Gå til innhold
Hundesonen.no

Riing på andre hunder.


Yakine

Recommended Posts

Vel, lillegutt holder på å skal prøve seg. Ikke på oss mennesker, men hunder.

Så er det dette da, hvor mye skal han få lov til å ri på andre hunder? Vi har jo tenkt kanskje å bruke han i avl dersom alt er som det skal, og hvis vi nekter han å ri, så vil han ikke "bestige" tispa når han engang skal pare?? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke skal kanskje brukes i avl,men han får ikke lov å ri på andre hunder!Jeg lemper han av og kommer med noen lite klikkerske lyder.Det er rett og slett uhøflig å ri på andre hunder.Er det ei tispe som sier klart i fra så lar jeg henne si i fra selv en gang(de gjør det stort sett før jeg reagerer)respekterer han ikke det,eller tispa lar han holde på så går jeg inn med en bestemt tone.Rir han på hannhunder så stopper jeg han før han har begynnt.Det er i hvertfall ikke lov.Uansett grunn så lar jeg aldri hunder ri på hverken mennesker eller hunder.Men det betyr ikke dermed at jeg korrigerer de for det.Jeg bare avbryter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D  

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Nå har det seg sånn da at han er 4 og en halv mnd, så han begynner å komme så vidt i puberteten. Så tror nok det er hormoner som raser.

Han viser ingen andre tegn på å være dominant.

Men nå har jeg sagt det overfor her at jeg nekter han det. Uansett. Lurte bare på om jeg gjorde det rett med tanke på mulig avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Eh..javel?Så min hund er bare dominant når han er stresset?

Skal gi deg rett i en ting:jeg tror aldri han kommer til å ri på en eldre tydelig hannhund som han har stor respekt for.

Men allikevel,min hund rir pga hormoner og stress :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er flokkdyr, og det er ganske naturlig for selv unge hvalper å prøve seg frem - "hva oppnår jeg ved dette" - gjennom blant annet riing.

Det er på én måte et forsøk på dominans, at den prøver å oppnå noe i forhold til en annen valp/hund - men det er... tja, si... ikke nødvendigvis noen dominant hund. Skjønner?

De er bare genetisk programmert til å finne sin plass som flokkdyr, og det arter seg på ulikt vis ut fra individ til individ. En hund som er litt hyper, kan kanskje da ty til dette når ting blir for mye? Mens andre kanskje gjør det med mer konkrete mål :-)

Men UANSETT så er det liten vits i å la dem drive på slik, enten det er hvalper eller unge hunder - som gjør det på hunder av samme kjønn eller på andre hunder. Det blir en "vane", som senere - når de er gamle nok til å tas alvorlig - kan føre til slåsskamp.

Belgerpias gamle råd om ikke å la unge hanner få "prøve seg" på jevnaldrende hele tiden, stoppe dem - enten ved å ha dem i bånd eller holde dem unna - har vist seg å være gull verdt for minsten her, som er blitt en staut voksen kar. Meeeeget interessert i å hevde seg, og meeeeget interessert i damer - men riing eller å legge hodet på nakken til andre er ikke lov, da kalles han inn på flekken.

Blir han for intens på andre hunder UANSETT, så er det tilbake til oss to andre i "flokken" hans - det sørger jeg eller den eldste hunden her for! Dermed er han blitt en ivrig hilser, som nå sjøl snur og kommer tilbake til oss - "sånn er det" hos oss, og det er nå blitt indoktrinert grundig.

Dermed er han en dannet herremann overfor damer, som er lett å stoppe - og som ikke går bananas i løpetidsperioder heller; kun når tispene står blir det for mye (men han går rett hjem og spiser og sovner likevel). Og i forhold til hannhunder er han veldig styrbar, han får ikke lov å krangle. Siden han hverken ble "tatt" av andre hanner, eller fikk lov til å krangle og herje med jevnbyrdige sjøl i de to første årene av sitt liv, har han ikke erfart at han "må" slåss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner hva du snakker om for å si det sånn - min "nye" valp er omtrent på alder med din - og fra dag en har riing vært ett tema hos den unge herremannen.

Nå har jeg jo hatt hund en del år og også belger, men det er første gangen jeg har en valp som denne.

At valper rir er jo ikke uvanlig i seg selv - det har vi sett før her, men det har gitt seg når gamlehannen har sagt pent at dette er uakseptabelt - skjerp deg.........

Rett nok så har Beta funnet ut at det ikke er så lurt å kjøre den taktikken på gamlehannen og haremet hans så med våre hunder er dette nå ikke ett problem, men han er faktisk ikke morsom sammen med andre.

.......min valp stresser ikke - så det er ikke stress som fører til riingen - genetisk sett burde det heller ikke være dominans - men det er mulig at han allikevel er det........

Jeg har alltid vært bevisst på hvilke typer hunder jeg lar komme inn i heimen her (veldig få får komme inn til mine hunder utenfra), men vi har ett vennepar med beardedcollie - en fire år gammel hanne som går godt med det meste, og som til og med gamlehannen ønsker velkommen i heimen. Altså en veloppdragen trygg gutt...............

Vår lille valp ser det ikke på den måten, han har nå funnet ut at han får pryl (av hunden) om han forsøker å ri, men han forsøker å legge hodet over skuldrene hans, og han henter konstant favorittleken sin og spankulerer foran nesa hans med halen rett i være (ren provokasjon i mine øyne) - om beardisen forsøker å korrigere han så svarer han og viker ikke ..................

Hva gjør jeg så med situasjonen?

Vel - jeg synes det er forferdelig deilig å ha hannhunder som gamlefar (og andre vi har hatt og tidvis har i pensjon) og mine ønsker for yngstemann er jo det samme - at han skal bli en veloppdragen, høflig gutt som kan oppføre seg.

Så istedet for nå å la hundene "ta" han for utidig oppførsel - så fjerner jeg han fra disse situasjonene FØR han får satt igang - ser jeg at han har tenkt til å begynne med drital oppførsel så blir han tatt vekk og satt i buret sitt mens vi har besøk. Jeg hverken kjefter eller smeller, jeg løfter han bare rolig vekk og fjerner han fra settingen. På den måten håper jeg å signalisere at dette er ikke akseptabelt og jeg finner meg ikke i det.

Så - var jeg deg så ville jeg nok ikke kjefta og korrigert, jeg ville tatt han ut av situasjonen når jeg så tendensen. I utgangspunktet ville jeg ikke oppsøkt situasjoner som jeg visste at han kom til å agere i.

Nå har valper behov for omgang med andre hunder - men jeg ville nok valgt hans omgangsvenner med omhu - eldre tisper som du VET ikke tolerer tull og fantere og voksne stabile hanner med samme filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi hadde to hannhunder(verdensbeste venner)ilag i en hundegård.Og de ridde på hverandre hver sin dag.Det var helt sykt å se på.Det nyttet ikke å ta de bort fra hverandre,når vi snudde ryggen til så var det på hverandre igjen.De gjorde dette aldri på mennesker,men folkene som kom og gikk reagerte veldig på dette og syntes det var veldig morro.Vi tenkte jo at dett bare vr for å vise hvem som var sjefen,men siden dette foregikk i flere år så så vi bare på det som tidsfordriv og det var ingenting vi kunee gjøre for å kvitte oss med ete problemet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...