Gå til innhold
Hundesonen.no

Riing på andre hunder.


Yakine

Recommended Posts

Skrevet

Vel, lillegutt holder på å skal prøve seg. Ikke på oss mennesker, men hunder.

Så er det dette da, hvor mye skal han få lov til å ri på andre hunder? Vi har jo tenkt kanskje å bruke han i avl dersom alt er som det skal, og hvis vi nekter han å ri, så vil han ikke "bestige" tispa når han engang skal pare?? :?

Skrevet

Loke skal kanskje brukes i avl,men han får ikke lov å ri på andre hunder!Jeg lemper han av og kommer med noen lite klikkerske lyder.Det er rett og slett uhøflig å ri på andre hunder.Er det ei tispe som sier klart i fra så lar jeg henne si i fra selv en gang(de gjør det stort sett før jeg reagerer)respekterer han ikke det,eller tispa lar han holde på så går jeg inn med en bestemt tone.Rir han på hannhunder så stopper jeg han før han har begynnt.Det er i hvertfall ikke lov.Uansett grunn så lar jeg aldri hunder ri på hverken mennesker eller hunder.Men det betyr ikke dermed at jeg korrigerer de for det.Jeg bare avbryter det.

Skrevet

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Skrevet
At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D  

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Nå har det seg sånn da at han er 4 og en halv mnd, så han begynner å komme så vidt i puberteten. Så tror nok det er hormoner som raser.

Han viser ingen andre tegn på å være dominant.

Men nå har jeg sagt det overfor her at jeg nekter han det. Uansett. Lurte bare på om jeg gjorde det rett med tanke på mulig avl.

Skrevet

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Skrevet
Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Eh..javel?Så min hund er bare dominant når han er stresset?

Skal gi deg rett i en ting:jeg tror aldri han kommer til å ri på en eldre tydelig hannhund som han har stor respekt for.

Men allikevel,min hund rir pga hormoner og stress :wink:

Skrevet

Hvis du sier det så...

Hallo, jeg kom bare med en relevant opplysning og ikke ment som noe beskrivning eller kritikk av hunden i det hele tatt :D Enhver kjenner sin hund best:-)

Skrevet

Hunder er flokkdyr, og det er ganske naturlig for selv unge hvalper å prøve seg frem - "hva oppnår jeg ved dette" - gjennom blant annet riing.

Det er på én måte et forsøk på dominans, at den prøver å oppnå noe i forhold til en annen valp/hund - men det er... tja, si... ikke nødvendigvis noen dominant hund. Skjønner?

De er bare genetisk programmert til å finne sin plass som flokkdyr, og det arter seg på ulikt vis ut fra individ til individ. En hund som er litt hyper, kan kanskje da ty til dette når ting blir for mye? Mens andre kanskje gjør det med mer konkrete mål :-)

Men UANSETT så er det liten vits i å la dem drive på slik, enten det er hvalper eller unge hunder - som gjør det på hunder av samme kjønn eller på andre hunder. Det blir en "vane", som senere - når de er gamle nok til å tas alvorlig - kan føre til slåsskamp.

Belgerpias gamle råd om ikke å la unge hanner få "prøve seg" på jevnaldrende hele tiden, stoppe dem - enten ved å ha dem i bånd eller holde dem unna - har vist seg å være gull verdt for minsten her, som er blitt en staut voksen kar. Meeeeget interessert i å hevde seg, og meeeeget interessert i damer - men riing eller å legge hodet på nakken til andre er ikke lov, da kalles han inn på flekken.

Blir han for intens på andre hunder UANSETT, så er det tilbake til oss to andre i "flokken" hans - det sørger jeg eller den eldste hunden her for! Dermed er han blitt en ivrig hilser, som nå sjøl snur og kommer tilbake til oss - "sånn er det" hos oss, og det er nå blitt indoktrinert grundig.

