig samvitighet!

Hvem sier hun ikke har dårlig samvittighet? Antakelig har hun vært totalt ute av stand til å ta fatt i noe grunnet psykisk sykdom.

Som Nirm sier, her er det mange ledd som har sviktet på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at damen er/har vært psykisk syk. Som tidligere nevnt, er det desverre ofte sånn at "samlere" er psykisk syke...

Sier ikke at man MÅ være syk om man har 25 hunder og div. andre dyr, men i dette tilfellet er det sånn.

Har man en alvorlig depresjon, er det ikke sånn at man klarer å "ta seg sammen".

Synes synd på hundene og de andre dyra og blir trist over at folk kan ha et så dårlig nettverk at dette kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faktisk mulig at en person alene kan ta være på 25 hunder, 2 hester og en katt selv? At det er lov for en person å ha alle disse dyrene alene? Da sier det jo på en måte at det ikke kan gå bra.. Herregud, det bør jo være en lov som sier at en ikke kan ha ansvaret for så mange dyr alene :-o

Stakkars dyrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! :)

Må si meg enig med de som påpeker at her er det ikke bare dyrene som lider.Tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etter noe sånt og du skal ikke se bort i fra at damen er oppriktig glad i dyr.At man ikke klarer å ta vare på de betyr ikke at man ikke er glad i de..Her er det mange ting som har sviktet ja...veldig mange.

Forøvrig må jeg innrømme at loke sannsynligvis ville sett ut som den hunden på bildet hvis jeg barberte han.Han spiser ikke skikkelig og legger ikke på seg slik jeg ønsker (tror han har litt anorexia for tiden..).Men han blir tatt godt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mm..

Når jeg leste om dette for nesten ett år siden nå.. va en større sak om det, akkurat når det skjedde. Så skrev de at den hårløse hunden på bildet var en shæfer :D

schæfer`?????? :D :-o :-o

du tuller nå håper jeg?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker saken i fjor.

Dette er ikke annet enn en personlig tragedie for både eiere og dyr.

Det er vel overhodet ikke tvil om at eieren er VEDLIG SYK.

Burde være nok å se på bilde av den hunden, SAMT hvordan leiligheten ser ut.

Jeg skal absolutt ikke forsvare vannskjøtsel av dyr, men når hun var så syk som hun faktisk var når dette ble oppdaget, klarte hun overhodet ikke å passe på seg selv, og da langt mindre en haug med dyr.

Har man skikkelige depresjoner/psykiske lidelser, så er det ikke bare å "ta seg sammen" som noe skrev over. Da er det bare behandling som hjelper.

Synes å huske at kvinnen ble lagt rett inn på sykehus etter dette.

Hun skulle vært under behandling for lenge - lenge siden, men klart... Om hun ikke har vært i "systemt" før, er det ingen til å plukke opp slike tilfeller.

Ser at ingen har komentert det som står seinere i stykket. Nemlig at den enen hunden ble bitt ihjel etter at mattilsynet & co. var og hentet hundene...

Skulle jo tro at dyrene hadde opplvevd nok i sitt liv, om ikke slikt skulle skje dem ETTER at de "liksom er blitt reddet"...

Kanskje en vekker for oss alle dette?

Det er stor forskjell på å bry seg om og bry seg med.

Mulig at hun bor langt unna folk, men man ser jo litt den tendensen at folk har mer enn nok med seg selv, og vil ikke blandes opp i noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid tragisk når folk utvikler en psykisk lidelse og blir ute av stand til å leve et normalt liv og ta vare på seg selv.

Dette blir enda mer tragisk hvis det tilfeldigvis har seg sånn at denne personen har dyr å ta seg av. Hun gjorde nok ikke dette av ondskap eller vond vilje, men saken blir selvfølgelig mye mer tragisk på grunn av de uheldige sammenfallende omstendighetene som dessverre førte til at uskyldige dyr måtte lide for det.

Blir trist og lei meg for dyrene som har lidd og for kvinnen som må lide for det hun har gjort senere i livet når hun kanskje blir frisk igjen.

Tror jeg hadde hatt problemer med å leve med noe sånt uansett hvor syk jeg var "i gjerningsøyeblikket"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge verdens ledende ekspert på slike dyresamlere, så er deres tilstand heller beslektet med tvangslidelser enn andre ting.

http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/abthoard.htm#A1

(her er databasen om dyresamling som det anerkjente Tufts-veterinæruniversitetet har laget)

Slike folk samler hauger og spann av dyr, har et fullstendig ekstremt dyrehold, de kan vasse i halvdøde eller døde dyr og likevel hevde at "bare jeg kan passe på disse dyrene" og "bare hos meg har de det godt". Derfor vil de for enhver pris motsette seg omplassering.

http://www.metroactive.com/papers/metro/07...imals-9627.html (les mer her, er på engelsk)

Tilfeldighetene vil om de har et "godt" dyrehold eller et dårlig, altså hvor dyr vanrøktes - økonomi, bosted etc.

De er i en annen kategori enn for eksempel gårdbrukere som får en depresjon, og som blir ute av stand til å følge opp husdyrbesetningen sin - slik at dyrne sulter ihjel i bås eller binge.

Begge deler er dyremishandling. Men en depresjon kan være forbigående, og dyremishandlingen skjer som følge av en sykdom.

Mens en tvangslidelse, vel, den som lider av den må hjelpes til å innrømme problemet sitt, få behandling. Og samtidig også nektes muligheten for mer dyrehold, fordi de antagelig bare vil gjenta greia: Her er dyresamlingen og den manglende selvkontrollen hovedproblemet. De vil ifølge ekspertene også BENEKTE vanskjøtselen, slik det virker som om kvinnen gjør - og prøve å skylde på andre...

Det ENESTE som vil hjelpe, er en form for nasjonal database der alle som får både dommer og OGSÅ anmeldelser for vanskjøtsel, dyremishandling el.l. blir lagt inn - og at man følger opp med en varslingsmelding til de lokale offentlige etater (sosialkontor/dyrevernsnemnd etc) dersom de flytter til en ny kommune.

For det er det slike som henne gjør: De mister alle dyrene et sted slik det skjedde her, og drar rett videre til et nytt sted og skaffer seg like mange nye - uten at noen vet om det, fordi ingen underrettes.

Hvem som står som eier av dyrene spiller ingen rolle, etterrettelig blir det heller ikke fordi det ikke er registreringsplikt på blandingshunder. Så lenge det ikke er noe allment hundeeierregister, som alle hunder og eiere må være registrert i, så får offentlige dyrevernmyndigheter ta stilling til dyrene i HUSHOLDET/som bor i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Synes det er utrolig synd at noen mennesker behandler dyrene sine på denne måten.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=138489

Jeg er helt enig - men ikke glem at denne kvinnen var i sterk mental ubalanse, noe som betyr at hun ikke evner å tenke rasjonelt. "Gale" mennesker vet ikke selv at de er "gale" (er jo nettopp det som gjør de så "gale"). Prøver selvfølgelig ikke å rettferdiggjøre det som har skjedd - det er jo en tragedie! Prøver bare å si at denne kvinnen neppe med viten og vilje påførte de stakkars dyrene disse lidelsene. "Normale" mennesker som opptrer slik, derimot, burde sperres inne! (I den grad det er mulig å være "normal" om man gjør slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...