Gå til innhold
Hundesonen.no

Riing på andre hunder.


Yakine

Recommended Posts

Vel, lillegutt holder på å skal prøve seg. Ikke på oss mennesker, men hunder.

Så er det dette da, hvor mye skal han få lov til å ri på andre hunder? Vi har jo tenkt kanskje å bruke han i avl dersom alt er som det skal, og hvis vi nekter han å ri, så vil han ikke "bestige" tispa når han engang skal pare?? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke skal kanskje brukes i avl,men han får ikke lov å ri på andre hunder!Jeg lemper han av og kommer med noen lite klikkerske lyder.Det er rett og slett uhøflig å ri på andre hunder.Er det ei tispe som sier klart i fra så lar jeg henne si i fra selv en gang(de gjør det stort sett før jeg reagerer)respekterer han ikke det,eller tispa lar han holde på så går jeg inn med en bestemt tone.Rir han på hannhunder så stopper jeg han før han har begynnt.Det er i hvertfall ikke lov.Uansett grunn så lar jeg aldri hunder ri på hverken mennesker eller hunder.Men det betyr ikke dermed at jeg korrigerer de for det.Jeg bare avbryter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D  

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Nå har det seg sånn da at han er 4 og en halv mnd, så han begynner å komme så vidt i puberteten. Så tror nok det er hormoner som raser.

Han viser ingen andre tegn på å være dominant.

Men nå har jeg sagt det overfor her at jeg nekter han det. Uansett. Lurte bare på om jeg gjorde det rett med tanke på mulig avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Eh..javel?Så min hund er bare dominant når han er stresset?

Skal gi deg rett i en ting:jeg tror aldri han kommer til å ri på en eldre tydelig hannhund som han har stor respekt for.

Men allikevel,min hund rir pga hormoner og stress :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er flokkdyr, og det er ganske naturlig for selv unge hvalper å prøve seg frem - "hva oppnår jeg ved dette" - gjennom blant annet riing.

Det er på én måte et forsøk på dominans, at den prøver å oppnå noe i forhold til en annen valp/hund - men det er... tja, si... ikke nødvendigvis noen dominant hund. Skjønner?

De er bare genetisk programmert til å finne sin plass som flokkdyr, og det arter seg på ulikt vis ut fra individ til individ. En hund som er litt hyper, kan kanskje da ty til dette når ting blir for mye? Mens andre kanskje gjør det med mer konkrete mål :-)

Men UANSETT så er det liten vits i å la dem drive på slik, enten det er hvalper eller unge hunder - som gjør det på hunder av samme kjønn eller på andre hunder. Det blir en "vane", som senere - når de er gamle nok til å tas alvorlig - kan føre til slåsskamp.

Belgerpias gamle råd om ikke å la unge hanner få "prøve seg" på jevnaldrende hele tiden, stoppe dem - enten ved å ha dem i bånd eller holde dem unna - har vist seg å være gull verdt for minsten her, som er blitt en staut voksen kar. Meeeeget interessert i å hevde seg, og meeeeget interessert i damer - men riing eller å legge hodet på nakken til andre er ikke lov, da kalles han inn på flekken.

Blir han for intens på andre hunder UANSETT, så er det tilbake til oss to andre i "flokken" hans - det sørger jeg eller den eldste hunden her for! Dermed er han blitt en ivrig hilser, som nå sjøl snur og kommer tilbake til oss - "sånn er det" hos oss, og det er nå blitt indoktrinert grundig.

Dermed er han en dannet herremann overfor damer, som er lett å stoppe - og som ikke går bananas i løpetidsperioder heller; kun når tispene står blir det for mye (men han går rett hjem og spiser og sovner likevel). Og i forhold til hannhunder er han veldig styrbar, han får ikke lov å krangle. Siden han hverken ble "tatt" av andre hanner, eller fikk lov til å krangle og herje med jevnbyrdige sjøl i de to første årene av sitt liv, har han ikke erfart at han "må" slåss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner hva du snakker om for å si det sånn - min "nye" valp er omtrent på alder med din - og fra dag en har riing vært ett tema hos den unge herremannen.

Nå har jeg jo hatt hund en del år og også belger, men det er første gangen jeg har en valp som denne.

At valper rir er jo ikke uvanlig i seg selv - det har vi sett før her, men det har gitt seg når gamlehannen har sagt pent at dette er uakseptabelt - skjerp deg.........

Rett nok så har Beta funnet ut at det ikke er så lurt å kjøre den taktikken på gamlehannen og haremet hans så med våre hunder er dette nå ikke ett problem, men han er faktisk ikke morsom sammen med andre.

.......min valp stresser ikke - så det er ikke stress som fører til riingen - genetisk sett burde det heller ikke være dominans - men det er mulig at han allikevel er det........

Jeg har alltid vært bevisst på hvilke typer hunder jeg lar komme inn i heimen her (veldig få får komme inn til mine hunder utenfra), men vi har ett vennepar med beardedcollie - en fire år gammel hanne som går godt med det meste, og som til og med gamlehannen ønsker velkommen i heimen. Altså en veloppdragen trygg gutt...............

Vår lille valp ser det ikke på den måten, han har nå funnet ut at han får pryl (av hunden) om han forsøker å ri, men han forsøker å legge hodet over skuldrene hans, og han henter konstant favorittleken sin og spankulerer foran nesa hans med halen rett i være (ren provokasjon i mine øyne) - om beardisen forsøker å korrigere han så svarer han og viker ikke ..................

Hva gjør jeg så med situasjonen?

Vel - jeg synes det er forferdelig deilig å ha hannhunder som gamlefar (og andre vi har hatt og tidvis har i pensjon) og mine ønsker for yngstemann er jo det samme - at han skal bli en veloppdragen, høflig gutt som kan oppføre seg.

Så istedet for nå å la hundene "ta" han for utidig oppførsel - så fjerner jeg han fra disse situasjonene FØR han får satt igang - ser jeg at han har tenkt til å begynne med drital oppførsel så blir han tatt vekk og satt i buret sitt mens vi har besøk. Jeg hverken kjefter eller smeller, jeg løfter han bare rolig vekk og fjerner han fra settingen. På den måten håper jeg å signalisere at dette er ikke akseptabelt og jeg finner meg ikke i det.

Så - var jeg deg så ville jeg nok ikke kjefta og korrigert, jeg ville tatt han ut av situasjonen når jeg så tendensen. I utgangspunktet ville jeg ikke oppsøkt situasjoner som jeg visste at han kom til å agere i.

Nå har valper behov for omgang med andre hunder - men jeg ville nok valgt hans omgangsvenner med omhu - eldre tisper som du VET ikke tolerer tull og fantere og voksne stabile hanner med samme filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi hadde to hannhunder(verdensbeste venner)ilag i en hundegård.Og de ridde på hverandre hver sin dag.Det var helt sykt å se på.Det nyttet ikke å ta de bort fra hverandre,når vi snudde ryggen til så var det på hverandre igjen.De gjorde dette aldri på mennesker,men folkene som kom og gikk reagerte veldig på dette og syntes det var veldig morro.Vi tenkte jo at dett bare vr for å vise hvem som var sjefen,men siden dette foregikk i flere år så så vi bare på det som tidsfordriv og det var ingenting vi kunee gjøre for å kvitte oss med ete problemet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...