Dermed er han en dannet herremann overfor damer, som er lett å stoppe - og som ikke går bananas i løpetidsperioder heller; kun når tispene står blir det for mye (men han går rett hjem og spiser og sovner likevel). Og i forhold til hannhunder er han veldig styrbar, han får ikke lov å krangle. Siden han hverken ble "tatt" av andre hanner, eller fikk lov til å krangle og herje med jevnbyrdige sjøl i de to første årene av sitt liv, har han ikke erfart at han "må" slåss...

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg skjønner hva du snakker om for å si det sånn - min "nye" valp er omtrent på alder med din - og fra dag en har riing vært ett tema hos den unge herremannen.

Nå har jeg jo hatt hund en del år og også belger, men det er første gangen jeg har en valp som denne.

At valper rir er jo ikke uvanlig i seg selv - det har vi sett før her, men det har gitt seg når gamlehannen har sagt pent at dette er uakseptabelt - skjerp deg.........

Rett nok så har Beta funnet ut at det ikke er så lurt å kjøre den taktikken på gamlehannen og haremet hans så med våre hunder er dette nå ikke ett problem, men han er faktisk ikke morsom sammen med andre.

.......min valp stresser ikke - så det er ikke stress som fører til riingen - genetisk sett burde det heller ikke være dominans - men det er mulig at han allikevel er det........

Jeg har alltid vært bevisst på hvilke typer hunder jeg lar komme inn i heimen her (veldig få får komme inn til mine hunder utenfra), men vi har ett vennepar med beardedcollie - en fire år gammel hanne som går godt med det meste, og som til og med gamlehannen ønsker velkommen i heimen. Altså en veloppdragen trygg gutt...............

Vår lille valp ser det ikke på den måten, han har nå funnet ut at han får pryl (av hunden) om han forsøker å ri, men han forsøker å legge hodet over skuldrene hans, og han henter konstant favorittleken sin og spankulerer foran nesa hans med halen rett i være (ren provokasjon i mine øyne) - om beardisen forsøker å korrigere han så svarer han og viker ikke ..................

Hva gjør jeg så med situasjonen?

Vel - jeg synes det er forferdelig deilig å ha hannhunder som gamlefar (og andre vi har hatt og tidvis har i pensjon) og mine ønsker for yngstemann er jo det samme - at han skal bli en veloppdragen, høflig gutt som kan oppføre seg.

Så istedet for nå å la hundene "ta" han for utidig oppførsel - så fjerner jeg han fra disse situasjonene FØR han får satt igang - ser jeg at han har tenkt til å begynne med drital oppførsel så blir han tatt vekk og satt i buret sitt mens vi har besøk. Jeg hverken kjefter eller smeller, jeg løfter han bare rolig vekk og fjerner han fra settingen. På den måten håper jeg å signalisere at dette er ikke akseptabelt og jeg finner meg ikke i det.

Så - var jeg deg så ville jeg nok ikke kjefta og korrigert, jeg ville tatt han ut av situasjonen når jeg så tendensen. I utgangspunktet ville jeg ikke oppsøkt situasjoner som jeg visste at han kom til å agere i.

Nå har valper behov for omgang med andre hunder - men jeg ville nok valgt hans omgangsvenner med omhu - eldre tisper som du VET ikke tolerer tull og fantere og voksne stabile hanner med samme filosofi.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi hadde to hannhunder(verdensbeste venner)ilag i en hundegård.Og de ridde på hverandre hver sin dag.Det var helt sykt å se på.Det nyttet ikke å ta de bort fra hverandre,når vi snudde ryggen til så var det på hverandre igjen.De gjorde dette aldri på mennesker,men folkene som kom og gikk reagerte veldig på dette og syntes det var veldig morro.Vi tenkte jo at dett bare vr for å vise hvem som var sjefen,men siden dette foregikk i flere år så så vi bare på det som tidsfordriv og det var ingenting vi kunee gjøre for å kvitte oss med ete problemet. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...