Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne fratatt 25 hunder


Fillerya

Recommended Posts

Bak veldig mange av dyretragediene, ligger det store personlige tragedier. De færreste ønsker å vanskjøtte dyrene sine, de blir uskyldig lidende fordi nettverket rundt eieren svikter fullstendig.

Det er veldig merkelig at noen kan eie så mange hunder, og ikke klare å ta seg av de på en skikkelig måte, uten at noen reagerer før det har gått så langt som det har gjort i denne saken. Dette er tross alt ikke resultatet av bare en uke med for dårlig stell.

Hvor er familie? Venner? Naboer? Og det offentlige?

Her er det svikt i ganske mange ledd etter min mening. Både venner, familie og naboer som faktisk ikke bryr seg så veldig akkurat, til det offentlige til å gripe alt for seint inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samma her hvem kan behandle sine hunder på den måten? eg hadde fått skikelig dårlig samvitighet!

Hvem sier hun ikke har dårlig samvittighet? Antakelig har hun vært totalt ute av stand til å ta fatt i noe grunnet psykisk sykdom.

Som Nirm sier, her er det mange ledd som har sviktet på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at damen er/har vært psykisk syk. Som tidligere nevnt, er det desverre ofte sånn at "samlere" er psykisk syke...

Sier ikke at man MÅ være syk om man har 25 hunder og div. andre dyr, men i dette tilfellet er det sånn.

Har man en alvorlig depresjon, er det ikke sånn at man klarer å "ta seg sammen".

Synes synd på hundene og de andre dyra og blir trist over at folk kan ha et så dårlig nettverk at dette kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faktisk mulig at en person alene kan ta være på 25 hunder, 2 hester og en katt selv? At det er lov for en person å ha alle disse dyrene alene? Da sier det jo på en måte at det ikke kan gå bra.. Herregud, det bør jo være en lov som sier at en ikke kan ha ansvaret for så mange dyr alene :-o

Stakkars dyrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! :)

Må si meg enig med de som påpeker at her er det ikke bare dyrene som lider.Tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etter noe sånt og du skal ikke se bort i fra at damen er oppriktig glad i dyr.At man ikke klarer å ta vare på de betyr ikke at man ikke er glad i de..Her er det mange ting som har sviktet ja...veldig mange.

Forøvrig må jeg innrømme at loke sannsynligvis ville sett ut som den hunden på bildet hvis jeg barberte han.Han spiser ikke skikkelig og legger ikke på seg slik jeg ønsker (tror han har litt anorexia for tiden..).Men han blir tatt godt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mm..

Når jeg leste om dette for nesten ett år siden nå.. va en større sak om det, akkurat når det skjedde. Så skrev de at den hårløse hunden på bildet var en shæfer :D

schæfer`?????? :D :-o :-o

du tuller nå håper jeg?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker saken i fjor.

Dette er ikke annet enn en personlig tragedie for både eiere og dyr.

Det er vel overhodet ikke tvil om at eieren er VEDLIG SYK.

Burde være nok å se på bilde av den hunden, SAMT hvordan leiligheten ser ut.

Jeg skal absolutt ikke forsvare vannskjøtsel av dyr, men når hun var så syk som hun faktisk var når dette ble oppdaget, klarte hun overhodet ikke å passe på seg selv, og da langt mindre en haug med dyr.

Har man skikkelige depresjoner/psykiske lidelser, så er det ikke bare å "ta seg sammen" som noe skrev over. Da er det bare behandling som hjelper.

Synes å huske at kvinnen ble lagt rett inn på sykehus etter dette.

Hun skulle vært under behandling for lenge - lenge siden, men klart... Om hun ikke har vært i "systemt" før, er det ingen til å plukke opp slike tilfeller.

Ser at ingen har komentert det som står seinere i stykket. Nemlig at den enen hunden ble bitt ihjel etter at mattilsynet & co. var og hentet hundene...

Skulle jo tro at dyrene hadde opplvevd nok i sitt liv, om ikke slikt skulle skje dem ETTER at de "liksom er blitt reddet"...

Kanskje en vekker for oss alle dette?

Det er stor forskjell på å bry seg om og bry seg med.

Mulig at hun bor langt unna folk, men man ser jo litt den tendensen at folk har mer enn nok med seg selv, og vil ikke blandes opp i noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid tragisk når folk utvikler en psykisk lidelse og blir ute av stand til å leve et normalt liv og ta vare på seg selv.

Dette blir enda mer tragisk hvis det tilfeldigvis har seg sånn at denne personen har dyr å ta seg av. Hun gjorde nok ikke dette av ondskap eller vond vilje, men saken blir selvfølgelig mye mer tragisk på grunn av de uheldige sammenfallende omstendighetene som dessverre førte til at uskyldige dyr måtte lide for det.

Blir trist og lei meg for dyrene som har lidd og for kvinnen som må lide for det hun har gjort senere i livet når hun kanskje blir frisk igjen.

Tror jeg hadde hatt problemer med å leve med noe sånt uansett hvor syk jeg var "i gjerningsøyeblikket"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge verdens ledende ekspert på slike dyresamlere, så er deres tilstand heller beslektet med tvangslidelser enn andre ting.

http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/abthoard.htm#A1

(her er databasen om dyresamling som det anerkjente Tufts-veterinæruniversitetet har laget)

Slike folk samler hauger og spann av dyr, har et fullstendig ekstremt dyrehold, de kan vasse i halvdøde eller døde dyr og likevel hevde at "bare jeg kan passe på disse dyrene" og "bare hos meg har de det godt". Derfor vil de for enhver pris motsette seg omplassering.

http://www.metroactive.com/papers/metro/07...imals-9627.html (les mer her, er på engelsk)

Tilfeldighetene vil om de har et "godt" dyrehold eller et dårlig, altså hvor dyr vanrøktes - økonomi, bosted etc.

De er i en annen kategori enn for eksempel gårdbrukere som får en depresjon, og som blir ute av stand til å følge opp husdyrbesetningen sin - slik at dyrne sulter ihjel i bås eller binge.

Begge deler er dyremishandling. Men en depresjon kan være forbigående, og dyremishandlingen skjer som følge av en sykdom.

Mens en tvangslidelse, vel, den som lider av den må hjelpes til å innrømme problemet sitt, få behandling. Og samtidig også nektes muligheten for mer dyrehold, fordi de antagelig bare vil gjenta greia: Her er dyresamlingen og den manglende selvkontrollen hovedproblemet. De vil ifølge ekspertene også BENEKTE vanskjøtselen, slik det virker som om kvinnen gjør - og prøve å skylde på andre...

Det ENESTE som vil hjelpe, er en form for nasjonal database der alle som får både dommer og OGSÅ anmeldelser for vanskjøtsel, dyremishandling el.l. blir lagt inn - og at man følger opp med en varslingsmelding til de lokale offentlige etater (sosialkontor/dyrevernsnemnd etc) dersom de flytter til en ny kommune.

For det er det slike som henne gjør: De mister alle dyrene et sted slik det skjedde her, og drar rett videre til et nytt sted og skaffer seg like mange nye - uten at noen vet om det, fordi ingen underrettes.

Hvem som står som eier av dyrene spiller ingen rolle, etterrettelig blir det heller ikke fordi det ikke er registreringsplikt på blandingshunder. Så lenge det ikke er noe allment hundeeierregister, som alle hunder og eiere må være registrert i, så får offentlige dyrevernmyndigheter ta stilling til dyrene i HUSHOLDET/som bor i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Synes det er utrolig synd at noen mennesker behandler dyrene sine på denne måten.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=138489

Jeg er helt enig - men ikke glem at denne kvinnen var i sterk mental ubalanse, noe som betyr at hun ikke evner å tenke rasjonelt. "Gale" mennesker vet ikke selv at de er "gale" (er jo nettopp det som gjør de så "gale"). Prøver selvfølgelig ikke å rettferdiggjøre det som har skjedd - det er jo en tragedie! Prøver bare å si at denne kvinnen neppe med viten og vilje påførte de stakkars dyrene disse lidelsene. "Normale" mennesker som opptrer slik, derimot, burde sperres inne! (I den grad det er mulig å være "normal" om man gjør slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...